Dere som har avsluttet psykolog/psykiater hjelp

[AnonymBruker]

Hvordan kjentes det ut når du forstod at du ikke trengte hjelp mer?

Hvordan har det gått med deg i ettertid? Var det rett avgjørelse å avslutte?

 

 

Anonymkode: f9180...6b1

[AnonymBruker]

Det har hendt bare en gang at jeg avsluttet fordi jeg følte selv at jeg ikke trengte hjelp. Eller det blir vel litt mer rett å si at jeg ønsket å forsøke å klare meg alene fremfor det at jeg faktisk reelt sett tenkte jeg ikke trengte hjelp da. Også er det en håndfull ganger jeg også har avsluttet ut av redsel fordi jeg følte at behandler kom for nær, ble for godt kjent med meg osv. Men sistnevnte er vel ikke så relevant for deg så jeg kan jo la være å skrive noe om det da. 

Da jeg avsluttet fordi jeg selv mente jeg ønsket å forsøke å klare meg uten hjelp mer så angret jeg litt først fordi jeg tenkte "hva om jeg har tatt feil" og "hva om jeg akutt trenger snakke med noen?" og slike ting. Men jeg klarte meg faktisk ett halvt år helt uten hjelp fra psykiatrien og det merket jeg at jeg faktisk trengte å oppleve. Altså, det å stå helt på egne bein og være helt ansvarlig for meg selv. Så klart, jeg hadde jo en fastlege jeg kunne gå til hvis det virkelig ble krise, men jeg hadde forsøkt å snakke med han ift psykisk helse tidligere så jeg bestemte meg for at det bare var vits å bestille time hos han dersom jeg ønsket ny henvisning (siden jeg synes det ikke hjalp noe å snakke med han altså). Så ja, på mange måter gikk det mye bedre å klare meg helt alene enn det jeg fryktet, men jeg vokste også veldig på den erfaringen at jeg faktisk klarte meg helt alene såpass lenge. 

Du tenker kanskje at ett halvt år ikke er så lenge, men for meg var det det siden jeg helt siden jeg ble syk som 20-åring har hatt veldig tett oppfølging fra psykiatrien. Da snakker vi en poliklinisk time i uken, hjemmebesøk fra ambulant team en dag i uken også kommunalt team 2 dager i uken på det meste. Jeg har aldri gått lengre enn noen få uker helt alene. Så for meg var det en stor omstilling. Jeg har nå nettopp valgt å bli henvist til poliklinikken på nytt og venter på å få tildelt behandler om ikke så lenge, men oppfølgingen jeg har nå er mye mindre enn før og det er jeg veldig glad for.

Anonymkode: 53ec4...f0c

[aa-k-j]

Jeg avsluttet behandling for en uke siden. Jeg søkte hjelp med traumer og fikk veldig god hjelp. Klarer meg såpass godt selv nå så jeg fant ut at det var tid å avslutte. Hadde da hatt timer månedlig i ca 2,5 år. Lærte endel i timene og jobbet godt. Før behandlingen turde jeg ikke gå utendørs i hjembygda hvor traumene hadde skjedd mens nå går jeg turer alene der og hjelper foreldrene mine med handling når jeg er på besøk. Går jevnlig på trening nå noe jeg ikke så vits med tidligere. Så er veldig stor forskjell på før og nå. Fastlegen, familie og venner merker også forskjell. 

Endret 7. juli av aa-k-j

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan kjentes det ut når du forstod at du ikke trengte hjelp mer?

Hvordan har det gått med deg i ettertid? Var det rett avgjørelse å avslutte?

 

 

Anonymkode: f9180...6b1

Svar selv først. 

Anonymkode: 685bf...0f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Svar selv først. 

Anonymkode: 685bf...0f0

Jeg kan godt svare selv, ja. Jeg har vært syk i 3 år. Har det veldig vondt. Føler jeg burde avslutte hjelp og klare meg selv, men vet at det ikke er realistisk. Får hjelp ca hver 2.uke. På DPS.

Anonymkode: f9180...6b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg kan godt svare selv, ja. Jeg har vært syk i 3 år. Har det veldig vondt. Føler jeg burde avslutte hjelp og klare meg selv, men vet at det ikke er realistisk. Får hjelp ca hver 2.uke. På DPS.

Anonymkode: f9180...6b1

Hva slags hjelp får du av dps? Bare samtaler og noen å snakke med? 

Anonymkode: 685bf...0f0

[FjellOgDalar]

For meg har det gått veldig greit. Før jeg valgte full utskriving hadde jeg vært relativt stabil over tid, men med psykiater på «standby».  Hovedsakelig var det medisinoppfølging der jeg selv fikk styre hvor hyppig kontakt jeg trengte. Etter hvert ble vi enige om at behovet for spesialistoppfølging  var lite nok til at det var greit å avslutte. Hadde oppfølging fra kommunen ca. et halvt år til før jeg valgte å avslutte der og. Så lenge jeg har noe å fylle dagene mine med, har jeg det fint. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hva slags hjelp får du av dps? Bare samtaler og noen å snakke med? 

Anonymkode: 685bf...0f0

Samtaler med psykiater, ja. Og medisinoppfølging 

Anonymkode: f9180...6b1

[psykedeliker]

Jeg avsluttet fordi vi ikke kom noen vei. Det ble aldri noen drøfting av premisser og årsakssammenhenger, bare tørrprat.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (6 timer siden):

Jeg avsluttet fordi vi ikke kom noen vei. Det ble aldri noen drøfting av premisser og årsakssammenhenger, bare tørrprat.

Klarer du deg godt uten hjelp? Jeg har høyt lidelsestrykk. Hi

Anonymkode: f9180...6b1

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Samtaler med psykiater, ja. Og medisinoppfølging 

Anonymkode: f9180...6b1

Om du ønsker en vellykket avslutning av terapien, hvor det er større sjanse for at du vil klare deg uten rehenvisning, synes jeg at du bør følge en oppskrift som @FjellOgDalar beskriver. Å trappe gradvis ned på terapien når du har mindre lidelsestrykk og har mindre behov for oppfølgning. Se at det faktisk går greit å klare seg uten kontakt med hjelpeapparatet over tid. En tenkt situasjon: Hadde du f.eks. klart deg fint om din behandler måtte være borte i 8-9 uker?

 

Og - husk at du skal avslutte terapien for din egen del og fordi du opplever at du har det bedre, ikke av andre hensyn. Stol på at din behandler vurderer at du trenger den behandlingen du får. Om noen skulle si noe annet, kjenner de ikke til hele situasjonen din.

 

Jeg avsluttet terapien når jeg selv hadde et høyt lidelsestrykk. Nå i ettertid kan jeg si at det var en stor feil av meg og det skjedde saker det året jeg gjerne skulle ha vært for uten.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (3 timer siden):

Om du ønsker en vellykket avslutning av terapien, hvor det er større sjanse for at du vil klare deg uten rehenvisning, synes jeg at du bør følge en oppskrift som @FjellOgDalar beskriver. Å trappe gradvis ned på terapien når du har mindre lidelsestrykk og har mindre behov for oppfølgning. Se at det faktisk går greit å klare seg uten kontakt med hjelpeapparatet over tid. En tenkt situasjon: Hadde du f.eks. klart deg fint om din behandler måtte være borte i 8-9 uker?

 

Og - husk at du skal avslutte terapien for din egen del og fordi du opplever at du har det bedre, ikke av andre hensyn. Stol på at din behandler vurderer at du trenger den behandlingen du får. Om noen skulle si noe annet, kjenner de ikke til hele situasjonen din.

 

Jeg avsluttet terapien når jeg selv hadde et høyt lidelsestrykk. Nå i ettertid kan jeg si at det var en stor feil av meg og det skjedde saker det året jeg gjerne skulle ha vært for uten.

Jeg tenker endel på å avslutte av hensyn til andre. Med det mener jeg å avslutte hjelpen for å gi plass til andre pasienter som har det vondt. Leit at du avsluttet hjelpen når du ikke var klar og måtte lide. Har du noe hjelp nå?

Anonymkode: f9180...6b1

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker endel på å avslutte av hensyn til andre. Med det mener jeg å avslutte hjelpen for å gi plass til andre pasienter som har det vondt. Leit at du avsluttet hjelpen når du ikke var klar og måtte lide. Har du noe hjelp nå?

Anonymkode: f9180...6b1

Ja, jeg har hjelp nå.  Jeg synes du skal åpne opp om de tankene, altså hvorfor du tenker på å avslutte terapien, overfor din terapeut. Det kan ofte gi nyttige innspill. Det er en grunn til at du tenker som du gjør... Hvorfor føler du f.eks. behov for å gi plassen din til andre? Hva gjør at de er mer verdt å hjelpe enn deg? Dette tror jeg kan være viktige spørsmål å granske i terapien.

 

Om du avslutter terapien nå, når du har et høyt lidelsestrykk, tror jeg du ev. må forberede deg på et høyere lidelsestrykk etter avslutning. Om ikke umiddelbart etterpå, så om litt tid. Som når en forsøker å dekke over et allerede væskende sår. Såret vil ikke gro når det ikke får godt stell.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (4 timer siden):

Ja, jeg har hjelp nå.  Jeg synes du skal åpne opp om de tankene, altså hvorfor du tenker på å avslutte terapien, overfor din terapeut. Det kan ofte gi nyttige innspill. Det er en grunn til at du tenker som du gjør... Hvorfor føler du f.eks. behov for å gi plassen din til andre? Hva gjør at de er mer verdt å hjelpe enn deg? Dette tror jeg kan være viktige spørsmål å granske i terapien.

 

Om du avslutter terapien nå, når du har et høyt lidelsestrykk, tror jeg du ev. må forberede deg på et høyere lidelsestrykk etter avslutning. Om ikke umiddelbart etterpå, så om litt tid. Som når en forsøker å dekke over et allerede væskende sår. Såret vil ikke gro når det ikke får godt stell.

Takk for gode innspill. Tror du kan ha rett i at å spille ball med terapeuten angående tankene om hvorfor andre er mer verdt enn meg kan være nyttig.

Anonymkode: f9180...6b1