Angrer på at jeg ba om hjelp og gruer meg til første time, hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Dette er en veldig uvant følelse for meg. Jeg er vel egentlig ganske erfaren med det å være psykiatrisk pasient. Jeg har fått hjelp til mye av det jeg sliter med og har møtt og snakket med veldig mange behandlere oppigjennom. Sist jeg gikk i behandling på poliklinikken var det fokus på bipolar lidelse og asperger og alt det som følger med de lidelsene som lite energi, selvmordstanker, selvhat, vanskeligheter med å få venner osv. Jeg er jo fortsatt plaget med de nevnte tingene, men nå har jeg altså bedt om hjelp for overspisingen min som jeg egentlig har slitt med i mange år uten å være ærlig med noen i psykiatrien om. Siden jeg aldri har snakket ordentlig om det før så betyr at jeg aldri har åpnet meg ordentlig opp om dette, snakket ærlig om det og fått hjelp med det før. 

Henvisningen ble sendt for 4-5 måneder siden mener jeg på så jeg har også ventet en stund på å få første time, men det skjønner jeg jo også godt siden dette ikke haster. Jeg ble positivt overrasket over at jeg i det heletatt skal få snakke med en behandler om overspisingen. Men så til problemet som jeg nå har fått: Jeg har begynt å angre på at jeg ba om hjelp og jeg gruer meg til første time som er om en 3 ukers tid. Vurderer å trekke meg fra hele greia. Jeg vet ikke helt direkte hvorfor, men det er nok en blanding av flere ting? At jeg skammer meg veldig over dette problemet, at jeg ikke bare klarer "å ta meg sammen og bare slutte", at jeg aldri har vært ærlig og åpen om det tidligere, at jeg er redd for å ikke bli tatt på alvor siden det liksom bare er overspising og ikke like alvorlig som en hel rekke andre psykiske problemer og diagnoser. 

Så hva er veien videre nå? Hva burde jeg gjøre i ventetiden? Er det noe jeg kan gjøre som vil gjøre ting lettere for meg? Jeg er jo egentlig veldig vant med å åpne opp for nye behandlere som jeg aldri har møtt før, men jeg føler også at disse kreftene inne i meg som får meg til å overspise og feile gang på gang er så sterke og jeg bare vet ikke helt hvordan jeg skal klare takle de heller...

Anonymkode: 63a5d...da5

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Så hva er veien videre nå? Hva burde jeg gjøre i ventetiden? Er det noe jeg kan gjøre som vil gjøre ting lettere for meg? Jeg er jo egentlig veldig vant med å åpne opp for nye behandlere som jeg aldri har møtt før, men jeg føler også at disse kreftene inne i meg som får meg til å overspise og feile gang på gang er så sterke og jeg bare vet ikke helt hvordan jeg skal klare takle de heller...

Anonymkode: 63a5d...da5

Dette er god nok grunnlag for å søke hjelp. Det er ikke bestandig vi klarer å fikse ting selv.

Kanskje til og med ta opp dette på første samtale også? Hva tenker du om det?

I mellomtiden så kan du jo lage deg en oversikt på hvor det går skeis, for å konkretisere det hele mer. Og husk at du er verdig, like lite som alt annet levende og pustende. Med det så mener jeg at ingen andre er mer verdt enn deg slik du tenker og tror. Vi må alle sørge for å ha ett best mulig liv under gitte omstendigheter.  

Dine tanker overkjører din logikk, og her må du steppe inn litt selv om du ønsker den hjelpen. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (11 minutter siden):

Dette er god nok grunnlag for å søke hjelp. Det er ikke bestandig vi klarer å fikse ting selv.

Kanskje til og med ta opp dette på første samtale også? Hva tenker du om det?

I mellomtiden så kan du jo lage deg en oversikt på hvor det går skeis, for å konkretisere det hele mer. Og husk at du er verdig, like lite som alt annet levende og pustende. Med det så mener jeg at ingen andre er mer verdt enn deg slik du tenker og tror. Vi må alle sørge for å ha ett best mulig liv under gitte omstendigheter.  

Dine tanker overkjører din logikk, og her må du steppe inn litt selv om du ønsker den hjelpen. 

Ja, du har nok rett. Jeg klarer ikke fikse dette selv uten hjelp fra en behandler. Jeg har jo slitt med dette i mange år og har forsøkt mange ganger å fikse dette selv på egenhånd, har lest meg opp på artikler og bøker, men jeg klarer bare ikke "skjerpe meg". Ikke at jeg mener det bare er å skjerpe seg også slutte å overspise altså, men jeg har forsøkt det meste på egenhånd uten å lykkes så da er det neste naturlige steget å få profesjonell hjelp tenker jeg. Det er bare skummelt å skulle gå all in for recovery. 

Ja, jeg kunne jo vurdert å ta opp dette som jeg har skrevet her på første time for det er jo ganske relevant egentlig. Vi trenger sikkert ikke bruke så mye av tiden første timen på å snakke om det, men det kan helt sikkert være greit at behandler i alle fall er klar over mine følelser i forhold til det å søke hjelp og ta i mot hjelp.

Anonymkode: 63a5d...da5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Ja, du har nok rett. Jeg klarer ikke fikse dette selv uten hjelp fra en behandler. Jeg har jo slitt med dette i mange år og har forsøkt mange ganger å fikse dette selv på egenhånd, har lest meg opp på artikler og bøker, men jeg klarer bare ikke "skjerpe meg". Ikke at jeg mener det bare er å skjerpe seg også slutte å overspise altså, men jeg har forsøkt det meste på egenhånd uten å lykkes så da er det neste naturlige steget å få profesjonell hjelp tenker jeg. Det er bare skummelt å skulle gå all in for recovery. 

Ja, jeg kunne jo vurdert å ta opp dette som jeg har skrevet her på første time for det er jo ganske relevant egentlig. Vi trenger sikkert ikke bruke så mye av tiden første timen på å snakke om det, men det kan helt sikkert være greit at behandler i alle fall er klar over mine følelser i forhold til det å søke hjelp og ta i mot hjelp.

Anonymkode: 63a5d...da5

Hvorfor overspiser du? 

Anonymkode: 25e13...2bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor overspiser du? 

Anonymkode: 25e13...2bc

Jeg tenker det er flere grunner til det, men jeg føler at jeg ikke helt har klart å komme inn til kjernen på hvorfor. Men ett par av grunnene er: Jeg spiser følelsene mine. Med det mener jeg at hvis jeg f.eks føler meg nedfor, trist eller annen negativ følelse så tyr jeg lett til å spise mat som en løsning på det for å føle meg bedre. Jeg har også for vane å spise det jeg vil og hvor mye jeg vil, så det er vanskelig for meg å være sulten/spise normale porsjoner og vente lenge mellom måltider. Jeg kan også lett spise fordi jeg kjeder meg også. Dette er vel de 3 hovedgrunnene, men mulig det også ligger mer bak som jeg ikke er bevisst på selv enda også.

Anonymkode: 63a5d...da5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker det er flere grunner til det, men jeg føler at jeg ikke helt har klart å komme inn til kjernen på hvorfor. Men ett par av grunnene er: Jeg spiser følelsene mine. Med det mener jeg at hvis jeg f.eks føler meg nedfor, trist eller annen negativ følelse så tyr jeg lett til å spise mat som en løsning på det for å føle meg bedre. Jeg har også for vane å spise det jeg vil og hvor mye jeg vil, så det er vanskelig for meg å være sulten/spise normale porsjoner og vente lenge mellom måltider. Jeg kan også lett spise fordi jeg kjeder meg også. Dette er vel de 3 hovedgrunnene, men mulig det også ligger mer bak som jeg ikke er bevisst på selv enda også.

Anonymkode: 63a5d...da5

Går du på medisiner som er kjent for å ødelegge mettethetsfølelsen da? Hva slags medisiner tar du? Du kan kanskje bytte. 

Anonymkode: 25e13...2bc

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ja, du har nok rett. Jeg klarer ikke fikse dette selv uten hjelp fra en behandler. Jeg har jo slitt med dette i mange år og har forsøkt mange ganger å fikse dette selv på egenhånd, har lest meg opp på artikler og bøker, men jeg klarer bare ikke "skjerpe meg". Ikke at jeg mener det bare er å skjerpe seg også slutte å overspise altså, men jeg har forsøkt det meste på egenhånd uten å lykkes så da er det neste naturlige steget å få profesjonell hjelp tenker jeg. Det er bare skummelt å skulle gå all in for recovery. 

Ja, jeg kunne jo vurdert å ta opp dette som jeg har skrevet her på første time for det er jo ganske relevant egentlig. Vi trenger sikkert ikke bruke så mye av tiden første timen på å snakke om det, men det kan helt sikkert være greit at behandler i alle fall er klar over mine følelser i forhold til det å søke hjelp og ta i mot hjelp.

Anonymkode: 63a5d...da5

Første timen blir vanligvis brukt til kartlegging og ha en plan for videre samtaler. Så man rekker nok som du sier ikke å gå i detalj.

Ja, åpenhet i behandlerrommet er en av suksessfaktorene faktisk. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Går du på medisiner som er kjent for å ødelegge mettethetsfølelsen da? Hva slags medisiner tar du? Du kan kanskje bytte. 

Anonymkode: 25e13...2bc

Jeg bruker seroquel nå og i følge fastlegen så kan den gi økt appetitt, så det kan jo være en del av grunnen. Men jeg tror nok jeg hadde slitt med overspising uansett da. 

Trinity80 skrev (8 timer siden):

Første timen blir vanligvis brukt til kartlegging og ha en plan for videre samtaler. Så man rekker nok som du sier ikke å gå i detalj.

Ja, åpenhet i behandlerrommet er en av suksessfaktorene faktisk. 

Ja, det er jo sant. Jeg skal nevne det hvis jeg husker. Burde sikkert begynt på huskelisten til første time, kan sikkert være greit å ha.

Anonymkode: 63a5d...da5

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg bruker seroquel nå og i følge fastlegen så kan den gi økt appetitt, så det kan jo være en del av grunnen. Men jeg tror nok jeg hadde slitt med overspising uansett da. 

Ja, det er jo sant. Jeg skal nevne det hvis jeg husker. Burde sikkert begynt på huskelisten til første time, kan sikkert være greit å ha.

Anonymkode: 63a5d...da5

Ja veldig fint å ha notater, samtidig som at om du møter på en god behandler så kommer nok vedkommende til å lede an kartleggingen. Spørsmål bør besvares etter tidslinjen det spørres om og ganske så intuitivt.

Så bare møt opp, og vær åpen og ikke minst: vær deg selv.

Ønsker deg masse lykke til! Veldig fint å få hjelp til dette da det er veldig strevsomt å få til på egenhand. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg bruker seroquel nå og i følge fastlegen så kan den gi økt appetitt, så det kan jo være en del av grunnen. Men jeg tror nok jeg hadde slitt med overspising uansett da. 

Ja, det er jo sant. Jeg skal nevne det hvis jeg husker. Burde sikkert begynt på huskelisten til første time, kan sikkert være greit å ha.

Anonymkode: 63a5d...da5

Seroquel tror jeg er grunnen til overspising. Går på den selv og får sinnsykt matlyst og spiser og spiser. Noen ganger står jeg opp etter jeg har lagt meg og spiser enda mer. 

Anonymkode: 25e13...2bc

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (På 8.7.2024 den 18.21):

Ja veldig fint å ha notater, samtidig som at om du møter på en god behandler så kommer nok vedkommende til å lede an kartleggingen. Spørsmål bør besvares etter tidslinjen det spørres om og ganske så intuitivt.

Så bare møt opp, og vær åpen og ikke minst: vær deg selv.

Ønsker deg masse lykke til! Veldig fint å få hjelp til dette da det er veldig strevsomt å få til på egenhand. 

Tusen takk for gode råd og for lykkeønskninger. Det er veldig strevsomt å få til på egenhånd ja, så jeg er jo egentlig også kjempeglad for å i det hele tatt få mulighet til å få hjelp selv om jeg også gruer meg da (har hørt mange får avslag, så sånn sett er jeg vel heldig som får sjansen).

AnonymBruker skrev (På 8.7.2024 den 22.02):

Seroquel tror jeg er grunnen til overspising. Går på den selv og får sinnsykt matlyst og spiser og spiser. Noen ganger står jeg opp etter jeg har lagt meg og spiser enda mer. 

Anonymkode: 25e13...2bc

Ja, du kan ha rett i det. Jeg skal i alle fall ta det opp med psykiateren jeg får tenker jeg. Kan jo være det er like greit å bytte til et annet, tilsvarende medikament som ikke har sult som bivirkning.

Anonymkode: 63a5d...da5