Forferdelig situasjon

[AnonymBruker]

Når noen veldig nær får en til å føle seg "feil", og at en føler og tenker "feil" og at det får en til å miste selvfølelsen, skal en tro på seg selv? Eller kan det være man er irrasjonell og tolker ting helt feil? 

Vedk sier at man "snakker som man tror på det selv". Har flere ganger truet med å gå. Det har gjort en veldig redd for å bli forlattt og nå lurer en på hvordan løse dette. En vurderer selvmord, for det er ikke andre løsninger. En våknet i fin form I morges, er nå allerede suicidal etter "krangling". 

Man får ikke hjelp i psykiatrien, til tross for gjentatte søknader. En føler seg tvunget, i angst for å bli forlatt, til å be om unnskyldning. Vedk person er oftest snill og ok. En skjønner ikke hvordan disse kranglete oppstår, men det kan ofte være pga at en vil ulike ting. Man kommer seg ikke videre i livet og føler seg fanger.

En gråter, er panisk og livredd etter en krangel. En overfkrbruker så medisiner for å holde ut dette forferdelige som føles som en gjentakelse av barndommen. En har ingen venner og ingen familie en kan gå til. Og psykiatrien avviser som sagt. En føler seg alene og så redd. 

En klarer ikke gjennomføre selvmord, men overforbruket av medisiner er en form for selvmord. Helsa blir stadig verre.

Anonymkode: 1f747...897

[Stormwind]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Når noen veldig nær får en til å føle seg "feil", og at en føler og tenker "feil" og at det får en til å miste selvfølelsen, skal en tro på seg selv? Eller kan det være man er irrasjonell og tolker ting helt feil? 

Vedk sier at man "snakker som man tror på det selv". Har flere ganger truet med å gå. Det har gjort en veldig redd for å bli forlattt og nå lurer en på hvordan løse dette. En vurderer selvmord, for det er ikke andre løsninger. En våknet i fin form I morges, er nå allerede suicidal etter "krangling". 

Man får ikke hjelp i psykiatrien, til tross for gjentatte søknader. En føler seg tvunget, i angst for å bli forlatt, til å be om unnskyldning. Vedk person er oftest snill og ok. En skjønner ikke hvordan disse kranglete oppstår, men det kan ofte være pga at en vil ulike ting. Man kommer seg ikke videre i livet og føler seg fanger.

En gråter, er panisk og livredd etter en krangel. En overfkrbruker så medisiner for å holde ut dette forferdelige som føles som en gjentakelse av barndommen. En har ingen venner og ingen familie en kan gå til. Og psykiatrien avviser som sagt. En føler seg alene og så redd. 

En klarer ikke gjennomføre selvmord, men overforbruket av medisiner er en form for selvmord. Helsa blir stadig verre.

Anonymkode: 1f747...897

Hei. Dette høres vondt ut. Har du prøvd å skaffe deg andre relasjoner til andre mennesker som du slipper å krangle med?

Du kan også sjekke ut www.dinutveg.no dersom du står i en voldelig relasjon. 

Du sier at denne personen du krangler med har noen gode sider også.  Det er nettopp det som gjør det så vanskelig å bare gå. I tillegg til frykten for hva vedkommende vil gjøre hvis du forlater hen. 

Men jeg vil utfordre deg til å tenke på deg selv og ditt eget  liv framover. 

Hvordan ser du for deg denne relasjonen om 5 år?

[Dorthe]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Når noen veldig nær får en til å føle seg "feil", og at en føler og tenker "feil" og at det får en til å miste selvfølelsen, skal en tro på seg selv? Eller kan det være man er irrasjonell og tolker ting helt feil? 

Vedk sier at man "snakker som man tror på det selv". Har flere ganger truet med å gå. Det har gjort en veldig redd for å bli forlattt og nå lurer en på hvordan løse dette. En vurderer selvmord, for det er ikke andre løsninger. En våknet i fin form I morges, er nå allerede suicidal etter "krangling". 

Man får ikke hjelp i psykiatrien, til tross for gjentatte søknader. En føler seg tvunget, i angst for å bli forlatt, til å be om unnskyldning. Vedk person er oftest snill og ok. En skjønner ikke hvordan disse kranglete oppstår, men det kan ofte være pga at en vil ulike ting. Man kommer seg ikke videre i livet og føler seg fanger.

En gråter, er panisk og livredd etter en krangel. En overfkrbruker så medisiner for å holde ut dette forferdelige som føles som en gjentakelse av barndommen. En har ingen venner og ingen familie en kan gå til. Og psykiatrien avviser som sagt. En føler seg alene og så redd. 

En klarer ikke gjennomføre selvmord, men overforbruket av medisiner er en form for selvmord. Helsa blir stadig verre.

Anonymkode: 1f747...897

Det er mulighet til å få hjelp på familierådgivning..  Heter det det fortsatt?  Eller man kan snakke med en diakon i kirken.

Endret 8. juli av Dorthe

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

En vurderer selvmord, for det er ikke andre løsninger.

Få en uavhengig tredjeperson til å sende en bekymringsmelding til fastlegen. Da er h*n nødt til å foreta seg noe.