Om epilepsi til lege

[stianm]

Min samboer hadde et anfall i går for andre gang i sitt liv. Hun er 23 og det første anfallet kom for 2 1/2 år siden.

Jeg var den eneste tilstedet under dette anfallet og kunne observere følgende:

Hun satt i sofaen og lente seg bakover. Plutselig ble hun "borte". Øynene gikk ut i siden og armene og bena bevegde seg sakt og ukontrolert. Etter ca 4-5 sekunder kom hun til seg selv igjen. Hun går fast på medisiner. (husker ikke navnet)

Dette ble for meg en ekkel opplevelse da jeg aldri har sett slikt før. Det har satt seg veldig fast i netthinnen.

Nå lurer jeg på hvorfor hun får slikt til tross for at hun bruker medisiner? Og på hvordan jeg skal "takle" at hun for anfall. Da tenker jeg på for megselv. Det er greit at når hun får anfall er det eneste jeg kan gjøre passe på at hun ikke slår seg, og passe på at hun ikke svelger tunga. Men, hva med meg? jeg syns det er kjipt! Nå viser det seg at sannsynligvis for hennes del er grunnen til at hun får anfall at hun har hatt mye stress kombinert med lite søvn i det siste. Skal jeg være en bedre til å passe på at hun får nok søvn osv? eller skal jeg la henne styre det selv? Jeg ble redd for henne i går, og det har gitt et sterkt intrykk på meg. Hva er det best at jeg gjør?

Med hilsen

Stian

[Pål Sand, almenlege]

Om epilepsi til lege

Kjære stianm. Jeg forstår godt at du blir engstelig og redd når du ser at kjæresten din har et epileptisk anfall.Det virker imidlertid ikke som om hun har det så ofte.Jeg regner med at hun går til vanlige kontroller og at medisineringen hennes vurderes fortløpende.Det er helt riktig som du skriver at stress og for lite søvn kan medføre anfall.Det virker også som om du har godt kjennskap til hva du skal gjøre under et anfall.Det er imidlertid viktig at du ikke kommer inn i en behandlerrolle.Det er ikke din oppgave.Som i et hvert forhold skal du selvfølgelig vise omtanke og kjærlighet,men ikke av frykt for at hun skal få nye anfall.Det er selvfølgelig ikke noe galt i å gi noe ekstra hvis hun nå er inne i en vanskelig periode.Jeg synes dere skal sette dere ned og snakke om dette.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Paal Sand,lege.

[Gjest lei meg]

Om epilepsi til lege

Kjære stianm. Jeg forstår godt at du blir engstelig og redd når du ser at kjæresten din har et epileptisk anfall.Det virker imidlertid ikke som om hun har det så ofte.Jeg regner med at hun går til vanlige kontroller og at medisineringen hennes vurderes fortløpende.Det er helt riktig som du skriver at stress og for lite søvn kan medføre anfall.Det virker også som om du har godt kjennskap til hva du skal gjøre under et anfall.Det er imidlertid viktig at du ikke kommer inn i en behandlerrolle.Det er ikke din oppgave.Som i et hvert forhold skal du selvfølgelig vise omtanke og kjærlighet,men ikke av frykt for at hun skal få nye anfall.Det er selvfølgelig ikke noe galt i å gi noe ekstra hvis hun nå er inne i en vanskelig periode.Jeg synes dere skal sette dere ned og snakke om dette.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Paal Sand,lege.

Jeg har en kjæreste på 15 år. I dag snakka jeg med hun i telefonen om forskjellige ting.

Plutselig hører jeg at hun faller på gulvet og at hun har pustebesvær.

Jeg ble kjemperedd å tenkte på hva som hadde skjedd, og jeg sprang ut i bilen å kjørte til hun med en gang. (hun var alene hjemme). når jeg kom fram til hun fant jeg henne liggende i stua, med øynene oppe, akkurat som hun ikke visste hvor hun var og hvorfor.

Jeg snakka til hun og etter hvert så kom hun seg. Men rett før og etter anfallet husket hun ingenting. Jeg spurte forskjellige spørsmål som "Hvilken dag det var i dag" og "hvilken dag det er i morgen"

Jeg tenkte jo om hun kanskje hadde blitt litt tilbakestående O.L. (ganske morsomt å tenke på i ettertid).

Jeg spurte om hun visste hvorfor hun hadde fått anfallet og jeg trodde i begynnelsen at det var P.G.A. Astma-plager. Etter hvert sa hun at det var Epilepsi. Hun trodde hun hadde sagt til meg at hun hadde den sykdommen, men jeg har aldri hørt et ord om det.

Skriver dette bare fordi jeg vil snakke ut om det. Og foreldrene takket meg for at jeg "ordna opp" :-) Jeg lurer bare på om noen kan dele erfaringer innen Epilepsi med oss andre, slik som jeg har, så jeg vet hva jeg får oppleve ved et nytt anfall fra min deilige kjæreste