Er dette misbruk/feil bruk av ordet traumatisk?

[AnonymBruker]

Beklager hvis dette blir en litt knotete og rotete forklaring, men jeg er ikke alltid så god på å formulere meg dessverre. Men gjør mitt beste, og bare spør hvis noe er uklart.  Beklager også at dette ble litt langt, men jeg ønsket å beskrive dette så godt som mulig slik at jeg kunne få best mulig svar på spørsmålet mitt... håper dere/noen gidder lese gjennom hele likevel for jeg skulle gjerne fått en klarhet i dette spørsmålet i trådtittelen. 

Grunnen til at jeg oppretter denne tråden var at jeg egentlig hadde tenkt å opprette en annen tråd med overskriften: "Opplevde det som traumatisk å få ECT" på grunn av hvordan jeg opplevde det å få ECT. Men siden jeg ikke tror dette er ekte flashbacks og fordi jeg jo heller ikke har fått noen PTSD diagnose tenkte jeg jo at det kanskje ble helt feil å bruke ordet traumatisk? Hva tenker dere om dette? Er det bare lov/innafor å bruke ordet traume og traumatisk hvis man faktisk har diagnosen PTSD og/eller opplever ordentlig flashbacks eller er det greit å bruke det beskrivende ved en subjektiv opplevelse? Uansett regner jeg med at dette jeg opplevde uansett ikke hadde oppfylt kriteriene til PTSD hvis jeg faktisk fikk ordentlige flashbacks? Forklarer under her hva som skjedde.

Jeg fikk ECT for 2-3 år siden og jeg er usikker på om jeg faktisk våknet under narkose og i mens de gav ECT/sendte strøm gjennom hjernen min. Eller om dette er på en måte en form for falske minner som jeg selv har laget/"funnet opp" i hodet mitt i ettertid fordi dette med å våkne under narkose og det å føle på smerte av å få strøm gjennom hjernen var noe jeg var veldig redd for både før og under ECT behandlingen.

Så ja, det jeg husker (eventuelt innbiller meg om det ikke er ekte minner) er at jeg våkner under narkose midt i ECT behandlingen. Jeg klarer ikke åpne øynene, røre meg eller lage noe lyd men jeg hører alt som skjer og jeg hører de snakker om å sende mer strøm gjennom hjernen og jeg hører maskinen som de bruker til å sende strøm gjennom hjernen pipe og jeg er så jævlig redd for at det skal gjøre vondt, men jeg kjenner heldigvis ingen smerte da. Så våkner jeg etter dette på ordentlig, de tar ut noe av munnen min og jeg klarer å røre på meg og snakke. Jeg får flashbacks (mulig feil bruk av ordet?) til dette minnet hver gang noen nevner ECT. (Så ja, det at noen opprettet en tråd her inne om ECT gjorde at jeg kom til å tenke på dette igjen og førte til at jeg ønsket å opprette en tråd om det for å spørre). Men det er heldigvis ikke så ofte ellers jeg husker på det heldigvis, og det er ikke slik at jeg får panikkanfall av det f.eks, det er bare ubehagelig å få dette minnet og jeg stivner litt til. 

Anonymkode: c8119...0ab

[psykedeliker]

Har du diskutert dette med behandler?

[Sokk]

Jeg stusser ikke et sekund over at du bruker ordet traumatisk om den opplevelsen. Du trenger ikke en diagnose for å få tillatelse til å bruke ord for å fortelle hva du har opplevd. 

Av nysgjerrighet: fikk du ketamin?

Endret 9. juli av Sokk

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (Akkurat nå):

Har du diskutert dette med behandler?

Nei, det har jeg ikke for jeg har på en måte ikke sett på det som viktig nok. Jeg har hatt andre ting som jeg har slitt mye mer med som heller har blitt snakket om i timene med behandler. For heldigvis er det ikke ofte jeg tenker på dette med å våkne under narkose og ECT, det er stort sett bare hvis jeg hører/leser ordet ECT eller noe lignende. Også er det jo heldigvis ikke heller slik at jeg blir satt helt ut av spill av å tenke tilbake på det som skjedde da, slik som jeg ser for meg skjer hvis man faktisk har en PTSD diagnose. Men tenker du jeg burde diskutere det med min behandler altså? Og hva tenker du om bruken av ordet traumatisk? Kan jeg bruke det eller blir det feil?

Sokk skrev (1 minutt siden):

Jeg stusser ikke et sekund over at du bruker ordet traumatisk om den opplevelsen. Du trenger ikke en diagnose for å få tillatelse til å bruke ord for å fortelle hva du har opplevd. 

Jeg synes det er litt vanskelig å vite med akkurat dette ordet egentlig. For selv tenker jeg kanskje at hvis jeg sier: "Jeg opplevde det som traumatisk" er mer ok å si enn "Jeg opplevde ett traume" kanskje? For hvis jeg sier at jeg opplevde det som ett traume betyr det jo at det bare er min mening, men hvis jeg sier at jeg opplevde ett traume så vil jeg kanskje tenkt at folk jeg sa det til antok at jeg hadde diagnose på det? Blir dette rett måte å tenke på eller hva tenker du om dette? 

Anonymkode: c8119...0ab

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og hva tenker du om bruken av ordet traumatisk? Kan jeg bruke det eller blir det feil?

Det er jo det du skal spørre behandler om...

[AnonymBruker]

Sokk skrev (6 minutter siden):

Av nysgjerrighet: fikk du ketamin?

Så først nå at du hadde redigert innlegget ditt og lagt til dette spørsmålet (jeg svarte deg på det andre før jeg så dette). Men jeg vet dessverre ikke om jeg fikk keatamin eller ikke. Er ketamin ett av legemidlene de bruker å gi i forbindelse med narkosen eller?

psykedeliker skrev (Akkurat nå):

Det er jo det du skal spørre behandler om...

Jo, det er jo sant. Men da får jeg jo bare behandlers mening, er jo ikke sikkert at "mannen i gata"/folk flest er enig i det hun sier?

Anonymkode: c8119...0ab

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men da får jeg jo bare behandlers mening

Nei, du får et svar som er objektivt og kvalitetssikret ut fra faglige definisjoner.

[AnonymBruker]

Sokk skrev (20 minutter siden):

Av nysgjerrighet: fikk du ketamin?

Forresten! Jeg kom på at jeg faktisk hadde ett bilde fra journalen min fra en av ECT behandlingene fordi jeg skulle søke opp og forstå bedre det som sto der. Jeg bare limer inn alt som står der: Premedikasjon med Robinul 0,2 Thio 250 og Curacit 50. Plassering av elektroder bifrontalt. Energi 30%. Impedans 1900 Ohm. Ingen synlige kramper. EEG seizure is not detected. PSI: N/A. Kommentar: Ingen synlige kramper. Det legges merke til et utslett over thorax og abdomen etter behandling, forsvinner raskt. Ikke bemerket tidligere.

psykedeliker skrev (7 minutter siden):

Nei, du får et svar som er objektivt og kvalitetssikret ut fra faglige definisjoner.

Ja, det er jo forsåvidt sant da. Og det skader vel ikke å spørre heller sikkert.

Anonymkode: c8119...0ab

[Sokk]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nei, det har jeg ikke for jeg har på en måte ikke sett på det som viktig nok. Jeg har hatt andre ting som jeg har slitt mye mer med som heller har blitt snakket om i timene med behandler. For heldigvis er det ikke ofte jeg tenker på dette med å våkne under narkose og ECT, det er stort sett bare hvis jeg hører/leser ordet ECT eller noe lignende. Også er det jo heldigvis ikke heller slik at jeg blir satt helt ut av spill av å tenke tilbake på det som skjedde da, slik som jeg ser for meg skjer hvis man faktisk har en PTSD diagnose. Men tenker du jeg burde diskutere det med min behandler altså? Og hva tenker du om bruken av ordet traumatisk? Kan jeg bruke det eller blir det feil?

Jeg synes det er litt vanskelig å vite med akkurat dette ordet egentlig. For selv tenker jeg kanskje at hvis jeg sier: "Jeg opplevde det som traumatisk" er mer ok å si enn "Jeg opplevde ett traume" kanskje? For hvis jeg sier at jeg opplevde det som ett traume betyr det jo at det bare er min mening, men hvis jeg sier at jeg opplevde ett traume så vil jeg kanskje tenkt at folk jeg sa det til antok at jeg hadde diagnose på det? Blir dette rett måte å tenke på eller hva tenker du om dette? 

Anonymkode: c8119...0ab

Jeg tenker at du ikke trenger å formulere deg perfekt for å få lov til å snakke om dette. Hvis vi skal være veldig tekniske så kan man oppleve noe kvalifisert traumatisk uten at man får PTSD. Det var ikke alle Vietnam-veteraner som fikk PTSD selv om de hadde hatt lignende traumatiske opplevelser.

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Så først nå at du hadde redigert innlegget ditt og lagt til dette spørsmålet (jeg svarte deg på det andre før jeg så dette). Men jeg vet dessverre ikke om jeg fikk keatamin eller ikke. Er ketamin ett av legemidlene de bruker å gi i forbindelse med narkosen eller?

Jeg vet ikke hva som benyttes ved ETC. Jeg spurte fordi jeg har hørt om andre som fikk PTSD etter operasjon med ketamin. Hvis du er uheldig kan den gi marerittaktige opplevelser. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker at du ikke trenger å formulere deg perfekt for å få lov til å snakke om dette. Hvis vi skal være veldig tekniske så kan man oppleve noe kvalifisert traumatisk uten at man får PTSD. Det var ikke alle Vietnam-veteraner som fikk PTSD selv om de hadde hatt lignende traumatiske opplevelser.

Jeg vet ikke hva som benyttes ved ETC. Jeg spurte fordi jeg har hørt om andre som fikk PTSD etter operasjon med ketamin. Hvis du er uheldig kan den gi marerittaktige opplevelser. 

Ja, du har ett godt poeng der. Det viktigste er kanskje å gjøre seg forstått for å få gode svar, og i mitt hode opplevde jeg jo det som ganske traumatisk egentlig. 

Ikke sikkert du så det, men jeg svarte deg nettopp med sitat fra journalen min. Ble visst litt rot siden jeg ikke kunne redigere innlegget mitt siden jeg poster som Anonym. Men jeg bare limer det inn igjen her jeg, så du får det med deg. For det er jo litt interessant egentlig.

Her er svaret jeg svarte deg i ste:

Forresten! Jeg kom på at jeg faktisk hadde ett bilde fra journalen min fra en av ECT behandlingene fordi jeg skulle søke opp og forstå bedre det som sto der. Jeg bare limer inn alt som står der: Premedikasjon med Robinul 0,2 Thio 250 og Curacit 50. Plassering av elektroder bifrontalt. Energi 30%. Impedans 1900 Ohm. Ingen synlige kramper. EEG seizure is not detected. PSI: N/A. Kommentar: Ingen synlige kramper. Det legges merke til et utslett over thorax og abdomen etter behandling, forsvinner raskt. Ikke bemerket tidligere.

Anonymkode: c8119...0ab

[Sokk]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

For det er jo litt interessant egentlig.

Ja, men jeg var på villspor.

Men hallo! Det høres jo virkelig ut som en skrekkhistorie å være bevisst under narkose, men ikke kunne se, snakke eller røre på seg. Det er jo som en søvnparalyse, bare ekte. Skjønner godt at denne opplevelsen har satt spor hos deg.

Fikk du i det minste noen effekt av ECT da? 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (19 minutter siden):

Ja, men jeg var på villspor.

Men hallo! Det høres jo virkelig ut som en skrekkhistorie å være bevisst under narkose, men ikke kunne se, snakke eller røre på seg. Det er jo som en søvnparalyse, bare ekte. Skjønner godt at denne opplevelsen har satt spor hos deg.

Fikk du i det minste noen effekt av ECT da? 

Ja, det er jo en skrekkhistorie og fælt å oppleve. Nå er jeg jo ikke 100% sikker på at det faktisk skjedde da, for det er også mulig at det er ett slags falskt minne som jeg bare har trodd skjedde i ettertid? Det er jo ikke så lett å si. Det er jo veldig, veldig liten sjanse for å våkne midt i narkose men jeg har googlet det og det ER mulig, bare sjeldent. 

Jeg er usikker på om det var ECT som gav effekt eller om det var det å få rammene rundt meg som jeg fikk da jeg var innlagt som gjorde meg bedre. Jeg er jo en sånn person som lett isolerer meg, sover for mye eller lite, spiser nærmest ingenting, ligger bare i senga og får typ ingen stimuli når jeg har de alvorligste depresjonene da. Så det å være innlagt på en avdeling der man får støtte rundt seg, trygge personer å snakke med, medisiner til fast tid  (jeg har en tendens til å glemme de når jeg er deprimert) og man kommer seg ut og opp av senga, ut i naturen, og er litt sosial og får litt forskjellig stimuli har det ofte en del å si for bedring for meg. Men jeg ble ikke sånn kjempemye bedre av den innleggelsen/ECT da, men jeg ble en del bedre enn alvorlig deprimert som jeg var da jeg ble innlagt kan man vel si da. 

Anonymkode: c8119...0ab

[Sokk]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er jo veldig, veldig liten sjanse for å våkne midt i narkose men jeg har googlet det og det ER mulig, bare sjeldent. 

Det er i hvert fall sjeldent å huske det etterpå.

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

man får støtte rundt seg, trygge personer å snakke med, medisiner til fast tid  (jeg har en tendens til å glemme de når jeg er deprimert) og man kommer seg ut og opp av senga, ut i naturen, og er litt sosial og får litt forskjellig stimuli har det ofte en del å si for bedring for meg

Kjenner meg igjen i dette. Dumt å prøve ECT hvis man ikke har prøvd dette først 😊

Får håpe du ikke blir så alvorlig deprimert at det blir behov for det igjen.

[AnonymBruker]

Sokk skrev (3 minutter siden):

Det er i hvert fall sjeldent å huske det etterpå.

Kjenner meg igjen i dette. Dumt å prøve ECT hvis man ikke har prøvd dette først 😊

Får håpe du ikke blir så alvorlig deprimert at det blir behov for det igjen.

Det var i alle fall veldig rart og også skummelt. Såpass at jeg kommer til å grue meg ufattelig mye dersom jeg av en eller annen grunn må i narkose igjen. Per nå så er der ingenting i livet mitt som tyder på at jeg må i narkose i nærmeste fremtid da, men altså alt kan ske (dessverre).

Ja, det er veldig sant. Jeg forsøker å huske på alle de tingene med en gang jeg merker jeg er nedfor/mulig på vei inn i en ny depresjon. 

Akkurat nå gjør tanken på narkose meg veldig redd. Spesielt i kombinasjon med ECT siden jeg er kjemperedd for at det skal skje igjen, og også at det skal gjøre vondt. Så slik som ting er nå hadde jeg aldri i verden takket ja til ECT på nytt dersom det skulle bli aktuelt. Jeg vet ikke hvor vondt det hadde gjort med strømmen fra ECT hvis man var helt våken og uten smertestillende? Det er det jo selvfølgelig ingen som er da, men bare tenkte i ett tenkt scenario for å få ett innblikk i hvor sterk strøm de faktisk bruker og om det gjør vondt uten narkose/smertestillende. 

Anonymkode: c8119...0ab

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg vet ikke hvor vondt det hadde gjort med strømmen fra ECT hvis man var helt våken og uten smertestillende? Det er det jo selvfølgelig ingen som er da, men bare tenkte i ett tenkt scenario for å få ett innblikk i hvor sterk strøm de faktisk bruker og om det gjør vondt uten narkose/smertestillende.

Det brukes vanligvis 70 til 120 volt ved ECT, og det er helt individuelt hvordan det oppleves.

[Sokk]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg vet ikke hvor vondt det hadde gjort med strømmen fra ECT hvis man var helt våken og uten smertestillende?

Aner ikke hvordan det ville kjentes ut. Men jeg tror ikke det er noe godt å forsøke å sette seg inn i det uansett.

Hvis du skal ha narkose for f.eks en operasjon er det andre ting de må ta hensyn til enn ved ECT. Så du vil nok få andre ting, og du får en haug med beroligende og smertestillende og gjerne en nerveblokade, så det kan egentlig ikke sammenlignes tenker jeg. Kanskje det hjelper å skille det på den måten?

De passer på deg hele tiden og de merker om du blir stressa og kan gi deg mer av ulike legemidler så du ikke våkner og ikke føler smerte og ikke får minner.

Jeg har fått narkose bare en gang og jeg var veldig nervøs på forhånd, men det var veldig behagelig og jeg følte meg så bra i ørska under oppvåkningen at jeg bare måtte si til alle at de hadde kurert depresjonen min (opererte en fot).

Om jeg skulle dø på den måten ville det vært en god og behagelig reise.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (4 minutter siden):

Det brukes vanligvis 70 til 120 volt ved ECT, og det er helt individuelt hvordan det oppleves.

Jeg forsøkte å google hva volt vil si og hvor mye volt det må være før man kjenner det. Men jeg klarte ikke finne noe fornuftig svar, for det bare sto mer innviklet om amper og at det kom an på hvordan/hvor man fikk støt osv. Så ble ikke så mye klokere hehe.2

Sokk skrev (2 minutter siden):

Aner ikke hvordan det ville kjentes ut. Men jeg tror ikke det er noe godt å forsøke å sette seg inn i det uansett.

Hvis du skal ha narkose for f.eks en operasjon er det andre ting de må ta hensyn til enn ved ECT. Så du vil nok få andre ting, og du får en haug med beroligende og smertestillende og gjerne en nerveblokade, så det kan egentlig ikke sammenlignes tenker jeg. Kanskje det hjelper å skille det på den måten?

De passer på deg hele tiden og de merker om du blir stressa og kan gi deg mer av ulike legemidler så du ikke våkner og ikke føler smerte og ikke får minner.

Jeg har fått narkose bare en gang og jeg var veldig nervøs på forhånd, men det var veldig behagelig og jeg følte meg så bra i ørska under oppvåkningen at jeg bare måtte si til alle at de hadde kurert depresjonen min (opererte en fot).

Om jeg skulle dø på den måten ville det vært en god og behagelig reise.

Ja, jeg har hørt at de stort sett bruker andre medikamenter ved operasjon enn ECT også får man jo også som du sier mye smertestillende som oftest. Det kan nok hjelpe å se på det som to forskjellige narkoser, så takk for tipset.

Jeg har hatt narkose flere ganger som barn ved små operasjoner og jeg synes også det opplevdes behagelig da, bare sovne inn og ikke huske noe etterpå. Men etter den opplevelsen med ECT har jeg nok fått skrekken. Men altså, jeg forsøker å ikke bekymre meg så mye for ting på forhånd før det i det heletatt er aktuelt. Jeg har en tendens til å overtenke og bekymre meg for alt mulig. Og stort sett skjer jo aldri det jeg bekymrer meg for i tillegg til at man umulig kan forberede seg på alle mulige scenarioer i livet uansett, fordi det skjer alltid ett eller annet i livet man aldri hadde sett for seg kunne skje og hadde forberedt seg på ved å overtenke på det. Så det er jo egentlig bare bortkastet tid å bekymre seg i den graden jeg gjør...

Anonymkode: c8119...0ab

[psykedeliker]

Sokk skrev (7 minutter siden):

Aner ikke hvordan det ville kjentes ut.

70 volt er ca så mye strøm som dynamoen på en sveivetelefon lager. Så du kan teste selv.

[Sokk]

psykedeliker skrev (2 minutter siden):

70 volt er ca så mye strøm som dynamoen på en sveivetelefon lager. Så du kan teste selv.

Ja, jeg bare går inn på soverommet, der jeg oppbevarer sveivetelefonen min.

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har en tendens til å overtenke og bekymre meg for alt mulig. Og stort sett skjer jo aldri det jeg bekymrer meg for i tillegg til at man umulig kan forberede seg på alle mulige scenarioer i livet uansett, fordi det skjer alltid ett eller annet i livet man aldri hadde sett for seg kunne skje og hadde forberedt seg på ved å overtenke på det. Så det er jo egentlig bare bortkastet tid å bekymre seg i den graden jeg gjør...

Du er i godt selskap. Den graden av bekymring er uhensiktsmessig, ja. Men en viss grad av bekymring og katastrofetenkning trenger vi i samfunnet, så av og til tenker jeg litt at oss bekymrerne tar en for laget og sørger for at samfunnet inneholder ting som beredskapslagre, bilbelter, redningsvest, sykkelhjelm, konstruksjoner som tåler vær og vind, smittevern, forsikringer, trygdeordninger, røykvarslere, produktsikkerhet etc.

På samme måte som mange av de som rammes av psykiske lidelser tar en for laget ved å bære videre gener for annerledes tenkning, som vi trenger for å utvikle samfunnet, men som dessverre også kan ramme enkeltmennesker i form av sykdom.

[psykedeliker]

Sokk skrev (6 minutter siden):

Men en viss grad av bekymring og katastrofetenkning trenger vi i samfunnet, så av og til tenker jeg litt at oss bekymrerne tar en for laget og sørger for at samfunnet inneholder ting som beredskapslagre, bilbelter, redningsvest, sykkelhjelm, konstruksjoner som tåler vær og vind, smittevern, forsikringer, trygdeordninger, røykvarslere, produktsikkerhet etc.

Det du nevner her har med realisme å gjøre, ikke bekymring og katastrofetenkning.