Er dette misbruk/feil bruk av ordet traumatisk?

[nachnoo]

Ja, i 2024 kan du absolutt bruke ordet traumatisk om det du har opplevd. Selv i 1990 kunne du brukt ordet.

I dag er ordet så utvannet at det brukes om enhver opplevd belastning eller vanskelig hendelse. I dag brukes ordet om en ved en feiltagelse skulle tatt på seg nattkrem i stedet for dagkrem.

[AnonymBruker]

Sokk skrev (10 timer siden):

Jeg stusser ikke et sekund over at du bruker ordet traumatisk om den opplevelsen. Du trenger ikke en diagnose for å få tillatelse til å bruke ord for å fortelle hva du har opplevd. 

Av nysgjerrighet: fikk du ketamin?

Det er dessverre ganske mange her Inne som steiler om man beskriver noe som traumatisk og der viser seg at man ikke har opplevd krig eller overgrep og har en diagnose

Anonymkode: c1751...b93

[frosken]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Beklager hvis dette blir en litt knotete og rotete forklaring, men jeg er ikke alltid så god på å formulere meg dessverre. Men gjør mitt beste, og bare spør hvis noe er uklart.  Beklager også at dette ble litt langt, men jeg ønsket å beskrive dette så godt som mulig slik at jeg kunne få best mulig svar på spørsmålet mitt... håper dere/noen gidder lese gjennom hele likevel for jeg skulle gjerne fått en klarhet i dette spørsmålet i trådtittelen. 

Grunnen til at jeg oppretter denne tråden var at jeg egentlig hadde tenkt å opprette en annen tråd med overskriften: "Opplevde det som traumatisk å få ECT" på grunn av hvordan jeg opplevde det å få ECT. Men siden jeg ikke tror dette er ekte flashbacks og fordi jeg jo heller ikke har fått noen PTSD diagnose tenkte jeg jo at det kanskje ble helt feil å bruke ordet traumatisk? Hva tenker dere om dette? Er det bare lov/innafor å bruke ordet traume og traumatisk hvis man faktisk har diagnosen PTSD og/eller opplever ordentlig flashbacks eller er det greit å bruke det beskrivende ved en subjektiv opplevelse? Uansett regner jeg med at dette jeg opplevde uansett ikke hadde oppfylt kriteriene til PTSD hvis jeg faktisk fikk ordentlige flashbacks? Forklarer under her hva som skjedde.

Jeg fikk ECT for 2-3 år siden og jeg er usikker på om jeg faktisk våknet under narkose og i mens de gav ECT/sendte strøm gjennom hjernen min. Eller om dette er på en måte en form for falske minner som jeg selv har laget/"funnet opp" i hodet mitt i ettertid fordi dette med å våkne under narkose og det å føle på smerte av å få strøm gjennom hjernen var noe jeg var veldig redd for både før og under ECT behandlingen.

Så ja, det jeg husker (eventuelt innbiller meg om det ikke er ekte minner) er at jeg våkner under narkose midt i ECT behandlingen. Jeg klarer ikke åpne øynene, røre meg eller lage noe lyd men jeg hører alt som skjer og jeg hører de snakker om å sende mer strøm gjennom hjernen og jeg hører maskinen som de bruker til å sende strøm gjennom hjernen pipe og jeg er så jævlig redd for at det skal gjøre vondt, men jeg kjenner heldigvis ingen smerte da. Så våkner jeg etter dette på ordentlig, de tar ut noe av munnen min og jeg klarer å røre på meg og snakke. Jeg får flashbacks (mulig feil bruk av ordet?) til dette minnet hver gang noen nevner ECT. (Så ja, det at noen opprettet en tråd her inne om ECT gjorde at jeg kom til å tenke på dette igjen og førte til at jeg ønsket å opprette en tråd om det for å spørre). Men det er heldigvis ikke så ofte ellers jeg husker på det heldigvis, og det er ikke slik at jeg får panikkanfall av det f.eks, det er bare ubehagelig å få dette minnet og jeg stivner litt til. 

Anonymkode: c8119...0ab

Hei, 

Slik jeg leser det du beskriver, så anser jeg det som mest sannsynlig at dette ikke er et reelt minne. Og jeg er enig med deg i at du ikke har flashback til noe du reelt sett har opplevd. 

Allikevel er dette noe som plager deg og som det vil være nyttig for deg å snakke om til en behandler. Jeg ville ikke ha kalt det et traume, men sagt at du har noen veldig vanskelige følelser og tanker knyttet til ECT-behandlingen du mottok. Det finnes mye som kan fremkalle smertefulle følelser og som ikke er et traume slik det er definert innen psykiatri. 

[nachnoo]

Jeg er ening med frosken her. Hvorfor må man stadig bruke ordet traume når det finnes bedre måter å uttrykke seg på?

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er dessverre ganske mange her Inne som steiler om man beskriver noe som traumatisk og der viser seg at man ikke har opplevd krig eller overgrep og har en diagnose

Anonymkode: c1751...b93

Det er ikke så rart. Det er viktig å være kritisk til hvordan traumebegrepet brukes. Livet inneholder smerter, sorg og brutaliteter, - i dag brukes derimot "traume" om absolutt alt som er vanskelig (eller ved det minste tegn på noe som helst utfordrende). 

I tillegg til hva frosken og nachnoo skriver, som jeg er helt enig i, handler det også om hvordan man velger å forklare opplevelser/erfaringer for seg selv og den innvirkning (og styrken) dette igjen kan ha på livet.

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (6 timer siden):

Det er ikke så rart. Det er viktig å være kritisk til hvordan traumebegrepet brukes. Livet inneholder smerter, sorg og brutaliteter, - i dag brukes derimot "traume" om absolutt alt som er vanskelig (eller ved det minste tegn på noe som helst utfordrende). 

I tillegg til hva frosken og nachnoo skriver, som jeg er helt enig i, handler det også om hvordan man velger å forklare opplevelser/erfaringer for seg selv og den innvirkning (og styrken) dette igjen kan ha på livet.

Det er jeg enig i!

Men jeg syns likevel at mange dessverre ikke tar høyde for det faktum at hendelser og opplevelser (selvsagt ikke trivielle hverdagsting), kan være et traume for noen men ikke for alle. At traume ikke defineres ut fra hva slags hendelse, men ut fra hvordan det påvirker personen . For det kan Være individuelt ut fra bakgrunn feks 

Anonymkode: c1751...b93

[nachnoo]

Individuelle ulikheter innenfor rimelighetens grenser må en akseptere. Men for de mest krenkbare er jo de fleste vanskeligheter noe som omtales som et traume, og det er feil bruk av ordet. 

[Sokk]

frosken skrev (7 timer siden):

Hei, 

Slik jeg leser det du beskriver, så anser jeg det som mest sannsynlig at dette ikke er et reelt minne. Og jeg er enig med deg i at du ikke har flashback til noe du reelt sett har opplevd. 

Allikevel er dette noe som plager deg og som det vil være nyttig for deg å snakke om til en behandler. Jeg ville ikke ha kalt det et traume, men sagt at du har noen veldig vanskelige følelser og tanker knyttet til ECT-behandlingen du mottok. Det finnes mye som kan fremkalle smertefulle følelser og som ikke er et traume slik det er definert innen psykiatri. 

Jeg mener at TS må få lov til å snakke om dette med de ordene TS har og at det ikke er nødvendig å treffe perfekt med ord og uttrykk slik de er definert innen et fagområde. TS er ikke en fagperson.

TS lager et langt innlegg hvor han/hun er usikker på hvordan det er riktig å ordlegge seg og det tolker jeg som at TS er generelt usikker og ikke tør å si ting om det kan bli feil eller om noen kan ha noe å utsette på formuleringen. De fleste bare snakker uten å analysere og planlegge ordbruken sin på forhånd. Og da mener jeg at vi ikke skal legge ytterligere press på TS til å ordlegge seg perfekt.

At enkelte ord og uttrykk blir utvannet slik de blir brukt av mange i dag er ikke TS’ ansvar. Og om TS tar opp dette minnet (falskt eller ei) med sine venner, eller en behandler, så er det ikke så farlig om TS treffer helt på hvordan ord er definert eller hvorvidt det oppfyller ulike krav som er stilt opp i diagnosemanualer.

Det må kunne gå an å ta opp ting med behandler uten å være sikker på at man sier ting helt perfekt. 

[frosken]

Sokk skrev (7 minutter siden):

Jeg mener at TS må få lov til å snakke om dette med de ordene TS har og at det ikke er nødvendig å treffe perfekt med ord og uttrykk slik de er definert innen et fagområde. TS er ikke en fagperson.

TS lager et langt innlegg hvor han/hun er usikker på hvordan det er riktig å ordlegge seg og det tolker jeg som at TS er generelt usikker og ikke tør å si ting om det kan bli feil eller om noen kan ha noe å utsette på formuleringen. De fleste bare snakker uten å analysere og planlegge ordbruken sin på forhånd. Og da mener jeg at vi ikke skal legge ytterligere press på TS til å ordlegge seg perfekt.

At enkelte ord og uttrykk blir utvannet slik de blir brukt av mange i dag er ikke TS’ ansvar. Og om TS tar opp dette minnet (falskt eller ei) med sine venner, eller en behandler, så er det ikke så farlig om TS treffer helt på hvordan ord er definert eller hvorvidt det oppfyller ulike krav som er stilt opp i diagnosemanualer.

Det må kunne gå an å ta opp ting med behandler uten å være sikker på at man sier ting helt perfekt. 

Jeg mener jeg svarer på det trådstarter spør om og står for det jeg har svart. 

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er jeg enig i!

Men jeg syns likevel at mange dessverre ikke tar høyde for det faktum at hendelser og opplevelser (selvsagt ikke trivielle hverdagsting), kan være et traume for noen men ikke for alle. At traume ikke defineres ut fra hva slags hendelse, men ut fra hvordan det påvirker personen . For det kan Være individuelt ut fra bakgrunn feks 

Anonymkode: c1751...b93

Det er også en forklaring som melkes for alt den er verdt. Jeg tror det kan være nyttig å forholde seg til en form for sjekkliste/kvalifiseringskrav. Noen får PTSD av å ha vært i krig, mens andre ikke gjør det, selvsagt er det individuelle forskjeller. Det er likevel ikke spesielt hensiktsmessig når belastninger, vanskeligheter, ulykker og de utfordringer som finnes i livet (både relasjonelt eller rent fysisk) konsekvent blir definert som et traume. 

[Kashmir]

Jeg tenker at når en går litt i sjokk som man bærer med seg UTEN nødvendigvis flashbacks, så er det noe traumatisk? 

Sånn at du blir redd for "oppleve det igjen.

Jeg opplevde en som gikk amok en gang, og raserte alt rundt seg. Jeg var helt kald der og da, for ble for perpleks og redd til at jeg kunne reagere, så jeg gikk inn i et slags freeze- modus. Jeg plages hverken av mareritt eller flashback, men det satt veldig støkk i meg. Jeg mener, han klikka fullstendig.

Så ble jeg hentet i ambulanse og holdt på å daue, og der og da skjønte jeg ikke alvoret, og alt gikk bra! Men går jeg ute og det kommer en ambulanse susende forbi, så kan jeg være på nippet til å svime av, og jeg får noia av visse lyder jeg forbinder med den hendelsen. Jeg reagerer ikke sånn når jeg kjører og en ambulanse kommer, og det er jo bra da. 

Så leser jeg aldri krim lengre. Leste en bok som virkelig gjorde meg helt dårlig, og det kaller jeg i ramme alvor å bli traumatisert. Det er det verste eksempelet av alle faktisk. Jeg har ganske stor innlevelse og fantasi, for å si det sånn. Ihvertfall fantasi.

Endret 10. juli av Kashmir

[kaNor]

Man kan vel ha traumatiske opplevelser uten en PTSD-diagnose etter hva jeg har skjønt? 

Skal selv igang med ECT over helga, og ble ikke mindre betenkt av å lese om dine opplevelser..

Endret 10. juli av kaNor

[kaNor]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Forresten! Jeg kom på at jeg faktisk hadde ett bilde fra journalen min fra en av ECT behandlingene fordi jeg skulle søke opp og forstå bedre det som sto der. Jeg bare limer inn alt som står der: Premedikasjon med Robinul 0,2 Thio 250 og Curacit 50. Plassering av elektroder bifrontalt. Energi 30%. Impedans 1900 Ohm. Ingen synlige kramper. EEG seizure is not detected. PSI: N/A. Kommentar: Ingen synlige kramper. Det legges merke til et utslett over thorax og abdomen etter behandling, forsvinner raskt. Ikke bemerket tidligere.

Ja, det er jo forsåvidt sant da. Og det skader vel ikke å spørre heller sikkert.

Anonymkode: c8119...0ab

"EEG seizure is not detected. PSI: N/A. Kommentar: Ingen synlige kramper."  

Ut fra hva jeg har lest så er hele poenget med ECT å skape ett krampeanfall for at det skal ha effekt (?).

"Thio 250" tipper jeg betyr 250mg Tiopental som er narkosemiddeldosen til en med kroppsvekt 50-80kg, ref:

https://www.legemiddelhandboka.no/L22.3.1.1.1/Legemidler_i_anestesiologien  

[kaNor]

kaNor skrev (12 minutter siden):

"EEG seizure is not detected. PSI: N/A. Kommentar: Ingen synlige kramper."  

Ut fra hva jeg har lest så er hele poenget med ECT å skape ett krampeanfall for at det skal ha effekt (?).

"Thio 250" tipper jeg betyr 250mg Tiopental som er narkosemiddeldosen til en med kroppsvekt 50-80kg, ref:

https://www.legemiddelhandboka.no/L22.3.1.1.1/Legemidler_i_anestesiologien  

.Så en teori kan jo da være at du har fått for lite narkosemiddel dersom kroppsvekta er langt over 50kg..?

[kaNor]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Beklager hvis dette blir en litt knotete og rotete forklaring, men jeg er ikke alltid så god på å formulere meg dessverre. Men gjør mitt beste, og bare spør hvis noe er uklart.  Beklager også at dette ble litt langt, men jeg ønsket å beskrive dette så godt som mulig slik at jeg kunne få best mulig svar på spørsmålet mitt... håper dere/noen gidder lese gjennom hele likevel for jeg skulle gjerne fått en klarhet i dette spørsmålet i trådtittelen. 

Grunnen til at jeg oppretter denne tråden var at jeg egentlig hadde tenkt å opprette en annen tråd med overskriften: "Opplevde det som traumatisk å få ECT" på grunn av hvordan jeg opplevde det å få ECT. Men siden jeg ikke tror dette er ekte flashbacks og fordi jeg jo heller ikke har fått noen PTSD diagnose tenkte jeg jo at det kanskje ble helt feil å bruke ordet traumatisk? Hva tenker dere om dette? Er det bare lov/innafor å bruke ordet traume og traumatisk hvis man faktisk har diagnosen PTSD og/eller opplever ordentlig flashbacks eller er det greit å bruke det beskrivende ved en subjektiv opplevelse? Uansett regner jeg med at dette jeg opplevde uansett ikke hadde oppfylt kriteriene til PTSD hvis jeg faktisk fikk ordentlige flashbacks? Forklarer under her hva som skjedde.

Jeg fikk ECT for 2-3 år siden og jeg er usikker på om jeg faktisk våknet under narkose og i mens de gav ECT/sendte strøm gjennom hjernen min. Eller om dette er på en måte en form for falske minner som jeg selv har laget/"funnet opp" i hodet mitt i ettertid fordi dette med å våkne under narkose og det å føle på smerte av å få strøm gjennom hjernen var noe jeg var veldig redd for både før og under ECT behandlingen.

Så ja, det jeg husker (eventuelt innbiller meg om det ikke er ekte minner) er at jeg våkner under narkose midt i ECT behandlingen. Jeg klarer ikke åpne øynene, røre meg eller lage noe lyd men jeg hører alt som skjer og jeg hører de snakker om å sende mer strøm gjennom hjernen og jeg hører maskinen som de bruker til å sende strøm gjennom hjernen pipe og jeg er så jævlig redd for at det skal gjøre vondt, men jeg kjenner heldigvis ingen smerte da. Så våkner jeg etter dette på ordentlig, de tar ut noe av munnen min og jeg klarer å røre på meg og snakke. Jeg får flashbacks (mulig feil bruk av ordet?) til dette minnet hver gang noen nevner ECT. (Så ja, det at noen opprettet en tråd her inne om ECT gjorde at jeg kom til å tenke på dette igjen og førte til at jeg ønsket å opprette en tråd om det for å spørre). Men det er heldigvis ikke så ofte ellers jeg husker på det heldigvis, og det er ikke slik at jeg får panikkanfall av det f.eks, det er bare ubehagelig å få dette minnet og jeg stivner litt til. 

Anonymkode: c8119...0ab

Nå tenker jeg bare høyt men; siden det ut fra journalen tyder på at du ikke fikk nok strømstyrke til å utløse krampeanfall, så kan det tenkes behandlingsteamet snakket om å øke styrken ved neste behandling. Og siden du var i oppvåkning fra narkose ikke helt fikk med alle detaljer, så ga denne praten deg en svært ekkel opplevelse da du har trodd det var under denne behandlingen, særlig når maskinen har gitt fra seg en pipelyd, noe den muligens har gjort av andre grunner. Men at du faktisk skal ha fått ett nytt støt uten narkose ville du garantert ha kjent, og ikke minst krampeanfallet. Men at din opplevelse av dette "har satt seg" er jo tydelig, så å få pratet litt med noen om det er kanskje lurt.

[AnonymBruker]

kaNor skrev (1 time siden):

.Så en teori kan jo da være at du har fått for lite narkosemiddel dersom kroppsvekta er langt over 50kg..?

Ja, jeg veide ca 70 kg da mener jeg på. Hvordan vet du at det er for lite narkosemiddel? Jobber du med dette til vanlig kanskje eller bare veldig interessert i team og har satt deg inn i det?

kaNor skrev (1 time siden):

Nå tenker jeg bare høyt men; siden det ut fra journalen tyder på at du ikke fikk nok strømstyrke til å utløse krampeanfall, så kan det tenkes behandlingsteamet snakket om å øke styrken ved neste behandling. Og siden du var i oppvåkning fra narkose ikke helt fikk med alle detaljer, så ga denne praten deg en svært ekkel opplevelse da du har trodd det var under denne behandlingen, særlig når maskinen har gitt fra seg en pipelyd, noe den muligens har gjort av andre grunner. Men at du faktisk skal ha fått ett nytt støt uten narkose ville du garantert ha kjent, og ikke minst krampeanfallet. Men at din opplevelse av dette "har satt seg" er jo tydelig, så å få pratet litt med noen om det er kanskje lurt.

Ja, det kan godt hende det var slik du beskriver. Jeg skal definitivt få snakket med noen om det, kan sikkert være greit.

Anonymkode: c8119...0ab

[kaNor]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Ja, jeg veide ca 70 kg da mener jeg på. Hvordan vet du at det er for lite narkosemiddel? Jobber du med dette til vanlig kanskje eller bare veldig interessert i team og har satt deg inn i det?

Ja, det kan godt hende det var slik du beskriver. Jeg skal definitivt få snakket med noen om det, kan sikkert være greit.

Anonymkode: c8119...0ab

Er pasient selv og skal ha ECT-behandling snart, så sluker alt jeg kommer over på nettet om emnet da jeg er så usikker på om jeg tørr med tanke på alle bivirkningene. Fikk du hukommelsestap eller andre varige men?

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (22 timer siden):

 dag er ordet så utvannet at det brukes om enhver opplevd belastning eller vanskelig hendelse. I dag brukes ordet om en ved en feiltagelse skulle tatt på seg nattkrem i stedet for dagkrem.

 

nachnoo skrev (22 timer siden):

Jeg er ening med frosken her. Hvorfor må man stadig bruke ordet traume når det finnes bedre måter å uttrykke seg på?

 

XbellaX skrev (21 timer siden):

Det er ikke så rart. Det er viktig å være kritisk til hvordan traumebegrepet brukes. Livet inneholder smerter, sorg og brutaliteter, - i dag brukes derimot "traume" om absolutt alt som er vanskelig (eller ved det minste tegn på noe som helst utfordrende). 

I tillegg til hva frosken og nachnoo skriver, som jeg er helt enig i, handler det også om hvordan man velger å forklare opplevelser/erfaringer for seg selv og den innvirkning (og styrken) dette igjen kan ha på livet.

 

nachnoo skrev (14 timer siden):

Individuelle ulikheter innenfor rimelighetens grenser må en akseptere. Men for de mest krenkbare er jo de fleste vanskeligheter noe som omtales som et traume, og det er feil bruk av ordet. 

 

XbellaX skrev (12 timer siden):

Det er også en forklaring som melkes for alt den er verdt. Jeg tror det kan være nyttig å forholde seg til en form for sjekkliste/kvalifiseringskrav. Noen får PTSD av å ha vært i krig, mens andre ikke gjør det, selvsagt er det individuelle forskjeller. Det er likevel ikke spesielt hensiktsmessig når belastninger, vanskeligheter, ulykker og de utfordringer som finnes i livet (både relasjonelt eller rent fysisk) konsekvent blir definert som et traume. 

Hva er vitsen med å være spydig mot enkeltpersoner og kalle dem "de mest krenkbare" når de bommer på bruken av et ord som er endret og utvannet i folks dagligtale? TS hadde et helt greit spørsmål og spurte ydmykt. Å stikke piggene ut i denne sammenhengen virker helt malplassert. 

Anonymkode: 058bf...bc2

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (13 timer siden):

Det er også en forklaring som melkes for alt den er verdt. Jeg tror det kan være nyttig å forholde seg til en form for sjekkliste/kvalifiseringskrav. Noen får PTSD av å ha vært i krig, mens andre ikke gjør det, selvsagt er det individuelle forskjeller. Det er likevel ikke spesielt hensiktsmessig når belastninger, vanskeligheter, ulykker og de utfordringer som finnes i livet (både relasjonelt eller rent fysisk) konsekvent blir definert som et traume. 

Absolutt- alt skal ikke konsekvent defineres som det. Men om feks totalsummen av store belastninger blir for mye for en person, eller man har noen tidligere opplevelser som gjør at en type opplevelse eller hendelse blir et traume for vedkommende så mener jeg det er den individuelles reaksjon/symptomtrykk/plager som skal definere om vedkommende er traumatisert eller ikke. At man ikke da skal avfeie det ut fra type opplevelse.

Anonymkode: c1751...b93

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Hva er vitsen med å være spydig mot enkeltpersoner og kalle dem "de mest krenkbare" når de bommer på bruken av et ord som er endret og utvannet i folks dagligtale? TS hadde et helt greit spørsmål og spurte ydmykt. Å stikke piggene ut i denne sammenhengen virker helt malplassert. 

Anonymkode: 058bf...bc2

Jeg har ingen pigger ute, jeg forsøker å svare konstruktivt på dette med bruken av traumebegrepet.