Behandler reagerer på at jeg ikke gråter

[ISW]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Han mener at jeg flykter fra det jeg har vært igjennom. Jeg blir frustrert over dette, for jeg vil ikke sitte å gråte foran han. Hvorfor skal man absolutt gråte for å være i behandling?

Anonymkode: 46ff9...4ca

Det er en vrangforestilling hos en del behandlere «av den gamle skolen» at man skal gjenoppleve traumer, bearbeide og «kjenne på» følelser og snakke ut om det. 

Følelser er ikke nødvendigvis fakta. Det er fullstendig lov å legge ting bak seg, ikke ta hensyn til irrasjonelle følelser og håndtere ubehagelige tanker og minner på en bedre måte enn å bearbeide det.

[AnonymBruker]

ISW skrev (5 minutter siden):

Det er en vrangforestilling hos en del behandlere «av den gamle skolen» at man skal gjenoppleve traumer, bearbeide og «kjenne på» følelser og snakke ut om det. 

Ville ønske at disse behandlerne ville oppdatere seg. Det blir bare elting rundt og rundt på de samme tingene.
Og hvis man ikke responderer positivt på denne behandlingen, er man ikke motivert. 

Anonymkode: 653cc...ce0

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og hvis man ikke responderer positivt på denne behandlingen, er man ikke motivert.

Hvor har du dette tullet fra?

[Sokk]

ISW skrev (4 minutter siden):

Det er en vrangforestilling hos en del behandlere «av den gamle skolen» at man skal gjenoppleve traumer, bearbeide og «kjenne på» følelser og snakke ut om det. 

Følelser er ikke nødvendigvis fakta. Det er fullstendig lov å legge ting bak seg, ikke ta hensyn til irrasjonelle følelser og håndtere ubehagelige tanker og minner på en bedre måte enn å bearbeide det.

Jeg er enig i at man ikke trenger å bade i vonde følelser og begravde traumer.

På den annen side kjenner jeg flere som strever med å kjenne sine egne følelser i det hele tatt, og jeg har sikkert selv også gjort meg skyldig i det. Da har man et problem, fordi følelser er gode kilder til informasjon.

De kan fortelle at en situasjon ikke er er god, at man må komme seg vekk. De kan fortelle deg hva du egentlig ønsker og bidra til å ta valg som du lever godt med i ettertid. De er limet i relasjoner. I denne sammenhengen mener jeg det er riktig at man bør komme mer i kontakt med følelsene sine.

Så er det ikke nødvendig å sitte å gråte i terapi, og det er rart av terapeuten å kreve dette. Men hvis TS har et problem med å gråte generelt og hvis det handler om at det er galt eller forbudt eller lite mandig, et tegn på svakhet etc å kjenne på følelser av tristhet og fortvilelse hos seg selv, så har TS noe å jobbe med. Kanskje er det det terapeuten er ute etter. Det høres likevel rart ut med et «krav» om å gråte i selve timen.

Dette står ikke i kontrast til det ISW skrev, men som et tillegg. 

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (5 minutter siden):

Hvor har du dette tullet fra?

Fra behandler

Anonymkode: 653cc...ce0

[AnonymBruker]

ISW skrev (20 minutter siden):

Det er en vrangforestilling hos en del behandlere «av den gamle skolen» at man skal gjenoppleve traumer, bearbeide og «kjenne på» følelser og snakke ut om det. 

Følelser er ikke nødvendigvis fakta. Det er fullstendig lov å legge ting bak seg, ikke ta hensyn til irrasjonelle følelser og håndtere ubehagelige tanker og minner på en bedre måte enn å bearbeide det.

Kjenner ikke til hvilken skole behandlere har, men har man f.eks. affektfobi og har problemer med grensesetting, hva tenker du skjer videre når du havner i en situasjonen der noen tar på deg mellom bena, og din vanlige reaksjon på dette er å smile og være hyggelig for ikke å lage konflikt eller ubehag for den som klår, i stedet for å kjenne et sinne og at dette er over streken (trenger ikke utagere, bare kjenne det inne i seg at det forholder seg sånn, så man kan sette en grense)? 

Noen ganger handler ikke å kjenne på følelser i terapi om å gjenoppleve og bearbeide traumer, men å lære seg å forholde seg til følelser som et av flere verktøy man kan bruke for å kjenne etter. Tanker er heller ikke fakta og noe man skal stole på alltid, men det er ingen som sier at man skal slutte å tenke for det. 

Anonymkode: fa73b...260

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Fra behandler

Da rapporterer du vedkommende til Statsforvalteren.

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (16 timer siden):

Da er det enda viktigere at du tar det opp. Det er køl umulig å hjelpe deg om du ikke våger å si noe som helst om hvordan du egentlig opplever terapien. Terapi er ubehagelig og utfordrende. Kanskje det kan hjelpe litt om du skriver noe på forhånd og gir det til ham i timen, ber han lese det og så kan dere snakke om det etterpå. 

Men jeg synes det er vanskelig å si fra til han fordi han er autoritær og godt voksen. Da vil han tenke at jeg er frekk og kanskje skrive det i journalen. Det vil jeg ikke, jeg vil haa kontroll på hva han skriver om meg. Derfor må jeg bruke ord med omhu og ikke si hvordan jeg egentlig har det. 

Anonymkode: 46ff9...4ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Men jeg synes det er vanskelig å si fra til han fordi han er autoritær og godt voksen. Da vil han tenke at jeg er frekk og kanskje skrive det i journalen. Det vil jeg ikke, jeg vil haa kontroll på hva han skriver om meg. Derfor må jeg bruke ord med omhu og ikke si hvordan jeg egentlig har det. 

Anonymkode: 46ff9...4ca

Med den holdningen der kan du vel egentlig bare slutte i terapi. Hva er vitsen med å lide seg gjennom det når du uansett ikke kommer til å få utbytte av det?

Anonymkode: fa73b...260

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Med den holdningen der kan du vel egentlig bare slutte i terapi. Hva er vitsen med å lide seg gjennom det når du uansett ikke kommer til å få utbytte av det?

Anonymkode: fa73b...260

Vil bytte til en kvinne som jeg føler meg trygg på. 

Anonymkode: 46ff9...4ca

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Men jeg synes det er vanskelig å si fra til han fordi han er autoritær og godt voksen. Da vil han tenke at jeg er frekk og kanskje skrive det i journalen. Det vil jeg ikke, jeg vil haa kontroll på hva han skriver om meg. Derfor må jeg bruke ord med omhu og ikke si hvordan jeg egentlig har det. 

Du er ikke behandlingstrengende. Du har et holdningsproblem, evt. er du ekstremt kunnskapsløs.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (1 minutt siden):

Du er ikke behandlingstrengende. Du har et holdningsproblem, evt. er du ekstremt kunnskapsløs.

Det vet du absolutt ikke noe om, og ved så si det på bakgrunn av en tråd viser du at du er ekstremt kunnskapsløs. 

Anonymkode: 46ff9...4ca

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det vet du absolutt ikke noe om, og ved så si det på bakgrunn av en tråd viser du at du er ekstremt kunnskapsløs.

Jeg forholder meg til det som står skrevet i innlegget, og trenger ikke gjøre noe annet.

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Kjenner ikke til hvilken skole behandlere har, men har man f.eks. affektfobi og har problemer med grensesetting, hva tenker du skjer videre når du havner i en situasjonen der noen tar på deg mellom bena, og din vanlige reaksjon på dette er å smile og være hyggelig for ikke å lage konflikt eller ubehag for den som klår, i stedet for å kjenne et sinne og at dette er over streken (trenger ikke utagere, bare kjenne det inne i seg at det forholder seg sånn, så man kan sette en grense)? 

Noen ganger handler ikke å kjenne på følelser i terapi om å gjenoppleve og bearbeide traumer, men å lære seg å forholde seg til følelser som et av flere verktøy man kan bruke for å kjenne etter. Tanker er heller ikke fakta og noe man skal stole på alltid, men det er ingen som sier at man skal slutte å tenke for det. 

Anonymkode: fa73b...260

Dette har da ingenting med følelser å gjøre?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (1 time siden):

Jeg forholder meg til det som står skrevet i innlegget, og trenger ikke gjøre noe annet.

Jeg går til behandling fordi jeg trenger det. 

Anonymkode: 46ff9...4ca

[aa-k-j]

Jeg gikk i behandling for traumer. Gråt ikke i timene og hadde likevel god effekt. Fikk snakke om traumene så mye jeg hadde behov for uten å bli tvunget til å kjenne på følelser. Det må komme naturlig for jeg hadde jo følelser, men det var ikke det som var problemet. Jeg slet mye i over 20 år fordi jeg kun skulle snakke om følelser uten å få snakke om traumene. Det snudde da jeg endelig fikk snakke om traumene så er ikke alltid det å snakke om følelser som er den beste tilnærmingen. 

Endret 12. juli av aa-k-j

[Trinity80]

aa-k-j skrev (1 time siden):

Jeg gikk i behandling for traumer. Gråt ikke i timene og hadde likevel god effekt. Fikk snakke om traumene så mye jeg hadde behov for uten å bli tvunget til å kjenne på følelser. Det må komme naturlig for jeg hadde jo følelser, men det var ikke det som var problemet. Jeg slet mye i over 20 år fordi jeg kun skulle snakke om følelser uten å få snakke om traumene. Det snudde da jeg endelig fikk snakke om traumene så er ikke alltid det å snakke om følelser som er den beste tilnærmingen. 

Du klarte å forklare dette på en måte jeg har tenkt/ opplevd mange ganger, men ikke klart å sette ord på. Supert!

Helt enig, følelser har i bunn og grunn ingenting med traumer å gjøre. Traumer setter seg i kropp og sinn og kommer ut på mange måter.

Hadde en psykolog som for mange mange år siden fikk meg til å fortelle om mine traumer i terapitimene. Jeg måtte gjenta meg selv, og jeg tror jeg på den tiden ble lei. Måtte også skrive historien min gang på gang.

Man kan også finne styrke i sine traumer, tror vi har blitt litt hjernevasket til å tro at traumer kun er negativt og at følelser er tilknyttet traumer. Det sitter mye dypere enn som så. 

Endret 12. juli av Trinity80

[Martine]

aa-k-j skrev (35 minutter siden):

Jeg gikk i behandling for traumer. Gråt ikke i timene og hadde likevel god effekt. Fikk snakke om traumene så mye jeg hadde behov for uten å bli tvunget til å kjenne på følelser. Det må komme naturlig for jeg hadde jo følelser, men det var ikke det som var problemet. Jeg slet mye i over 20 år fordi jeg kun skulle snakke om følelser uten å få snakke om traumene. Det snudde da jeg endelig fikk snakke om traumene så er ikke alltid det å snakke om følelser som er den beste tilnærmingen. 

Vet du  hvorfor det var slik?

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver her, jeg ble også møtt med at jeg ikke skulle snakke om traumer  i psykiatrien. Men jeg har aldri ville snakke om traumene mine eller uttrykt noen ønske om det, så jeg ble forvirret når  jeg ble møtt med den grensesettingen. Har en mistanke om at det var fordi behandlere trodde jeg hadde bordeline pf, og derfor hadde forutinntatte meninger om meg. Jeg var feildiagnostisert med det i mange år. Etter at den diagnosen ble fjernet og erstattet med uspesifisert dissosiativ lidelse og ptsd (senere c-ptsd) ble jeg  møtt på en  annen måte. Det var veldig merkelig å bli behandlet så forskjellig utifra hvilken diagnose jeg hadde på papiret. 

[aa-k-j]

Martine skrev (39 minutter siden):

Vet du  hvorfor det var slik?

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver her, jeg ble også møtt med at jeg ikke skulle snakke om traumer  i psykiatrien. Men jeg har aldri ville snakke om traumene mine eller uttrykt noen ønske om det, så jeg ble forvirret når  jeg ble møtt med den grensesettingen. Har en mistanke om at det var fordi behandlere trodde jeg hadde bordeline pf, og derfor hadde forutinntatte meninger om meg. Jeg var feildiagnostisert med det i mange år. Etter at den diagnosen ble fjernet og erstattet med uspesifisert dissosiativ lidelse og ptsd (senere c-ptsd) ble jeg  møtt på en  annen måte. Det var veldig merkelig å bli behandlet så forskjellig utifra hvilken diagnose jeg hadde på papiret. 

Ja nettopp slik ble jeg og møtt hos DPS. De mente jeg hadde blandet pf med bl.a ustabile trekk som ved borderline. Ble til slutt henvist til avtalespesialist av fastlegen og fikk diagnosen kompleks PTSD som du og fikk. Ble og møtt på 2 forskjellige måter. Behandlingen på DPS fungerte ikke mens hos avtalespesialisten ble jeg mye bedre. Jeg blir påvirket av ytre ting/hendelser og ikke indre slik DPS påsto. 

Endret 12. juli av aa-k-j

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Men jeg synes det er vanskelig å si fra til han fordi han er autoritær og godt voksen. Da vil han tenke at jeg er frekk og kanskje skrive det i journalen. Det vil jeg ikke, jeg vil haa kontroll på hva han skriver om meg. Derfor må jeg bruke ord med omhu og ikke si hvordan jeg egentlig har det. 

Anonymkode: 46ff9...4ca

Fremfor å hevde at du (egentlig ganske bastant) vet hvordan andre mennesker vil tenke og handle, synes jeg du skal gi folk en sjanse. Terapi har ingen funksjon om du ikke utfordrer deg selv også. Å gi tilbakemeldinger, være åpen for innspill, våge å lufte det man selv opplever er ubehagelig er tegn på modenhet.