Psykolog som selv trenger langvarig terapi

[Vhanja]

Martine skrev (1 time siden):

Men hvorfor fortelle pasienten om det? 

Umulig å si, kan jo være mange grunner. Det vil jo bare bli en spekulasjon fra vår side.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Min psykolog har fortalt meg at han selv har gått i terapi i 13 år. Han har ikke sagt hvorfor. Hva tenker dere om det? Kan en person som er så skadet selv hjelpe meg?

Anonymkode: 9f8cb...f22

Det synes jeg er både fint og noe uprofesjonelt. Hvis dere har et nært forhold utenom det vanlige så kan det tenkes at han vil dele med deg at selv han der han sitter i den posisjonen han har, har selv trengt hjelp. Når det er sagt synes jeg du skal spørre han hvorfor han sa det, det må jo være en grunn? 

Anonymkode: 9b73c...d1b

[Martine]

Vhanja skrev (4 timer siden):

Umulig å si, kan jo være mange grunner. Det vil jo bare bli en spekulasjon fra vår side.

 

Jeg klarer ikke å se hvilken gode grunner det event skulle være.

Det er kanskje bare meg som tenker slik, - men jeg tror ikke jeg ville klare å snakke om alle de vanskelige/skamfulle temaene til psykologen min om hun begynte å fortelle ting fra privatlivet sitt. Jeg har et behov for at hun er mest mulig nøytral og profesjonell. Heldigvis har jeg både psykolog og fastlege som er nøye på det. 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (8 timer siden):

Nei. Det er forsåvidt greit å ufarligjøre psykiske lidelser ved å sammenligne med fysiske, men ikke på alle områder. Å være fysisk syk påvirker ikke det kognitive i like stor grad som psykiske langvarige problemer gjør. 

Jeg tror behandlere som selv har erfart at livet kan være utfordrende utgjør behandle behandling og hjelp til andre som trenger hjelpen. Man lærer ikke alt i lærebøker, livet må leves. 

Anonymkode: 9b73c...d1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror behandlere som selv har erfart at livet kan være utfordrende utgjør behandle behandling og hjelp til andre som trenger hjelpen. Man lærer ikke alt i lærebøker, livet må leves. 

Anonymkode: 9b73c...d1b

Utgjør bedre handling skulle det være enn fagfolk som kun har lest seg til fakta. 

Anonymkode: 9b73c...d1b

[Kashmir]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tror behandlere som selv har erfart at livet kan være utfordrende utgjør behandle behandling og hjelp til andre som trenger hjelpen. Man lærer ikke alt i lærebøker, livet må leves. 

Anonymkode: 9b73c...d1b

Jeg tror de aller fleste opplever at livet kan være utfordrende, men kanskje ikke i så stor grad at de går til behandling i 13 år.. Jeg tror psykologer ofte går i terapi av grunner bla @Frosken oppgir her- det har jeg hørt flere ganger, og syns ikke at det er rart på noen måte. Det jeg reagerer på her er at psykologen åpenbart syntes det var problemfritt å fortelle om dette til en pasient uten nærmere forklaring- noe jeg syns hadde vært på sin plass siden spørsmål rundt dette vil komme, og også spesielt etter som 13 år i terapi er veldig lenge.

Endret 12. juli av Kashmir

[AnonymBruker]

Er ikke mangeårig terapi og mange timer behandling noe mange her trakter etter da?

Anonymkode: d5180...29f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Er ikke mangeårig terapi og mange timer behandling noe mange her trakter etter da?

Anonymkode: d5180...29f

Hvorfor skulle noen trakte etter det? Isåfall må det være for å bli frisk?

Anonymkode: 0e44a...91f

[Drømmeautomat]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hvorfor skulle noen trakte etter det? Isåfall må det være for å bli frisk?

 

Å gå i terapi kan være som å gå på helsestudio. Bra for deg, selv om du ikke har en alvorlig lidelse som nødvendiggjør det. Men da burde du selvsagt betale for det selv.

[Kashmir]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er ikke mangeårig terapi og mange timer behandling noe mange her trakter etter da?

Anonymkode: d5180...29f

Hvordan er det relevant til saken her? Om noe så er det heller nevnt her at det er psykologer som kan få hekt på langvarig terapi..

[Kashmir]

Drømmeautomat skrev (2 minutter siden):

Å gå i terapi kan være som å gå på helsestudio. Bra for deg, selv om du ikke har en alvorlig lidelse som nødvendiggjør det. Men da burde du selvsagt betale for det selv.

Gjør ikke venner og familie bedre nytte? Om man har noen da.. Uten skjønner jeg bedre.

[Drømmeautomat]

Kashmir skrev (Akkurat nå):

Gjør ikke venner og familie bedre nytte?

Venner og familie er selvsagt veldig viktig, og at man er i stand til å snakke åpent med dem. Men en terapeut har en annen funksjon som kommer i tillegg. Å gå i terapi har hjulpet meg å kommunisere bedre og mer åpent med vennene mine. Hvis man er i en terapi som fortsetter å tilføre noe og har få bivirkninger, hvorfor slutte om man ikke må?

[Kashmir]

Drømmeautomat skrev (9 minutter siden):

Venner og familie er selvsagt veldig viktig, og at man er i stand til å snakke åpent med dem. Men en terapeut har en annen funksjon som kommer i tillegg. Å gå i terapi har hjulpet meg å kommunisere bedre og mer åpent med vennene mine. Hvis man er i en terapi som fortsetter å tilføre noe og har få bivirkninger, hvorfor slutte om man ikke må?

Jeg vet ærlig talt ikke. Man blir jo skånet for mye som å takle kritikk. misforståelser og kritiske spørsmål da.. Å hele tiden bli møtt med forståelse og aksept på alt. Vet ikke om det er helt bra, for jeg tror jo saklig kritikk er minst like viktig som ros.. Og en psykolog kan jo ikke trå over den grensen som proff?

[Drømmeautomat]

Kashmir skrev (10 minutter siden):

Jeg vet ærlig talt ikke. Man blir jo skånet for mye som å takle kritikk. misforståelser og kritiske spørsmål da.. Å hele tiden bli møtt med forståelse og aksept på alt. Vet ikke om det er helt bra, for jeg tror jo saklig kritikk er minst like viktig som ros.. Og en psykolog kan jo ikke trå over den grensen som proff?

Man får jo den samme graden av kritikk, misforståelser og kritiske spørsmål som andre de 168 timene i uka man ikke bruker på terapi. Men jeg kan love deg at noen av de innspillene som har fått meg til å tenke mest kritisk over motivene for noe av det jeg har gjort har kommet fra terapitimer, ikke fra venner. Det er noe av verdien ved terapi. Venner vil ofte automatisk trøste og være på ditt parti. En god terapeut vil være mer nøytral og prøve å få deg til å undersøke hvorfor du gjorde som du gjorde, men uten å dømme eller kritisere. Denne nøytraliteten du får fra en terapeut er uhyre verdifull, men det er nok ikke alle terapeuter som behersker det.

[AnonymBruker]

Begge mine psykiatere og psykodynamiske terapeuter fortalte meg på et tidspunkt at de hadde gått i terapi lenge selv. Tror neppe det feilte dem så mye, men at det hadde om selvutvikling og å bli bedre terapeuter, forstå mer av livet rett og slett. Det gjorde at jeg syntes de var mer interessante. Slett ikke svake.

Er man svak om man går i terapi? Er ikke det noe av det tøffeste en gjør i livet, når det gjøres riktig? Men de blandet aldri sitt eget inn i min behandling. Men alt en terapeut sier til en pasient bør komme på riktig tidspunkt selvsagt. 

Den tredje psykologen min var kognitivt rettet. Jeg stod i en ganske spesiell og uvanlig familiær krise, og følte meg alene i verden, ikke forstått, uendelig sliten og ensom. Da fortalte terapeuten meg kort noen detaljer fra eget liv(og kun denne ene gangen ble det nevnt), og jeg forstod at av alle terapeuter hadde jeg virkelig kommet til rett person. Han forstod, ikke bare som terapeut, men som menneske med et levd liv. Vi var på nett på en spesiell måte, og vi fikk jobbet oss gjennom mye vondt jeg stod i. Men han kjente meg, og visste at for meg var det riktig å få høre dette. En annen pasient hadde kanskje opplevd et annet valg. 

Alle mine tre terapeuter har gjort og sagt ukonvensjonelle ting til meg i løpet av terapien, som jeg vet noen ville reagert på. Jeg opplevde det som helt nydelig. Ting jeg har tatt med meg videre med vame. Det handlet jo mye om at de visste at jeg ville forstå hva de prøvde å kommunisere, ikke bare selve ordene. Fordi de kjente meg så godt etter mange år. Og de viste meg tillit, på at jeg ville forstå. Og det betydde mye for meg.

Jeg har gått i terapi sånn rundt regnet tolv til fjorten år. Alle mine terapeuter har sagt på et eller annet tidspunkt at de var glad i meg. Mange år senere, tar jeg med meg det med glede og varme at noen som gransket mitt innerste , det mørke og det lyse, det sterke og det svake, kunne finne det mulig å bli glad i meg som menneske. Og da snakker vi om terapeuter som i utgangspunktet var glad i folk, og jobbet for at folk skulle få et bedre liv. Ellers opplevde jeg at alle grenser hele tiden ble overholdt til det ytterste. 

Man bør i det minste undre seg over hvorfor en psykolog eller psykiater velger å si noe til en. Er det bare en dårlig betroelse som ikke hører hjemme i terapirommet, eller ønsker terapeuten å utfordre, oppbygge, trøste, si noe gjennomtenkt som kan føre terapien fremover.

Litt tanker i natten..

 

 

Anonymkode: 99bf4...685

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Begge mine psykiatere og psykodynamiske terapeuter fortalte meg på et tidspunkt at de hadde gått i terapi lenge selv. Tror neppe det feilte dem så mye, men at det hadde om selvutvikling og å bli bedre terapeuter, forstå mer av livet rett og slett. Det gjorde at jeg syntes de var mer interessante. Slett ikke svake.

Er man svak om man går i terapi? Er ikke det noe av det tøffeste en gjør i livet, når det gjøres riktig? Men de blandet aldri sitt eget inn i min behandling. Men alt en terapeut sier til en pasient bør komme på riktig tidspunkt selvsagt. 

Den tredje psykologen min var kognitivt rettet. Jeg stod i en ganske spesiell og uvanlig familiær krise, og følte meg alene i verden, ikke forstått, uendelig sliten og ensom. Da fortalte terapeuten meg kort noen detaljer fra eget liv(og kun denne ene gangen ble det nevnt), og jeg forstod at av alle terapeuter hadde jeg virkelig kommet til rett person. Han forstod, ikke bare som terapeut, men som menneske med et levd liv. Vi var på nett på en spesiell måte, og vi fikk jobbet oss gjennom mye vondt jeg stod i. Men han kjente meg, og visste at for meg var det riktig å få høre dette. En annen pasient hadde kanskje opplevd et annet valg. 

Alle mine tre terapeuter har gjort og sagt ukonvensjonelle ting til meg i løpet av terapien, som jeg vet noen ville reagert på. Jeg opplevde det som helt nydelig. Ting jeg har tatt med meg videre med vame. Det handlet jo mye om at de visste at jeg ville forstå hva de prøvde å kommunisere, ikke bare selve ordene. Fordi de kjente meg så godt etter mange år. Og de viste meg tillit, på at jeg ville forstå. Og det betydde mye for meg.

Jeg har gått i terapi sånn rundt regnet tolv til fjorten år. Alle mine terapeuter har sagt på et eller annet tidspunkt at de var glad i meg. Mange år senere, tar jeg med meg det med glede og varme at noen som gransket mitt innerste , det mørke og det lyse, det sterke og det svake, kunne finne det mulig å bli glad i meg som menneske. Og da snakker vi om terapeuter som i utgangspunktet var glad i folk, og jobbet for at folk skulle få et bedre liv. Ellers opplevde jeg at alle grenser hele tiden ble overholdt til det ytterste. 

Man bør i det minste undre seg over hvorfor en psykolog eller psykiater velger å si noe til en. Er det bare en dårlig betroelse som ikke hører hjemme i terapirommet, eller ønsker terapeuten å utfordre, oppbygge, trøste, si noe gjennomtenkt som kan føre terapien fremover.

Litt tanker i natten..

 

 

Anonymkode: 99bf4...685

Kloke ord fra deg! Sa de bare rett ut "jeg er glad i deg"? I hvilken setting?

Anonymkode: 0e44a...91f

[psykedeliker]

Kashmir skrev (På 13.7.2024 den 0.33):

Og en psykolog kan jo ikke trå over den grensen som proff?

Hvorfor ikke?

[Kashmir]

psykedeliker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor ikke?

Fordi kritikk er subjektivt, og det er ikke behandlers jobb å påvirke pasienter. De skal jo tvert i mot hjelpe pasienter til å tenke selv, sånn at de finner svar og løsninger. 

[psykedeliker]

Kashmir skrev (1 minutt siden):

Fordi kritikk er subjektivt, og det er ikke behandlers jobb å påvirke pasienter. De skal jo tvert i mot hjelpe pasienter til å tenke selv, sånn at de finner svar og løsninger.

Hvor er dette definert i regelverket?

[Kashmir]

psykedeliker skrev (4 minutter siden):

Hvor er dette definert i regelverket?

Har jeg snakket om noe regelverk?