Når bør angst behandles og når er det en normaltilstand?

[AnonymBruker]

Syns det er vanskelig å vurdere. Har bipolar lidelse med uttalt angst i perioder. Når angsten bør medisineres og når jeg skal tenke at dette skal jeg stå i, livet inneholder angst for mange i perioder, dette går bra. Selv ulike behandlere har vurdert dette ulikt gjennom årene. Min forrige psykiater kjørte rett på med kraftig medikasjon forrige gang jeg hadde denne typen angst, mens hun før det ikke lot til å mene at medisin utover ss var viktig. Angsten kommer plutselig og har en intensitet som gjør at den kjennes fysisk som smerte hele døgnet, tar fet meste av kapasiteten og tankene blir såklart preget av angstbildet slik at jeg tenker mer paranoid, overrekkende og katastrofetenkende enn ellers. 

Anonymkode: 712c7...b12

[AnonymBruker]

Ps: har ingen behandler lenger og er på feire. Har medisiner tilgjengelig ved behov.

Anonymkode: 712c7...b12

[nachnoo]

Jeg er ikke i tvil om at det du beskriver er sykdom, og at den bør behandles. 

[AnonymBruker]

Jeg vil vurdere det til at du trenger behandling for angsten din.

Anonymkode: 3ceef...19e

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (7 timer siden):

Jeg er ikke i tvil om at det du beskriver er sykdom, og at den bør behandles. 

Takk for svar. For et år siden ble tilsvarende behandlet som moderat depresjon med uttalt angst, behandling var stressreduksjon, økning av litium og Latuda på topp. Har også selvmordstanker, det kommer alltid med denne tilstanden, men er ikke bekymret, har ingen dato-plan, bare dødsønske og tenker på hvordan jeg ville gjort det hvis jeg skulle. Har ikke alvorlig depresjon tror jeg, pga funksjonsnivå, samhandler helt ok med folk og får til flere vanlige gjøremål i feire. Fastlege er på feire og ser ikke poenget i å kontakte legesenter for å spørre en travel vikar om nevnte medisiner når jeg antakelig kan dette bedre enn vedkommende. Ville du bare kjørt samme medikasjon som sist (økning i litium pluss Latuda). Serum lit er jevnt på 0,7 på nåværende dose, sjekker hver 3. mnd, og har dermed mulighet til å øke med 42 mg, har gjort det flere ganger før, da havner jeg på 0,8 eller 0,9. Tar blodprøve når jeg er tilbake i egen by. 

Anonymkode: 712c7...b12

[AnonymBruker]

Så urettferdig at noen får denne og andre sykdommer. Glemmer for hver gang hvor fysisk vondt det gjør. Føles uutholdelig men vet det går over etter lang nok tid siden jeg har prøvd mange ganger før. Medisiner er non likevel lurt om jeg skal fungere som partner og forelder og snart arbeidstaker. Vil unngå akutt-team som epikrisen min sier jeg raskt skal henvises til om medisinøkning ikke gir rask effekt. Hva foreslår du @nachnoo

Anonymkode: 712c7...b12