Sørger over å ikke skulle få barn

[AnonymBruker]

Det ble ikke til at jeg fikk barn i 20-årene. Er i dag 30 år og det er nok ikke mulig for meg å få barn da jeg først og fremst har hormonforstyrrelser som vil gjøre det svært krevende å få barn, samt at jeg har en psykisk lidelse som ikke er forenelig med å få barn. I tillegg har jeg ikke vært i et forhold siden tidlig 20-årene og jeg har store vansker med relasjoner. Ingenting av dette blir bedre på noen få år, mange år med terapi har ikke gjort meg noe særlig bedre. 

Jeg har allerede innsett at jeg ikke skal bli mor og det knuser meg. Ikke være gravid. Kjenner på sterk misnøye og hat over egen kropp også fordi den ikke fungerer som den skal. 

Noe annet som jeg føler er ille er det å skulle gå inn i en stabil relasjon som barnløs. Menn kan lage barn hele tiden og det er en viss sannsynlighet for at han vil ombestemme seg. Da kan ikke jeg gi han det han vil ha. Jeg er dermed veldig skepsis til et langvarig forhold uansett da det virker som om alle ønsker barn, og de som gjerne ikke ønsker det har gjerne ansvarsløse og lite pliktoppfyllende kvaliteter. 

Føler meg ufullstendig... Jeg prøver å tenke på det positive, som at jeg kan leve som jeg vil, gjøre det jeg vil, men når jeg ikke vil leve sånn? Jeg vet ikke, dette er bare en eneste stor sorg. Kollega etter kollega får barn for tiden og jeg ser gravide hele tiden, det gjør bare vondt. Fikk holde babyen til en kollega som var innom for noen uker siden og jeg brast i gråt, måtte unnskylde meg med at jeg hadde mensen og var emosjonell (tull, jeg får ikke mensen mer enn to ganger i året) og jævla idiotisk å sitte der og lyve å si at jeg ikke vil ha barn når det egentlig er alt jeg vil ha.

Anonymkode: 56c5c...aa0

[aa-k-j]

Ikke alle menn kan lage barn. Min bror kan ikke lage barn så han og kona er barnløse og de har vært gift i over 10 år. Jeg har heller ikke barn og er i midten 40 årene. Jeg føler meg ukomfortabel i forhold og har slitt psykisk i mange år og gikk over 20 år ubehandlet. Er først nylig jeg fikk behandlingen jeg lenge forsøkte å få og nå er jeg for gammel til å få barn. Venninna mi var passert 40 da hun fikk barn så er ikke for sent for deg. Og det er mulig å få hjelp til å få barn. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker du bør sortere litt til for å enten ende med å akseptere å ikke få barn eller å prøve å få barn. Er det sånn at du virkelig ønsker barn, så kan du mest sannsynlig få det. Man behøver ingen partner i Norge i dag og man behøver heller ikke være sykdomsfri. Ved assistert befruktning overstyres dine hormonforstyrrelser og det blir ikke et problem. Men er det sånn at du har en psykisk sykdom som gjør at du ikke kan ha omsorg for et barn, så er saken en annen, da bør du så klart akseptere det og ha lov til å sørge for at det er sånn. Jeg har to barn og bipolar 1, det har aldri vært et veldig stort problem for barna at jeg har en diagnose. Den var avklar og medisinert før barna kom. 

Anonymkode: b13c5...e91

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

og de som gjerne ikke ønsker det har gjerne ansvarsløse og lite pliktoppfyllende kvaliteter. 

Hvis du tror det er slik, blir det slik.