Søvn ved psykiske lidelser

[AnonymBruker]

Søvn er jo noe som er vanlig å slite med når man sliter psykisk. Det blir nærmest som en målestokk på hvor mye man sliter. Selv kjenner jeg meg ikke igjen i det. Har for tiden moderat depresjon og en del vanskelige relasjoner som krever en del grubling. Har tidligere slitt/sliter fremdeles en del med det sosiale, også sosial angst-ish, som har ført til veldig mye grubling og vonde følelser/tanker. Har hatt selvmordstanker i flere omganger og la konkrete planer i minst en, kanskje 2-3 perioder, kommer an på hvordan man definerer det. 

Til tross for dette har jeg aldri slitt nevneverdig med å sove. Tvert imot er søven som en pause fra det vanskelige som står på, enten det er depressive tanker, sosialt strev, vanskelige livssituasjoner som føles så håpløse og katastrofale at selvmord er eneste utvei, kjærlighetssorg eller uventet dødsfall i nær familie. Er heller ikke slik at jeg blir værende i senga og forsøker å sove mest mulig. I vanskelige perioder, som depresjonen jeg er i nå, har jeg økt søvnbehov og kan fint sove 10-11 timer per natt så lenge jeg har fri. Og kan godt ligge å dra meg litt, men kommer meg alltid opp og får i meg frokost relativt kjapt. 

Er dette uvanlig? Er fullt klar over at det finnes langt psykere folk der ute enn meg, jeg har jo tross alt bare moderat depresjon. Men det at søvnen ikke påvirkes noe utover litt mer urolig søvn uansett hva som står på ellers, er ikke det litt rart? 

Anonymkode: 79271...8a3

[Kashmir]

Det tror jeg kan ha noe med livsstil generelt å gjøre. Det hjelper å spise mat som er bra for en, å være utendørs og la være å drikke kaffe og Pepsi max osv. Jeg mener ikke å løfte noen pekefinger her altså, for jeg skjønner at det ikke er så lett å velge fornuftig. Men at det lønner seg og absolutt har noe å si i mange tilfeller, det er jeg ganske sikker på.

[AnonymBruker]

3 minutes ago, Kashmir said:

Det tror jeg kan ha noe med livsstil generelt å gjøre. Det hjelper å spise mat som er bra for en, å være utendørs og la være å drikke kaffe og Pepsi max osv. Jeg mener ikke å løfte noen pekefinger her altså, for jeg skjønner at det ikke er så lett å velge fornuftig. Men at det lønner seg og absolutt har noe å si i mange tilfeller, det er jeg ganske sikker på.

Godt poeng. Uten å skryte på meg noe lever jeg nok ganske sunt, fordi det er det som faller seg naturlig. Brus liker jeg ikke, alkohol drikker jeg sjeldent og relativt lite av gangen siden jeg fort blir fysisk uvel. Har høy forbrenning og stor matlyst, så det å la være å spise er fjernt. Kan spise mindre og ha dårlig matlyst i perioder, men pga høy forbrenning og la terskel for å bli sulten spiser jeg nokså jevnlig selv i dårlige perioder. Depresjonen tar mye av tiltakslysten min, så det å komme seg ut er ofte et problem. Er nok over snittet glad i å være i naturen i utgangspunktet, så noen turer blir det alltids.

Alt dette kan jo påvirke søvnen ser jeg nå, takk for en liten øyeåpner. 

Anonymkode: 79271...8a3

[Kashmir]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Godt poeng. Uten å skryte på meg noe lever jeg nok ganske sunt, fordi det er det som faller seg naturlig. Brus liker jeg ikke, alkohol drikker jeg sjeldent og relativt lite av gangen siden jeg fort blir fysisk uvel. Har høy forbrenning og stor matlyst, så det å la være å spise er fjernt. Kan spise mindre og ha dårlig matlyst i perioder, men pga høy forbrenning og la terskel for å bli sulten spiser jeg nokså jevnlig selv i dårlige perioder. Depresjonen tar mye av tiltakslysten min, så det å komme seg ut er ofte et problem. Er nok over snittet glad i å være i naturen i utgangspunktet, så noen turer blir det alltids.

Alt dette kan jo påvirke søvnen ser jeg nå, takk for en liten øyeåpner. 

Anonymkode: 79271...8a3

Ja, og ikke minst holde seg unna alkohol ja.