Har psykiater/psykologer regler på hva de har lov å fortelle til en pasient?

[AnonymBruker]

Jeg vet at en behandler i psykiatrien har taushetsplikt i forhold til det pasienten forteller dem og at dette er veldig strengt. Men hva med det behandleren selv har opplevd å gått igjennom? Finnes det noen regler rundt hva en behandler selv har lov til å dele fra eget liv eller er det bare uskrevne regler på dette ift hva som anbefales? Kan en behandler, hvis de selv ønsker, f.eks si til en pasient ting som: Jeg har misbrukt rusmidler, jeg har vært i ett voldelig forhold, jeg har diagnosen borderline eller lignende personlig informasjon?

Anonymkode: cf574...1e8

[psykedeliker]

Strengt tatt har de lov til å fortelle pasientene hva som helst av personlig informasjon på samme måte som om de skulle skrevet det i avisen, men da kan de ikke pålegge pasientene taushetsplikt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet at en behandler i psykiatrien har taushetsplikt i forhold til det pasienten forteller dem og at dette er veldig strengt. Men hva med det behandleren selv har opplevd å gått igjennom? Finnes det noen regler rundt hva en behandler selv har lov til å dele fra eget liv eller er det bare uskrevne regler på dette ift hva som anbefales? Kan en behandler, hvis de selv ønsker, f.eks si til en pasient ting som: Jeg har misbrukt rusmidler, jeg har vært i ett voldelig forhold, jeg har diagnosen borderline eller lignende personlig informasjon?

Anonymkode: cf574...1e8

Ja jeg hadde en psykolog som var eks narkoman. 

Anonymkode: 52c01...815

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Ja jeg hadde en psykolog som var eks narkoman. 

Anonymkode: 52c01...815

Fortalte han det? I hvilken setting?

Anonymkode: 99bd3...878

[Glitter]

På sykepleieren er dette et tema når det gjelder pasient/helsepersonell. Det sies at vi skal opptre og kommunisere på en personlig måte, men ikke privat. Dvs unngå å bli for utleverende om eget liv da det kan føre til at pasienten blir ukomfortabel, blir for knyttet til helsepersonen og derfor også vil kvie seg for å ytre negative tilbakemeldinger fordi skillet mellom privat og profesjonell viskes litt ut. Samt at hvis helsepersonen åpner opp om sine laster i livet så risikerer en at pasienten får sånn sympati med personen at pasienten begynner å sensurere seg/modererer sine ytringer for å skåne helsepersonen. Det er viktig at helsepersonen ikke legger opp til en gjensidig utveksling av livets utfordringer da pasienten ikke skal måtte falle inn i en omsorgsrolle hvor en begynner å validere helsepersonen sine følelser og opplevelser. Og for noen pasienter så er dette veldig ødeleggende da pasienten kan få en lite hensiktsmessig tilknytning til helsepersonen noe som kan komme i veien for behandling og ved relasjonsbrudd kan det rett og slett være så opprivende at pasienten blir dårlig igjen. Been there done that.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (42 minutter siden):

På sykepleieren er dette et tema når det gjelder pasient/helsepersonell. Det sies at vi skal opptre og kommunisere på en personlig måte, men ikke privat. Dvs unngå å bli for utleverende om eget liv da det kan føre til at pasienten blir ukomfortabel, blir for knyttet til helsepersonen og derfor også vil kvie seg for å ytre negative tilbakemeldinger fordi skillet mellom privat og profesjonell viskes litt ut. Samt at hvis helsepersonen åpner opp om sine laster i livet så risikerer en at pasienten får sånn sympati med personen at pasienten begynner å sensurere seg/modererer sine ytringer for å skåne helsepersonen. Det er viktig at helsepersonen ikke legger opp til en gjensidig utveksling av livets utfordringer da pasienten ikke skal måtte falle inn i en omsorgsrolle hvor en begynner å validere helsepersonen sine følelser og opplevelser. Og for noen pasienter så er dette veldig ødeleggende da pasienten kan få en lite hensiktsmessig tilknytning til helsepersonen noe som kan komme i veien for behandling og ved relasjonsbrudd kan det rett og slett være så opprivende at pasienten blir dårlig igjen. Been there done that.

Ja dette er nok veldig viktig i rollen man har. Leger psykologer og fysioterapeuter er vel de fleste som mister autorisasjonen når det gjelder roppesammenblanding. Jeg vet om en sak som pågår nå hvor en fastlege trolig nok mister hele livsgrunnlaget sitt da den krysset disse to linjene, på bakgrunn av et vennskap. 

Anonymkode: 52c01...815

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Fortalte han det? I hvilken setting?

Anonymkode: 99bd3...878

Hun fortalte det ja. Var hos Bup hvor hin fortalte i timen jeg hadde at var var tidligere narkoman. Husker ikke settingen men jeg synes det var veldig rart. Solhaug het hun. 

Anonymkode: 52c01...815

[Glitter]

Det er veldig vanlig for helsepersonell som har vært rusavhengig er åpen om det. Mange rusinstitusjoner ansetter egne erfaringskonsulenter både med og uten relevant helsefaglig utdanning sett bort fra opplæring i det å være erfaringskonsulenter. 

Da jeg var på Fossum i ett år så sa ene ansette der at jeg måtte komme og jobbe hos dem så snart jeg hadde nådd kravet om minimum rusfri tid. 

Men det er så klart tid og sted for alt. Hvis pasienten har null problem med rus, matavhengighet eller annen avhengighet eller en annen kontekst som gjorde det nyttig/relevant å nevne, så er det litt malplassert. Men det er ikke mot noe regelverk å dele at man selv har kjempet en kamp, men selv de mest mørke situasjoner kan endre seg til det bedre. 

Jeg fikk høre veldig mye privat og personlig av en psykiater på sengepost i løpet av 7,5 måneder og vår relasjon ble lagt merke til. Det er mange sladrekjerringer/gubber i psykiatrien. Plenty med korridorsnakk. Tilslutt tok ledelsen for akuttpsykiatrien tak og beordret min psykiater til å skrive meg ut og avslutte relasjonen. Videre ble min tilhørende akuttavdeling byttet til en av de to andre akuttpostene selv om jeg ut ifra geografi hører til der min tidligere psykiater jobbet. Jeg tok relasjonsbruddet svært hardt. Det var ikke helt heldig hvor nær vår relasjon ble. I etterkant har jeg jo blitt veldig knyttet til ny behandler som jeg hadde i 5,5 år. Men med henne var relasjonen mer profesjonell og til at jeg snakket med henne oftere enn ukentlig enten på tlf eller som innlagt, så vet jeg ikke så mye om henne. Bare at hun bor i den byen, har hund, en datter og at hun er genetisk samisk og har familie som driver med rein. Det er oppsummert hva jeg vet om henne. Har selv vært bevisst på å ikke bli nysgjerrig og spørre om private ting. Jeg ble veldig avhengig av henne så greit å prøve å holde det så profesjonelt som mulig.

Men ingen andre på kloden vet så mye om meg som det hun gjør. Så litt merkelig at jeg vet så lite som henne. 

[Kashmir]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Det er veldig vanlig for helsepersonell som har vært rusavhengig er åpen om det. Mange rusinstitusjoner ansetter egne erfaringskonsulenter både med og uten relevant helsefaglig utdanning sett bort fra opplæring i det å være erfaringskonsulenter. 

Da jeg var på Fossum i ett år så sa ene ansette der at jeg måtte komme og jobbe hos dem så snart jeg hadde nådd kravet om minimum rusfri tid. 

Men det er så klart tid og sted for alt. Hvis pasienten har null problem med rus, matavhengighet eller annen avhengighet eller en annen kontekst som gjorde det nyttig/relevant å nevne, så er det litt malplassert. Men det er ikke mot noe regelverk å dele at man selv har kjempet en kamp, men selv de mest mørke situasjoner kan endre seg til det bedre. 

Jeg fikk høre veldig mye privat og personlig av en psykiater på sengepost i løpet av 7,5 måneder og vår relasjon ble lagt merke til. Det er mange sladrekjerringer/gubber i psykiatrien. Plenty med korridorsnakk. Tilslutt tok ledelsen for akuttpsykiatrien tak og beordret min psykiater til å skrive meg ut og avslutte relasjonen. Videre ble min tilhørende akuttavdeling byttet til en av de to andre akuttpostene selv om jeg ut ifra geografi hører til der min tidligere psykiater jobbet. Jeg tok relasjonsbruddet svært hardt. Det var ikke helt heldig hvor nær vår relasjon ble. I etterkant har jeg jo blitt veldig knyttet til ny behandler som jeg hadde i 5,5 år. Men med henne var relasjonen mer profesjonell og til at jeg snakket med henne oftere enn ukentlig enten på tlf eller som innlagt, så vet jeg ikke så mye om henne. Bare at hun bor i den byen, har hund, en datter og at hun er genetisk samisk og har familie som driver med rein. Det er oppsummert hva jeg vet om henne. Har selv vært bevisst på å ikke bli nysgjerrig og spørre om private ting. Jeg ble veldig avhengig av henne så greit å prøve å holde det så profesjonelt som mulig.

Men ingen andre på kloden vet så mye om meg som det hun gjør. Så litt merkelig at jeg vet så lite som henne. 

Nå syns jeg at det var noe suspekt å nærmest tilby deg framtidig jobb på institusjon da men...   Og jeg er nok ganske ambilavent til tidligere rusmisbrukere som innrømmer og forteller om eget tidligere misbruk. Nå vet både du og jeg at det er ganske vanlig at rusmisbrukere fortsetter å ruse seg, om enn i smug. For det skjedde der jeg var på rehab hvor en ansatt sprakk etter flere år. Det er jo det mest demotiverende av alt, og det ble noe uro av det siden alle fikk vite det. 

Dessuten vet jeg om flere som både røyker hasj OG bruker kokain selv om de jobber med både rusavhengige og andre såkalt sårbare grupper, så hold munn om sånt tenker jeg.. Tror jeg. Det er ikke så godt å vite hvem som syns slik info er nyttig?

Ellers skriver du mye klokt her.

[Glitter]

Kashmir skrev (20 minutter siden):

Nå syns jeg at det var noe suspekt å nærmest tilby deg framtidig jobb på institusjon da men...   Og jeg er nok ganske ambilavent til tidligere rusmisbrukere som innrømmer og forteller om eget tidligere misbruk. Nå vet både du og jeg at det er ganske vanlig at rusmisbrukere fortsetter å ruse seg, om enn i smug. For det skjedde der jeg var på rehab hvor en ansatt sprakk etter flere år. Det er jo det mest demotiverende av alt, og det ble noe uro av det siden alle fikk vite det. 

Dessuten vet jeg om flere som både røyker hasj OG bruker kokain selv om de jobber med både rusavhengige og andre såkalt sårbare grupper, så hold munn om sånt tenker jeg.. Tror jeg. Det er ikke så godt å vite hvem som syns slik info er nyttig?

Ellers skriver du mye klokt her.

Ja du har rett i det med den faktoren at de kan tryne tilbake til rusen. Før jeg kom til Fossum så var jeg faktisk jevnlig hos en kar som kjøpte hasj selv om han jobbet som erfaringskonsulent. Han anser ikke røyk som rus fordi det er en plante. Han har sluttet med amfetamin og slikt. Det verste av alt er at han vant en slags årlig pris, typ "årets *****. Da var det intervjuer i avisene og han snakket om "veien ut". Men jeg visste jo at han ennå røyket hasj. Jeg tenker at veldig mange lever på en livsløgn og dette er hans.

Nå er ikke jeg motstander av å ta seg en J innimellom, men jeg er fullt inneforstått med at det er et rusmiddel. 

Så det er jo en risiko å involvere erfaringskonsulenter. Men jeg vet at ett av verdens vakreste mennesker sånn på et sjelsnivå som har vært rusfri I 11 år nå. Og hun har utdannet seg til vernepleier og jobbet på Fossum da jeg var der. Navnet hennes lever hun virkelig opp til. For det er det hun er. Nevner selvfølgelig ikke det. 

Men min erfaring med erfaringskonsulenter er at det er nå litt variabelt hvor mye de har å bidra med. Da jeg jobbet i russektoren så var det en erfaringskonsulent der som ikke ville delta i daglig drift mtp renhold både i felles areal og bistand til beboerne på sin hybel. For han var erfaringskonsulent og hans oppgave var å snakke og mingle med de 16 beboerne og spesielt han ene. De satt bare og chillet med vapen sin. 😛 Nå driver han bar og så mye full som jeg har vært, slipper ikke inn der. Tenker det går helt fint.

Så jeg skjønner jo skepsisen din. Men det er litt som når du går til en PT så vil du jo granske kroppen til treneren. Det er en levende reklameplakat og bevis på at personen har systematisk prioritert kosthold og trening og dermed har praktisk erfaring. Jeg ville ikke hatt samme type tillit til en PT som kom rett fra studiet på ett år (mener det var er årsstudium) med en kropp som ser ut som min. 

For noen rusavhengige blir det litt det samme. De ser en verdi i at den ansatte er mer enn bare boksmart og "jeg kan tenke meg til at..." En erfaringskonsulent har jo nettopp erfaring og hvis det er rett person, altså at ruspersonligheten er lagt på hylla og en fokuserer på recovery og det å dele med den rusavhengige hvordan den kronglete veien ut av gjørma gikk for seg, hvilke tankefeller han gikk i, hva slags strategier han brukte. Kan være mye nyttig å hente fra andres erfaringer. Men det må jo så klart være klare retningslinjer for et slikt arbeid. Erfaringskonsulenter bruker ofte motiverende intervju for å kartlegge ressurser, rusbruk, ønsker, hva får en nærmere sine verdier og mål og hva får en lenger bort fra disse målene. 

[Kashmir]

Glitter skrev (10 minutter siden):

Ja du har rett i det med den faktoren at de kan tryne tilbake til rusen. Før jeg kom til Fossum så var jeg faktisk jevnlig hos en kar som kjøpte hasj selv om han jobbet som erfaringskonsulent. Han anser ikke røyk som rus fordi det er en plante. Han har sluttet med amfetamin og slikt. Det verste av alt er at han vant en slags årlig pris, typ "årets *****. Da var det intervjuer i avisene og han snakket om "veien ut". Men jeg visste jo at han ennå røyket hasj. Jeg tenker at veldig mange lever på en livsløgn og dette er hans.

Nå er ikke jeg motstander av å ta seg en J innimellom, men jeg er fullt inneforstått med at det er et rusmiddel. 

Så det er jo en risiko å involvere erfaringskonsulenter. Men jeg vet at ett av verdens vakreste mennesker sånn på et sjelsnivå som har vært rusfri I 11 år nå. Og hun har utdannet seg til vernepleier og jobbet på Fossum da jeg var der. Navnet hennes lever hun virkelig opp til. For det er det hun er. Nevner selvfølgelig ikke det. 

Men min erfaring med erfaringskonsulenter er at det er nå litt variabelt hvor mye de har å bidra med. Da jeg jobbet i russektoren så var det en erfaringskonsulent der som ikke ville delta i daglig drift mtp renhold både i felles areal og bistand til beboerne på sin hybel. For han var erfaringskonsulent og hans oppgave var å snakke og mingle med de 16 beboerne og spesielt han ene. De satt bare og chillet med vapen sin. 😛 Nå driver han bar og så mye full som jeg har vært, slipper ikke inn der. Tenker det går helt fint.

Så jeg skjønner jo skepsisen din. Men det er litt som når du går til en PT så vil du jo granske kroppen til treneren. Det er en levende reklameplakat og bevis på at personen har systematisk prioritert kosthold og trening og dermed har praktisk erfaring. Jeg ville ikke hatt samme type tillit til en PT som kom rett fra studiet på ett år (mener det var er årsstudium) med en kropp som ser ut som min. 

For noen rusavhengige blir det litt det samme. De ser en verdi i at den ansatte er mer enn bare boksmart og "jeg kan tenke meg til at..." En erfaringskonsulent har jo nettopp erfaring og hvis det er rett person, altså at ruspersonligheten er lagt på hylla og en fokuserer på recovery og det å dele med den rusavhengige hvordan den kronglete veien ut av gjørma gikk for seg, hvilke tankefeller han gikk i, hva slags strategier han brukte. Kan være mye nyttig å hente fra andres erfaringer. Men det må jo så klart være klare retningslinjer for et slikt arbeid. Erfaringskonsulenter bruker ofte motiverende intervju for å kartlegge ressurser, rusbruk, ønsker, hva får en nærmere sine verdier og mål og hva får en lenger bort fra disse målene. 

Ikke sant.. Mange som tar seg en j ja.. Kjenner både lærere og sosionomer, men jeg reagerer ikke så mye på det akkurat. De er jo ok personer som jeg har inntrykk av at gjør en god jobb. 

Du har et poeng, for å kun ha lærdom gjennom bøker er heller ikke optimalt. Så jeg er ambilavent.. Hm

[Glitter]

Kashmir skrev (2 minutter siden):

Ikke sant.. Mange som tar seg en j ja.. Kjenner både lærere og sosionomer, men jeg reagerer ikke så mye på det akkurat. De er jo ok personer som jeg har inntrykk av at gjør en god jobb. 

Du har et poeng, for å kun ha lærdom gjennom bøker er heller ikke optimalt. Så jeg er ambilavent.. Hm

Kanskje det skulle vært krav om å ha tatt en bachelor innenfor helse i tillegg til erfaringskonsulent-biten. Så man har begge perspektiv. 

[stjernestøv]

sykepleieren fra kommunen forteller mye om sitt private liv og om sine plager, det gjør ikke sykepleieren fra fact. Ser på han som en behandler og det tenker jeg ikke om henne. 

[Kashmir]

stjernestøv skrev (2 timer siden):

sykepleieren fra kommunen forteller mye om sitt private liv og om sine plager, det gjør ikke sykepleieren fra fact. Ser på han som en behandler og det tenker jeg ikke om henne. 

Sykepleieren din syns jeg virker som en veldig ok støttespiller og også laidback respektfull. Har fått veldig godt inntrykk ev han gjennom det du har fortalt. 

[stjernestøv]

Kashmir skrev (1 minutt siden):

Sykepleieren din syns jeg virker som en veldig ok støttespiller og også laidback respektfull. Har fått veldig godt inntrykk ev han gjennom det du har fortalt. 

Ja det stemmer nok det, han er en grei fyr.