Tanker om å ikke ville leve mer

[AnonymBruker]

Jeg har tidligere vært kronisk suicidal over en periode på flere år. Jeg er ikke det lenger.

Men jeg har i det siste hatt tanker om at jeg ikke vil leve livet mitt lenger sånn som det er. Ofte kommer det automatiske tanker om at jeg vil dø.

Jeg har ingen planer om å gjøre noe for å skade meg og kommer heller ikke til å få det. Men jeg har gjort undersøkelser om aktiv dødshjelp i utlandet, men slått det fra meg.

Hvor går grensen til å være suicidal? Jeg mener egentlig at man ikke er suicidal før det er fare for liv og helse. Men kan det jeg har beskrives som suicidale tanker? 

 

Anonymkode: 983d5...cc3

[nachnoo]

Det er på kanten til suicidale tanker. Men det er langt fra å være suicidal.

[ISW]

Sånn som dette rangerer jeg suicidalitet (uten at jeg skal påstå at dette er fasiten, men det er mer eller mindre sånn jeg har lært det):

Nivå 0: Ingen suicidaltanker

Nivå 1: Lav risiko: Tanker om at man ikke orker mer, eventuelt at det ikke er så farlig om man ikke våkner neste dag, eventuelt at man ikke ønsker å leve, men ingen ønske om å aktivt ta sitt eget liv. Tilsvarende MADRS 2-3p, HAM-D 1-2p

Nivå 2: Middels risiko: Ønske om å ta livet sitt, vurdering rundt om man skal gjøre det, potensielle metoder/planer, men ingen konkret tidspunkt. Tilsvarende MADRS 4-5p, HAM-D 3p

Nivå 3: Høy risiko: Bestemt seg for å ta livet sitt, konkret plan/metode, eventuelt tidfesting noe fram i tid (ikke i dag/kveld). Tilsvarende MADRS 6p

Nivå 4: Akutt risiko: Pågående selvmordsforsøk, gjort konkrete tiltak for å dø, eventuelt svært nært forestående (i løpet av dagen) og nær 100% bestemt på dette, og kan ikke overbevises om å velge livet en stund til.

Endret 21. juli av ISW

[Gjest KatarinaV]

ISW skrev (1 time siden):

Sånn som dette rangerer jeg suicidalitet (uten at jeg skal påstå at dette er fasiten, men det er mer eller mindre sånn jeg har lært det):

Nivå 0: Ingen suicidaltanker

Nivå 1: Lav risiko: Tanker om at man ikke orker mer, eventuelt at det ikke er så farlig om man ikke våkner neste dag, eventuelt at man ikke ønsker å leve, men ingen ønske om å aktivt ta sitt eget liv. Tilsvarende MADRS 2-3p, HAM-D 1-2p

Nivå 2: Middels risiko: Ønske om å ta livet sitt, vurdering rundt om man skal gjøre det, potensielle metoder/planer, men ingen konkret tidspunkt. Tilsvarende MADRS 4-5p, HAM-D 3p

Nivå 3: Høy risiko: Bestemt seg for å ta livet sitt, konkret plan/metode, eventuelt tidfesting noe fram i tid (ikke i dag/kveld). Tilsvarende MADRS 6p

Nivå 4: Akutt risiko: Pågående selvmordsforsøk, gjort konkrete tiltak for å dø, eventuelt svært nært forestående (i løpet av dagen) og nær 100% bestemt på dette, og kan ikke overbevises om å velge livet en stund til.

Godt svar. Hva gjør du på hjelpetelefonen når en innringer vurderes til nivå 3 eller 4? 

[Stormwind]

Jeg er enig i at det å bare ha tanker som suicidalitet er på et lavt nivå. Dette hvis det ikke er noen konkrete planer. Det kan være på nivå 1 som @ISW sier. 

Men dersom man har tenkt ut metode, sted og tidspunkt for å avslutte livet er det på et høyt nivå. 

[ISW]

KatarinaV skrev (2 timer siden):

Godt svar. Hva gjør du på hjelpetelefonen når en innringer vurderes til nivå 3 eller 4? 

Tusen takk,

Det er et litt vanskelig spørsmål å svare på, for det varierer så veldig med hvordan vedkommendes ambivalens er (det er som regel en grad av ambivalens) og hvor mottakelig vedkommende er for å utsette og velge livet en stund til. Dette er typisk mennesker som trenger å se en utvei, og det jeg pleier å snakke mest om, er at ingen skal ta fra deg muligheten til å velge selvmord, men at det er en permanent løsning og et valg man også kan la være å velge. Vi snakker også ofte om grunner til å leve, mulighet for å få hjelp og bli bedre, og jeg pleier å tilby og kontakte hjelpeapparat på vedkommendes vegne (dette er frivillig og krever samtykke).

Hvis ingenting nytter og suicidalfaren er akutt, så må vi nesten kontakte AMK.

Vi kan ikke legge inn noen slik som helsevesenet kan. Det eneste vi har er samtalen. Heldigvis er den i mange tilfeller nok

Endret 21. juli av ISW

[AnonymBruker]

ISW skrev (23 minutter siden):

Tusen takk,

Det er et litt vanskelig spørsmål å svare på, for det varierer så veldig med hvordan vedkommendes ambivalens er (det er som regel en grad av ambivalens) og hvor mottakelig vedkommende er for å utsette og velge livet en stund til. Dette er typisk mennesker som trenger å se en utvei, og det jeg pleier å snakke mest om, er at ingen skal ta fra deg muligheten til å velge selvmord, men at det er en permanent løsning og et valg man også kan la være å velge. Vi snakker også ofte om grunner til å leve, mulighet for å få hjelp og bli bedre, og jeg pleier å tilby og kontakte hjelpeapparat på vedkommendes vegne (dette er frivillig og krever samtykke).

Hvis ingenting nytter og suicidalfaren er akutt, så må vi nesten kontakte AMK.

Vi kan ikke legge inn noen slik som helsevesenet kan. Det eneste vi har er samtalen. Heldigvis er den i mange tilfeller nok

Du er så snill du, Isw 🥰

Anonymkode: 9da2b...3ce

[ISW]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Du er så snill du, Isw 🥰

Anonymkode: 9da2b...3ce

Tusen takk for hyggelig tilbakemelding ❤️