Usikker på meg selv og egne meninger = jeg kan ‘lyve’

[AnonymBruker]

Er så usikker på meg selv og egne meninger at jeg kan ‘lyve’ med ett uhell så gruer meg til timene med psykiater.

Jeg har vært pasient i psykiatrien i en god del år nå (nærmer seg 10 år) og jeg har alltid det problemet i timene med behandler at jeg er alltid veldig usikker på meg og egne meninger at jeg kan ende opp med å ‘lyve’ med ett uhell fordi jeg har endret mening om hva jeg mener eller kan vingle mellom å forskjellige svar på samme spørsmålet. Denne usikkerheten min er såpass ille at jeg kan gi to forskjellige svar på akkurat samme spørsmål i en og samme time. (F.eks hvis jeg blir spurt spørsmålet innledningsvis også mot slutten av timen). 

Jeg har aldri turt å ta dette opp med noen av behandlerne mine hittil for jeg er redd for å bli beskyldt for å lyve bevisst og med vilje når realiteten er at jeg bare kan svare ulikt på samme eller lignende spørsmål fordi jeg er så usikker på meg selv og ofte ikke helt vet selv hva jeg mener og står for. 

Hvordan kan jeg fikse dette problemet på egenhånd og bli sikkrere på meg selv? Eventuelt burde jeg absolutt ta det opp med min behandler nå, såfall hvordan burde jeg ordlegge meg for å ikke bli misforstått som en som bevisst lyver om ting?

Anonymkode: 0e314...164

[aa-k-j]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er så usikker på meg selv og egne meninger at jeg kan ‘lyve’ med ett uhell så gruer meg til timene med psykiater.

Jeg har vært pasient i psykiatrien i en god del år nå (nærmer seg 10 år) og jeg har alltid det problemet i timene med behandler at jeg er alltid veldig usikker på meg og egne meninger at jeg kan ende opp med å ‘lyve’ med ett uhell fordi jeg har endret mening om hva jeg mener eller kan vingle mellom å forskjellige svar på samme spørsmålet. Denne usikkerheten min er såpass ille at jeg kan gi to forskjellige svar på akkurat samme spørsmål i en og samme time. (F.eks hvis jeg blir spurt spørsmålet innledningsvis også mot slutten av timen). 

Jeg har aldri turt å ta dette opp med noen av behandlerne mine hittil for jeg er redd for å bli beskyldt for å lyve bevisst og med vilje når realiteten er at jeg bare kan svare ulikt på samme eller lignende spørsmål fordi jeg er så usikker på meg selv og ofte ikke helt vet selv hva jeg mener og står for. 

Hvordan kan jeg fikse dette problemet på egenhånd og bli sikkrere på meg selv? Eventuelt burde jeg absolutt ta det opp med min behandler nå, såfall hvordan burde jeg ordlegge meg for å ikke bli misforstått som en som bevisst lyver om ting?

Anonymkode: 0e314...164

De kommer ikke til å anklage deg for å lyve. Å være usikker på seg selv har de nok sett flere ganger så er nok ikke noe å være engstelig for. Det er og lov å si du er usikker hvis du er usikker på noe. 

[AnonymBruker]

aa-k-j skrev (33 minutter siden):

De kommer ikke til å anklage deg for å lyve. Å være usikker på seg selv har de nok sett flere ganger så er nok ikke noe å være engstelig for. Det er og lov å si du er usikker hvis du er usikker på noe. 

Ja, du tenker jeg heller burde svare at jeg er usikker hvis jeg får ett spørsmål jeg er usikker på fremfor å bare svare noe?

Anonymkode: 0e314...164

[aa-k-j]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, du tenker jeg heller burde svare at jeg er usikker hvis jeg får ett spørsmål jeg er usikker på fremfor å bare svare noe?

Anonymkode: 0e314...164

Ja 😊

[Stormwind]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Er så usikker på meg selv og egne meninger at jeg kan ‘lyve’ med ett uhell så gruer meg til timene med psykiater.

Jeg har vært pasient i psykiatrien i en god del år nå (nærmer seg 10 år) og jeg har alltid det problemet i timene med behandler at jeg er alltid veldig usikker på meg og egne meninger at jeg kan ende opp med å ‘lyve’ med ett uhell fordi jeg har endret mening om hva jeg mener eller kan vingle mellom å forskjellige svar på samme spørsmålet. Denne usikkerheten min er såpass ille at jeg kan gi to forskjellige svar på akkurat samme spørsmål i en og samme time. (F.eks hvis jeg blir spurt spørsmålet innledningsvis også mot slutten av timen). 

Jeg har aldri turt å ta dette opp med noen av behandlerne mine hittil for jeg er redd for å bli beskyldt for å lyve bevisst og med vilje når realiteten er at jeg bare kan svare ulikt på samme eller lignende spørsmål fordi jeg er så usikker på meg selv og ofte ikke helt vet selv hva jeg mener og står for. 

Hvordan kan jeg fikse dette problemet på egenhånd og bli sikkrere på meg selv? Eventuelt burde jeg absolutt ta det opp med min behandler nå, såfall hvordan burde jeg ordlegge meg for å ikke bli misforstått som en som bevisst lyver om ting?

Anonymkode: 0e314...164

Når vi lyver om noe, så er det helst for å beskytte oss selv .Det behøver ikke være noe ondsinnet. Kanskje du bare er litt redd for å være sårbar?

Når vi er ærlige om noe, så gjør vi oss på en måte litt sårbare. 

Om det skulle skje det som du frykter, at du sier noe som er usannt, så tror jeg nok at behandleren din klarer å se dette og at det ikke er et stort problem. 

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Er så usikker på meg selv og egne meninger at jeg kan ‘lyve’ med ett uhell så gruer meg til timene med psykiater.

Jeg har vært pasient i psykiatrien i en god del år nå (nærmer seg 10 år) og jeg har alltid det problemet i timene med behandler at jeg er alltid veldig usikker på meg og egne meninger at jeg kan ende opp med å ‘lyve’ med ett uhell fordi jeg har endret mening om hva jeg mener eller kan vingle mellom å forskjellige svar på samme spørsmålet. Denne usikkerheten min er såpass ille at jeg kan gi to forskjellige svar på akkurat samme spørsmål i en og samme time. (F.eks hvis jeg blir spurt spørsmålet innledningsvis også mot slutten av timen). 

Jeg har aldri turt å ta dette opp med noen av behandlerne mine hittil for jeg er redd for å bli beskyldt for å lyve bevisst og med vilje når realiteten er at jeg bare kan svare ulikt på samme eller lignende spørsmål fordi jeg er så usikker på meg selv og ofte ikke helt vet selv hva jeg mener og står for. 

Hvordan kan jeg fikse dette problemet på egenhånd og bli sikkrere på meg selv? Eventuelt burde jeg absolutt ta det opp med min behandler nå, såfall hvordan burde jeg ordlegge meg for å ikke bli misforstått som en som bevisst lyver om ting?

Anonymkode: 0e314...164

Du skriver ut og viser behandler dette innlegget som forklarer det helt eksemplarisk. 

[psykedeliker]

Hvorfor må du mene noe i utgangspunktet? Det er lov, og i mange tilfeller det beste, å ikke måtte ha en mening om alt mulig.

[AnonymBruker]

Stormwind skrev (På 22.7.2024 den 20.10):

Når vi lyver om noe, så er det helst for å beskytte oss selv .Det behøver ikke være noe ondsinnet. Kanskje du bare er litt redd for å være sårbar?

Når vi er ærlige om noe, så gjør vi oss på en måte litt sårbare. 

Om det skulle skje det som du frykter, at du sier noe som er usannt, så tror jeg nok at behandleren din klarer å se dette og at det ikke er et stort problem. 

Ja, du har veldig rett i det, jeg er veldig redd for å være sårbar faktisk. Håper på å få forståelse fra behandler når jeg åpner meg og er ærlig om dette problemet.

XbellaX skrev (På 23.7.2024 den 0.43):

Du skriver ut og viser behandler dette innlegget som forklarer det helt eksemplarisk. 

Så fint at du synes det var godt forklart, jeg skal få skrevet ut og levert til behandler neste time. Veldig godt tips!

psykedeliker skrev (På 23.7.2024 den 0.51):

Hvorfor må du mene noe i utgangspunktet? Det er lov, og i mange tilfeller det beste, å ikke måtte ha en mening om alt mulig.

Jeg føler vel at jeg må mene noe fordi behandlere hele tiden spør om meningen min? Og skal jeg svare at jeg ikke vet ofte føler jeg at behandlere kanskje oppfatter meg som uinteressert i å gjøre en innsats i terapien? Om du skjønner hva jeg mener?

Anonymkode: 0e314...164

[Kashmir]

psykedeliker skrev (På 23.7.2024 den 0.51):

Hvorfor må du mene noe i utgangspunktet? Det er lov, og i mange tilfeller det beste, å ikke måtte ha en mening om alt mulig.

Det her skal du få 👍 for.

Og ja, note to self. 

[Kashmir]

Du juger jo ikke. Du kan bi forvirret der og da. 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (2 minutter siden):

Du juger jo ikke. Du kan bi forvirret der og da. 

Det er vel sant. For meg er å lyve det å bevisst fortelle noe usant. Stemmer det tenker du? Jeg tenker jo at jeg velger jo ikke å snakke usant bevisst, det blir bare sånn fordi jeg er så usikker på meg selv og ender opp med å endre mening/er svært ambivalent.

Anonymkode: 0e314...164

[Kashmir]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det er vel sant. For meg er å lyve det å bevisst fortelle noe usant. Stemmer det tenker du? Jeg tenker jo at jeg velger jo ikke å snakke usant bevisst, det blir bare sånn fordi jeg er så usikker på meg selv og ender opp med å endre mening/er svært ambivalent.

Anonymkode: 0e314...164

Ja, det mener jeg. Du juger ikke 🙂

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg føler vel at jeg må mene noe fordi behandlere hele tiden spør om meningen min?

Da kan du jo bare svare det jeg har skrevet her. Du har ingen plikt til å mene noe som helst, og det må behandler respektere.

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (4 timer siden):

Ja, det mener jeg. Du juger ikke 🙂

Sant.

psykedeliker skrev (6 minutter siden):

Da kan du jo bare svare det jeg har skrevet her. Du har ingen plikt til å mene noe som helst, og det må behandler respektere.

Joda, jeg skjønner jo det. Men det blir jo en kjip time hvis jeg ikke skal svare noe annet enn at jeg ikke vet eller er usikker eller ambivalent da? Da kommer jeg nok ikke til å få noe fremgang i det hele tatt i terapien...også er jeg redd behandler blir oppgitt og i værste fall irritert.

Anonymkode: 0e314...164

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men det blir jo en kjip time hvis jeg ikke skal svare noe annet enn at jeg ikke vet eller er usikker eller ambivalent da? Da kommer jeg nok ikke til å få noe fremgang i det hele tatt i terapien...også er jeg redd behandler blir oppgitt og i værste fall irritert.

Hvorfor spør du om råd når du egentlig ikke er interessert i å løse problemet?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor spør du om råd når du egentlig ikke er interessert i å løse problemet?

Jeg er interessert i å løse problemet, jeg bare forsøker å forklare hva jeg tenker og føler og hvorfor jeg ikke synes det er så lett å gjøre som du foreslår.

Anonymkode: 0e314...164

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er interessert i å løse problemet, jeg bare forsøker å forklare hva jeg tenker og føler og hvorfor jeg ikke synes det er så lett å gjøre som du foreslår.

Jeg er ikke terapeuten din, så det er irrelevant for meg hvorfor det er vanskelig for deg å gjøre som jeg foreslår.

Endret 24. juli 2024 av psykedeliker

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (10 minutter siden):

Jeg er ikke terapeuten din, så det er irrelevant for meg hvorfor det er vanskelig for deg å gjøre som jeg foreslår.

Ok, beklager da.

Anonymkode: 0e314...164

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (41 minutter siden):

Jeg er ikke terapeuten din, så det er irrelevant for meg hvorfor det er vanskelig for deg å gjøre som jeg foreslår.

For en uspiselig karakter du fremstår som!

Anonymkode: 0b4f3...169

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

For en uspiselig karakter du fremstår som!

Jeg trenger ihvertfall ikke gjemme meg bak en anonym profil slik du gjør.