Å jobbe med vanskelige følelser

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Er det noen som har erfaring med å gå i terapi for hjelp til å håndtere vanskelige følelser knytta til relasjon, og opplevelser som har skaka litt på tryggheten i livet?

Kan man jobbe med å tåle å kjenne på disse følelsene og anerkjenne det som er vanskelig med det- uten at det skal gå utover relasjonen til vedlommende?

(ikke snakk om noe graverende eller noen som har gjort meg vondt, men mer en oppdagelse som voksen at feks foreldrene er bare mennesker, og ikke alltid kanskje var/er så gode på validering som man trodde osv osv. og at de har sine egne problemer og issues og det har vært skremmende å oppleve og se dem i et annet lys osv). 
 

Ønsker ikke utbrodere noe mer. Men har noen erfaring med å jobbe med slike følelser for å forsone seg med det men samtidih beholde de gode følelsene og minnene

Anonymkode: 030e5...d97

Ja, jeg har erfaring med dette. Min erfaring er at jeg står stødigere i eget liv i dag enn hva jeg gjorde for noen år siden - men det å skulle rydde opp i eget følelsesliv, plassere vonde hendelser på riktig hylle i livet og se hvem som hadde ansvar for hva m.m. er en stor og smertefull jobb.

 

Samtidig er jeg veldig glad for å klare å se tydelig at personer som har stått for mye smerte i livet mitt, også har betydd utrolig mye for meg. Det har terapeuten min bekreftet at er vanlig. Det gjør det veldig forvirrende for et lite barn.

 

Relasjonen med min familie er ikke den samme i dag som den var. Det er en prosess jeg aldri hadde forestilt meg, men jeg ser at det absolutt er til det beste for meg å ha begrenset kontakt. Jeg unnlater å si ganske mye her...

 

Jeg håper du klarer å ta motet til deg og tar kontakt med hjelpeapparatet/terapeut. Jeg tror ikke man kan vente til det riktige tidspunktet når det gjelder slike ting - det vil aldri komme.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (41 minutter siden):

Litt usikker på om jeg helt forstår spørsmålet ditt - særlig det med "på egenhånd".

Men en terapi med en dyktig terapeut vil kunne løse problemene du har og samtidig ta vare på det som er bra.

Ja altså litt slik som en annen her nevnte, at jeg heller burde «løse» det med de de gjelder

Men føler ikke helt det er mulig og ikke noe som kanskje kan «løses». Så derfor jeg mener om man kan bearbeide dette på «egenhånd» med hjelp av en terapeut. Få hjelp til å forsone dermed slik det er, fortsette å ha det som var/er av gode følelser og at ikke løsningen alltid skal være å «droppe» folk. Pga ting som egentlig handler om mine følelser 

Anonymkode: 030e5...d97

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (3 minutter siden):

Ja, jeg har erfaring med dette. Min erfaring er at jeg står stødigere i eget liv i dag enn hva jeg gjorde for noen år siden - men det å skulle rydde opp i eget følelsesliv, plassere vonde hendelser på riktig hylle i livet og se hvem som hadde ansvar for hva m.m. er en stor og smertefull jobb.

 

Samtidig er jeg veldig glad for å klare å se tydelig at personer som har stått for mye smerte i livet mitt, også har betydd utrolig mye for meg. Det har terapeuten min bekreftet at er vanlig. Det gjør det veldig forvirrende for et lite barn.

 

Relasjonen med min familie er ikke den samme i dag som den var. Det er en prosess jeg aldri hadde forestilt meg, men jeg ser at det absolutt er til det beste for meg å ha begrenset kontakt. Jeg unnlater å si ganske mye her...

 

Jeg håper du klarer å ta motet til deg og tar kontakt med hjelpeapparatet/terapeut. Jeg tror ikke man kan vente til det riktige tidspunktet når det gjelder slike ting - det vil aldri komme.

Takk for at du deler. Høres ut som du kanskje har litt andre og mer «alvorlige» problemer enn meg🩷 

Og det er nettopp det med at man skal få beslked om Å ikke ha kontskt osv jeg er redd for. For det ønsker jeg ikke.

men hjelp til å håndtere og forstå det som jg opplever om litt vanskelig men samtidig beholde det som er bra. Det er som sagt ikke  no omsorgssvikt ellernoe i nærheten. Mer kanskje bare noe med validering av følelser osv 

Overhodet  ikke noe ille. Men ting som på et vis påvirker følelseslivet 

Anonymkode: 030e5...d97

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Og det er nettopp det med at man skal få beslked

Man skal ikke få beskjed om. Man kan få en oppfordring om å vurdere og diskutere, men det er du som bestemmer over ditt liv.

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Takk for at du deler. Høres ut som du kanskje har litt andre og mer «alvorlige» problemer enn meg🩷 

Og det er nettopp det med at man skal få beslked om Å ikke ha kontskt osv jeg er redd for. For det ønsker jeg ikke. 

Nei, og om jeg hadde fått beskjed av terapeuten min at "nå synes jeg du bør kutte ut de folkene fra livet ditt..." - da tenker jeg at den terapeuten hadde jeg rygget ut av døren hos. Som sagt, er det mitt valg som jeg har kommet frem til gjennom de siste 4-5 årene. Det har vært en langvarig og gradvis prosess. Jeg ristet selv på hodet av folk som tok det valget for noen år siden.

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

men hjelp til å håndtere og forstå det som jg opplever om litt vanskelig men samtidig beholde det som er bra. Det er som sagt ikke  no omsorgssvikt ellernoe i nærheten. Mer kanskje bare noe med validering av følelser osv 

Overhodet  ikke noe ille. Men ting som på et vis påvirker følelseslivet 

Anonymkode: 030e5...d97

Ja - jeg vil si at det egentlig er ganske alvorlig å ikke bli validert som barn. Det virker som om du bagatelliserer det en hel del. Du sier selv det har konsekvenser for deg i dag. Det er vondt å ikke bli validert, sett og bli anerkjent. Det er klart at det skaker ved tryggheten og selvfølelsen til et barn. Det jeg har erfart, er at det er viktig å forstå at det kan ha vært forståelige forklaringer til at den voksne ikke klarte å validere barnets følelser. Foreldrene kan hatt sitt å stri med - det gir en forklaring.

 

Og dette trenger ikke å stå i motsetning til å ha en god relasjon til vedkommende i dag, slik jeg ser det. Det kommer litt an på hvor mye kontakt du skal ha med vedkommende. Jo mer kontakt, jo viktigere er det at dine opplevelser og følelser fra den tiden blir validert og anerkjent i dag. De gode minnene forsvinner ikke.

[Den forsvunne diamanten]

Jeg har jobbet masse med dette. Det jeg kan si er at det tar en del tid og at terapien må foregå også etter avslutning med terapaut. Jeg jobber fortsatt med saken men det er definitivt verdt det! Jobber man hardt med det så pleier det å hjelpe på❤️ Håper du får god hjelp.

[psykedeliker]

Eva Sofie skrev (11 timer siden):

Nei, og om jeg hadde fått beskjed av terapeuten min at "nå synes jeg du bør kutte ut de folkene fra livet ditt..." - da tenker jeg at den terapeuten hadde jeg rygget ut av døren hos.

Med fare for avsporing: Enkelte terapeuter er altfor forsiktige i sine "anbefalinger".

[Eva Sofie]

psykedeliker skrev (5 timer siden):

Med fare for avsporing: Enkelte terapeuter er altfor forsiktige i sine "anbefalinger".

Jeg velger å ikke svare, av hensyn til TS. Men interessant problemstilling som har flere nyanser ved seg.