Har en psykolog "lov" til å si hva de mener en pasient bør gjøre?

[AnonymBruker]

Har en psykolog "lov" til å si hva de mener en pasient bør gjøre? Grunnen til at jeg spør er at jeg ofte hører folk si at en behandler i psykiatrien aldri skal fortelle en pasient sin egen mening, men at de heller skal få pasienten til å reflektere og tenke seg selv frem til hva de mener blir det rette å gjøre. Jeg regner selvfølgelig med at det ikke er noen lov som sier at en psykolog ikke kan si sin helt konkrete mening, men mener litt mer sånn som uskreven regel kanskje. 

For å gi ett gitt eksempel: Om pasienten er i ett dårlig forhold til kjæresten, er det innafor av en psykolog å si at han/hun synes pasienten burde slå opp med vedkommende? Og hva om pasienten ikke bare er i ett dårlig forhold men også fysisk voldelig, hva da? Er det da greit av psykologen å si at pasienten burde komme seg vekk fra vedkommende?

Anonymkode: ae93e...069

[psykedeliker]

Jeg har ved en anledning fått bekreftet at det er en slags uskreven regel. Det kan være problematisk av flere grunner.

[Kashmir]

Det er jo meningen at folk skal tenke og finne ut av ting selv. Det er jo det psykologer bør gjøre ved å stille spørsmål , men så tenker jeg at noen ganger må de også kaste inn håndkleet og si hva de mener. Så lenge det er til pasienten sitt beste. For jeg tror det er riktig noen ganger. 

[psykedeliker]

Kashmir skrev (6 minutter siden):

Det er jo meningen at folk skal tenke og finne ut av ting selv.

Så enkelt er det ikke, for det er ingen garanti for at pasienten tenker i samme retning som psykologen tenker, eller at pasienten i det hele tatt har forutsetninger for å forstå sin egen situasjon. Det er også utfordringer når det gjelder den generelle informasjons- og veiledningsplikten, og klarspråksreglene i offentlig sektor.

Endret 25. juli av psykedeliker

[Kashmir]

psykedeliker skrev (11 minutter siden):

Så enkelt er det ikke, for det er ingen garanti for at pasienten tenker i samme retning som psykologen tenker, eller at pasienten i det hele tatt har forutsetninger for å forstå sin egen situasjon. Det er også utfordringer når det gjelder den generelle informasjons- og veiledningsplikten, og klarspråksreglene i offentlig sektor.

Ja, jeg skrev ved å stille spørsmål. Og at de må kaste inn håndkleet å si hva de mener iblant. Du er åpenbart mer inne i alt vedrørende lover, regler og alt mulig enn meg. Jeg svarer ut fra mitt ståsted og det jeg tenker er logisk?

Endret 25. juli av Kashmir

[psykedeliker]

Kashmir skrev (2 minutter siden):

det jeg tenker er logisk

Det er logisk dersom spesifikke forutsetninger er til stede, ja. Noe de ikke alltid er.

[Kashmir]

psykedeliker skrev (4 minutter siden):

Det er logisk dersom spesifikke forutsetninger er til stede, ja. Noe de ikke alltid er.

Nei, og mener du da at logikk er å ta høyde for de sjeldne unntakene?

[psykedeliker]

Kashmir skrev (5 minutter siden):

Nei, og mener du da at logikk er å ta høyde for de sjeldne unntakene?

Logikk = sammenhengen mellom årsak og virkning. Skal lovverket følges så må man ta høyde for alle kjente faktorer, også unntakene. Derfor skal det være en del sikkerhetsmekanismer lagt inn i systemene, men det hender at de svikter - også på pasient- og pårørendesiden. F.eks. er det urimelig at en behandler hele tiden skal måtte etterprøve riktigheten av komparentopplysninger fra pårørende. Men behandleren bør reagere dersom det er noe som skurrer.

[Kashmir]

psykedeliker skrev (7 minutter siden):

Logikk = sammenhengen mellom årsak og virkning. Skal lovverket følges så må man ta høyde for alle kjente faktorer, også unntakene. Derfor skal det være en del sikkerhetsmekanismer lagt inn i systemene, men det hender at de svikter - også på pasient- og pårørendesiden. F.eks. er det urimelig at en behandler hele tiden skal måtte etterprøve riktigheten av komparentopplysninger fra pårørende. Men behandleren bør reagere dersom det er noe som skurrer.

Siste setningen din.

[frosken]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har en psykolog "lov" til å si hva de mener en pasient bør gjøre? Grunnen til at jeg spør er at jeg ofte hører folk si at en behandler i psykiatrien aldri skal fortelle en pasient sin egen mening, men at de heller skal få pasienten til å reflektere og tenke seg selv frem til hva de mener blir det rette å gjøre. Jeg regner selvfølgelig med at det ikke er noen lov som sier at en psykolog ikke kan si sin helt konkrete mening, men mener litt mer sånn som uskreven regel kanskje. 

For å gi ett gitt eksempel: Om pasienten er i ett dårlig forhold til kjæresten, er det innafor av en psykolog å si at han/hun synes pasienten burde slå opp med vedkommende? Og hva om pasienten ikke bare er i ett dårlig forhold men også fysisk voldelig, hva da? Er det da greit av psykologen å si at pasienten burde komme seg vekk fra vedkommende?

Anonymkode: ae93e...069

De fleste vil si at psykologer ikke skal gi bastante råd om valg av partner, yrkesvalg, religion oa. Det finnes unntak, som f.eks. dersom noen utsetter seg selv for direkte fare eller om de er i ferd med å ta valg som åpenbart er påvirket av sykdom. 

[Eva Sofie]

Kashmir skrev (4 timer siden):

Det er jo meningen at folk skal tenke og finne ut av ting selv. Det er jo det psykologer bør gjøre ved å stille spørsmål , men så tenker jeg at noen ganger må de også kaste inn håndkleet og si hva de mener. Så lenge det er til pasienten sitt beste. For jeg tror det er riktig noen ganger. 

Ja, enig med både @frosken og Kashmir her. Jeg har en terapeut som generelt er svært opptatt av at jeg selv skal reflektere og vi tenker høyt sammen i timene. Men jeg observerer at det også kan være mye påvirkning gjennom måten spørsmål stilles. Der er min terapeut veldig bevisst særlig innen traumebearbeiding, og det bør man være, slik at han ikke har påvirket mine svar.

 

Men, det har også virkelig vært en øyeåpner de gangene terapeuten har valgt å sette sine ord på en beskrivelse/situasjon. Jeg kan ikke se at det har vært negativt på noen som helst måte. Kun oppklarende. Mye får være terapeutens meninger, annet utforsker vi videre.

[AnonymBruker]

Terapeuten min er per nå egentlig veldig tydelig på hva han mener er bra eller destruktivt for meg. Han setter ofte ord på en beskrivelse/situasjon, og hjelper meg med å finne ordene for hva jeg tenker eller føler. Enten det er mine tanker, min oppførsel eller andres oppførsel mot meg. Han har noen ganger sagt hva han ville følt og gjort i en bestemt situasjon. Jeg tror ikke han ville sagt at jeg skulle slå opp med kjæresten, eller bytte jobb, men jeg er ganske sikker på at dersom det kom helt klart og tydelig frem for han at det ville vært det beste for meg, så ville han ymtet frempå med sin mening om kjæresten eller jobbsituasjonen. 

Men han er også veldig opptatt av min selvbestemmelse, og pusher på for at jeg skal lære meg å ta beslutninger og si meningene mine. Han er veldig bevisst på at jeg ikke blir (for) ettergivende, det er et kontinuerlig arbeid og stort fokus for oss i terapien, at jeg skal uttrykke meg fritt både i terapien og i andre situasjoner der det er vanskelig for meg. 

Anonymkode: d33fe...cba

[AnonymBruker]

Men jeg har faktisk opplevd at en terapeut har sagt at jeg må gå fra kjæresten min. Det var tredje og siste timen jeg hadde med henne. Hun var veldig bestemt på at årsaken til min daværende depresjon var livet min mann og jeg levde. 

Det kan godt hende det var noe i det hun sa, vi hadde en del problemer etter utroskap og slikt da, men nå er det 12 år siden og vi har det veldig bra sammen.  

Anonymkode: d33fe...cba

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Men han er også veldig opptatt av min selvbestemmelse, og pusher på for at jeg skal lære meg å ta beslutninger og si meningene mine. Han er veldig bevisst på at jeg ikke blir (for) ettergivende, det er et kontinuerlig arbeid og stort fokus for oss i terapien, at jeg skal uttrykke meg fritt både i terapien og i andre situasjoner der det er vanskelig for meg. 

Anonymkode: d33fe...cba

Og jeg tror, og virkelig håper, at andre møtes på samme måte ut ifra hva de har behov for. Dersom det går en pasient til ham som er helt motsatt av deg, vil jeg anta at terapeutens fremgangsmåte og samarbeid er annerledes.

 

En som trenger medisiner mot høyt blodtrykk, har ikke behov for astmamedisin... På samme måte er terapeuten verktøyet som bør tilpasse seg det pasienten har behov for i konsultasjonene.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (29 minutter siden):

Og jeg tror, og virkelig håper, at andre møtes på samme måte ut ifra hva de har behov for. Dersom det går en pasient til ham som er helt motsatt av deg, vil jeg anta at terapeutens fremgangsmåte og samarbeid er annerledes.

 

En som trenger medisiner mot høyt blodtrykk, har ikke behov for astmamedisin... På samme måte er terapeuten verktøyet som bør tilpasse seg det pasienten har behov for i konsultasjonene.

Ja, enig. Jeg håper og tror ganske sikkert at han tilpasser seg det den enkelte har behov for. 

Anonymkode: d33fe...cba

[nachnoo]

Det er en sterk anbefaling at en ikke gir råd om å skifte partner, bolig eller arbeid. Så finnes det unntak når noe er ekstremt, som f.eks. partnervold.

Det korrekte er at en tar det opp til vurdering, diskuterer det i timene, ser det fra ulike sider, og til slutt er er pasienten som trekker konklusjonen og iverksetter den handling som konklusjonen fordrer.

[aa-k-j]

Ikke psykolog som har sagt hva jeg bør gjøre. Har heller vært psyk sykepleier og var hvilke tilbud jeg burde benytte meg av og hu var ekstremt opptatt av det selv om jeg sa jeg ble dårligere av det. Tror ikke hu hørte så godt etter hva jeg sa. 

Endret 26. juli av aa-k-j