Uvanlig å få spiseforstyrrelse i voksen alder? + Hva kan jeg gjøre nå?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde en lege da jeg var syk, som var veldig spesiell og sa mye rart. En gang sa hun "livet er kort, du vet ikke om du lever i morgen, ta deg et kakestykke". Jeg ble så sjokkert da hun sa det, men i ettertid ser jeg at det er mye sant i det ... 

Anonymkode: 52899...622

Hun hørtes litt spesiell ut ja. Var det fastlegen din eller psykiater? Jeg tror nesten jeg hadde tenkt at hun tullet og i alle fall ikke tok situasjonen min alvorlig hvis hun var min lege når hun sa det der... Men det er jo vel bra at du så mening i den kommentaren i ettertid da... 

Anonymkode: b5a41...609

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg må bare spørre deg om det samme siden du er enig i dette innlegget:  Tenker du at jeg bare kan ta valget selv og slutte uten hjelp fra noen andre og at jeg da ikke trenger å få ordentlig hjelp for det av en behandler?

Anonymkode: b5a41...609

Ja dette er et valg du selv tar og noe du må gjøre selv. Hva forventer du egentlig fra en behandler i forhold til det? Eneste de vil si er jo det samme som her i tråden nemlig at du må slutte med det. 

Anonymkode: 131b6...ba7

[AnonymBruker]

Men hvis du trives med å ha det sånn så er det bare å fortsette å veie opp. Det er ditt valg. 

Anonymkode: 131b6...ba7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja dette er et valg du selv tar og noe du må gjøre selv. Hva forventer du egentlig fra en behandler i forhold til det? Eneste de vil si er jo det samme som her i tråden nemlig at du må slutte med det. 

Anonymkode: 131b6...ba7

Er det virkelig så lite hjelp å få av en behandler at man bare får høre at man må slutte? Ingen mestringsstrategier eller fremgangsmåte til hvordan best takle ting og klare å endre seg liksom?

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men hvis du trives med å ha det sånn så er det bare å fortsette å veie opp. Det er ditt valg. 

Anonymkode: 131b6...ba7

Tja, jeg er vel ganske ambivalent til dette. På den ene siden trives jeg vel på en måte med å ha det slik fordi det hjelper meg å ha kontroll og hjelper meg til å gå ned i vekt også er det jo også vanskelig å bare slutte = det er mye lettere å bare fortsette uten å forsøke å endre meg. Men på den andre siden opplever jeg jo det også som ganske begrensende og plagsomt på flere måter da. Og jeg innser jo at det nok er delvis sykt det jeg driver på med i den graden jeg driver med det.

Anonymkode: b5a41...609