Selvskading som ikke synes, blir man tatt på alvor?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er lov å nevne metoder å selvskade på her så jeg velger å la være å nevne helt konkret metode. Men jeg selvskader altså da med metoder som ikke synes og der jeg ikke trenger legehjelp etterpå (dvs ikke alvorlig som kanskje det de fleste ser på som den mest vanlige formen for selvskading - regner med de fleste skjønner hvilken metode jeg sikter til uten å nevne den konkret). Jeg påfører meg selv fysisk smerte for å takle psykisk smerte bedre, er vel hovedgrunnen. Men det jeg da altså lurer på er om man blir tatt på alvor hvis man nevner min type selvskading til en behandler eller ikke? Noen som har prøvd å ta opp denne typen usynlig selvskading og kan si litt om hvordan deres psykiaer/psykolog reagerte på det??

Anonymkode: 5ba01...860

[AnonymBruker]

Aldri hørt om selvskading som ikke er synlig? Du kan jo vokse deg da hvis du er ute etter smerte. 

Anonymkode: dfb3c...ec3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Aldri hørt om selvskading som ikke er synlig? Du kan jo vokse deg da hvis du er ute etter smerte. 

Anonymkode: dfb3c...ec3

Den var ny, har jeg ikke tenkt på. For vondt er det

Anonymkode: 1b8dd...4f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Aldri hørt om selvskading som ikke er synlig? Du kan jo vokse deg da hvis du er ute etter smerte. 

Anonymkode: dfb3c...ec3

Har du virkelig aldri hørt om det? Det er jo ikke sånn kjempeuvanlig, så det overrasker meg litt. Men jeg vegrer meg for å nevne helt konkret hvordan mtp at folk kanskje kan bli inspirert av det. Også vet jeg jo ikke om du er en selvskader eller ikke, kanskje hvis jeg hadde nevnt en metode så hadde du begynt å bruke den/de fordi det er jo praktisk at ingen kan se at du/jeg/man selvskader og man slipper oppsøke helsehjelp etterpå.

Anonymkode: 5ba01...860

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har du virkelig aldri hørt om det? Det er jo ikke sånn kjempeuvanlig, så det overrasker meg litt. Men jeg vegrer meg for å nevne helt konkret hvordan mtp at folk kanskje kan bli inspirert av det. Også vet jeg jo ikke om du er en selvskader eller ikke, kanskje hvis jeg hadde nevnt en metode så hadde du begynt å bruke den/de fordi det er jo praktisk at ingen kan se at du/jeg/man selvskader og man slipper oppsøke helsehjelp etterpå.

Anonymkode: 5ba01...860

Jeg har ikke behov for å gjøre meg enda mer skadet enn jeg er psykisk fra før av. Hvorfor har du behov for det egentlig? Du må ikke nevne metode nei. 

Anonymkode: dfb3c...ec3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har ikke behov for å gjøre meg enda mer skadet enn jeg er psykisk fra før av. Hvorfor har du behov for det egentlig? Du må ikke nevne metode nei. 

Anonymkode: dfb3c...ec3

Ok, det var godt å høre at du ikke selvskader. Det er jo bare ødeleggende egentlig. Som jeg nevnte i hovedinnlegget så handler det vel mest om å gjøre psykisk smerte fysisk, også har jeg jo ett par grunner til men de føler jeg på en måte blir litt for personlige å dele (selv om jeg er Anonym her inne).

Anonymkode: 5ba01...860

[nachnoo]

"Å bli tatt på alvor" har nok lite eller ingenting med hvordan en gjør det, men hvordan man fremlegger problemet.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (1 minutt siden):

"Å bli tatt på alvor" har nok lite eller ingenting med hvordan en gjør det, men hvordan man fremlegger problemet.

Kunne du utdypet litt? Hvordan burde en pasient fremlegge problemet når man ønsker å bli tatt på alvor? (Eventuelt hvordan burde man ikke fremlegge det?).

Anonymkode: 5ba01...860

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ok, det var godt å høre at du ikke selvskader. Det er jo bare ødeleggende egentlig. Som jeg nevnte i hovedinnlegget så handler det vel mest om å gjøre psykisk smerte fysisk, også har jeg jo ett par grunner til men de føler jeg på en måte blir litt for personlige å dele (selv om jeg er Anonym her inne).

Anonymkode: 5ba01...860

Hvorfor vil du heller ha fysisk smerte enn psykisk? Og blir ikke det at når du skader deg så fjerner jo ikke det de psykiske smertene det blir bare at du på toppen av det igjen også har fysiske smerter? 

Anonymkode: dfb3c...ec3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Kunne du utdypet litt? Hvordan burde en pasient fremlegge problemet når man ønsker å bli tatt på alvor? (Eventuelt hvordan burde man ikke fremlegge det?).

Anonymkode: 5ba01...860

Det er nok veldig individuelt, er nok ikke en bestemt måte å legge det frem på.

Anonymkode: 1b8dd...4f5

[frosken]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet ikke om det er lov å nevne metoder å selvskade på her så jeg velger å la være å nevne helt konkret metode. Men jeg selvskader altså da med metoder som ikke synes og der jeg ikke trenger legehjelp etterpå (dvs ikke alvorlig som kanskje det de fleste ser på som den mest vanlige formen for selvskading - regner med de fleste skjønner hvilken metode jeg sikter til uten å nevne den konkret). Jeg påfører meg selv fysisk smerte for å takle psykisk smerte bedre, er vel hovedgrunnen. Men det jeg da altså lurer på er om man blir tatt på alvor hvis man nevner min type selvskading til en behandler eller ikke? Noen som har prøvd å ta opp denne typen usynlig selvskading og kan si litt om hvordan deres psykiaer/psykolog reagerte på det??

Anonymkode: 5ba01...860

Hva tenker du at behandler må si eller gjøre for at du er blitt tatt på alvor? Er det noen bestemt respons du er redd for å få - eller hva holder deg tilbake fra å fortelle om de vanskene du har og de metodene du benytter for å regulere følelser/smerte/ubehag?

Det finnes mange ulike metoder for å utagere følelser, og det er ingen grunn til å ta de "synlige" mer alvorlig enn de "usynlige". 

[AnonymBruker]

frosken skrev (Akkurat nå):

Hva tenker du at behandler må si eller gjøre for at du er blitt tatt på alvor? Er det noen bestemt respons du er redd for å få - eller hva holder deg tilbake fra å fortelle om de vanskene du har og de metodene du benytter for å regulere følelser/smerte/ubehag?

Det finnes mange ulike metoder for å utagere følelser, og det er ingen grunn til å ta de "synlige" mer alvorlig enn de "usynlige". 

Jeg har vel ikke tenkt så mye på akkurat hva jeg tenker at behandler må si eller gjøre for at jeg tenker at jeg er blitt tatt på alvor. Men jeg har tenkt ganske mye på hvilken respons jeg er redd for å få. Der i blant er følgende: * At behandler bare avfeier det og ikke ønsker (ser poenget) med å hjelpe meg med det. For jeg ønsker jo å slutte. * Også er jeg redd behandler skal ende opp med å si noe som trigger meg til å skade meg så det er synlig, for jeg er en sånn pasient som lett kan bli trigget av ting min behandler sier til meg (og ikke sier til meg). * Jeg er redd for å skade meg så det er synlig fordi jeg vet jo at hvis man er uheldig og uforsiktig kan man dø av det i tillegg til at det vil jo vise resten av livet... * Men er aller mest redd for operasjoner da eller bli nektet helsehjelp (dersom jeg selvskader alvorlig slik at jeg får behov for helsepersonells hjelp). Ja, også er det sikkert ett par punkter til jeg også kunne nevnt her, men det er i hovedsak de punktene som jeg har nevnt til nå som jeg er aller mest redd for skal skje da.

Anonymkode: 5ba01...860

[frosken]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har vel ikke tenkt så mye på akkurat hva jeg tenker at behandler må si eller gjøre for at jeg tenker at jeg er blitt tatt på alvor. Men jeg har tenkt ganske mye på hvilken respons jeg er redd for å få. Der i blant er følgende: * At behandler bare avfeier det og ikke ønsker (ser poenget) med å hjelpe meg med det. For jeg ønsker jo å slutte. * Også er jeg redd behandler skal ende opp med å si noe som trigger meg til å skade meg så det er synlig, for jeg er en sånn pasient som lett kan bli trigget av ting min behandler sier til meg (og ikke sier til meg). * Jeg er redd for å skade meg så det er synlig fordi jeg vet jo at hvis man er uheldig og uforsiktig kan man dø av det i tillegg til at det vil jo vise resten av livet... * Men er aller mest redd for operasjoner da eller bli nektet helsehjelp (dersom jeg selvskader alvorlig slik at jeg får behov for helsepersonells hjelp). Ja, også er det sikkert ett par punkter til jeg også kunne nevnt her, men det er i hovedsak de punktene som jeg har nevnt til nå som jeg er aller mest redd for skal skje da.

Anonymkode: 5ba01...860

Det du skriver her, kan du si til behandler. At du har syntes det har vært vanskelig å snakke om selvskadingen, fordi du er redd for at den responsen du får eller ikke får, vil kunne trigge nye episoder. 

 

[AnonymBruker]

frosken skrev (2 minutter siden):

Det du skriver her, kan du si til behandler. At du har syntes det har vært vanskelig å snakke om selvskadingen, fordi du er redd for at den responsen du får eller ikke får, vil kunne trigge nye episoder. 

 

Ja, det var bra du sa for det har jeg faktisk ikke tenkt på som ett alternativ en gang å si det. (Og jeg vil bare legge til at jeg er ikke sarkastisk nå altså, for jeg har faktisk ikke tenkt på det - Ville bare gjøre det klart siden det er jo ikke alltid så lett å gjøre seg forstått på rett måte skriftlig så var bare litt nervøs for at du kanskje tenkte det så ja...).

Anonymkode: 5ba01...860

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor vil du heller ha fysisk smerte enn psykisk? Og blir ikke det at når du skader deg så fjerner jo ikke det de psykiske smertene det blir bare at du på toppen av det igjen også har fysiske smerter? 

Anonymkode: dfb3c...ec3

Fordi det er mye mer håndgripelig og lettere å håndtere (føler jeg). Klarer dessverre ikke forklare det på noe bedre måte enn det men.

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Det er nok veldig individuelt, er nok ikke en bestemt måte å legge det frem på.

Anonymkode: 1b8dd...4f5

Åja, det var litt dumt for skulle gjerne hatt råd ift hvordan legge det frem på.

Anonymkode: 5ba01...860

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Kunne du utdypet litt? Hvordan burde en pasient fremlegge problemet når man ønsker å bli tatt på alvor? (Eventuelt hvordan burde man ikke fremlegge det?).

Anonymkode: 5ba01...860

Det jeg ser veldig tydelig nå i ettertid, når det er mange år siden jeg sist selvskadet, er at det selvsagt var skaden som fikk oppmerksomhet. Ikke det som var det egentlige problemet og den bakenforliggende årsaken til at jeg hadde søkt hjelp (altså påført meg selv smerte). Skaden var mest akutt og måtte ordnes opp i der og da. Årsaken ble ikke alltid belyst - man fikk ikke alltid anledning til det under alle armer og bein.

 

Jeg tenker nå i ettertid at det kunne nok ha vært mest virksomt å snakke om årsakene som lå bak. Hvorfor jeg påførte meg selv smerte - hvilke tanker og følelser som lå bak... Og jeg vet at årsaken kan variere fra person til person, alt fra bl.a. selvforakt til å bli befalt at en skal gjøre det av stemmer i hodet til fortvilelse av egen indre smerte.

 

Om du vil fortelle om den usynlige selvskadingen, er det handlingene dine som får fokus. Se om du istedenfor klarer å fokusere på hvorfor du har behov for å påføre deg selv smerte? Er det en følelse/tanke du rømmer fra? Ønsker du å kommunisere noe til de rundt deg? Se om du får tak i de tause ordene.

Om du får til å sette ord på hva som skjuler seg bak skjulte eller synlige skader, hensikten er den samme, vil du forhåpentligvis få mer ut av hjelpen fra hjelpeapparatet.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (11 minutter siden):

Det jeg ser veldig tydelig nå i ettertid, når det er mange år siden jeg sist selvskadet, er at det selvsagt var skaden som fikk oppmerksomhet. Ikke det som var det egentlige problemet og den bakenforliggende årsaken til at jeg hadde søkt hjelp (altså påført meg selv smerte). Skaden var mest akutt og måtte ordnes opp i der og da. Årsaken ble ikke alltid belyst - man fikk ikke alltid anledning til det under alle armer og bein.

 

Jeg tenker nå i ettertid at det kunne nok ha vært mest virksomt å snakke om årsakene som lå bak. Hvorfor jeg påførte meg selv smerte - hvilke tanker og følelser som lå bak... Og jeg vet at årsaken kan variere fra person til person, alt fra bl.a. selvforakt til å bli befalt at en skal gjøre det av stemmer i hodet til fortvilelse av egen indre smerte.

 

 

Gikk du ikke til dps på den tiden der du drev med selvskading? Snakket du ikke om det der? 

Anonymkode: dfb3c...ec3