Å innse at mamma er begynt å bli dement / det psykiske

[AnonymBruker]

Jeg har gråtet så mye I dag pga jeg har endelig innsett at min mor er i starten av en demens-sykdom. Er dette en normal reaksjon? Jeg er jo en godt voksen kvinne. Og min mor er blitt en eldre kvinne, men det er allikevel tungt å innse dette. 

Jeg har ikke vært så flink å vise henne hvor mye hun egentlig betyr for meg. Jeg har hatt mye andre problemer som gjorde at jeg glemte litt å vise henne det. Men jeg skal vise henne det nå. Jeg håper at hun får mange gode år fremover. Mistenker at det er alzheimers.  Og man kan jo leve mange gode år med det ? Forstår det slik at hun nekter å innse det selv. 

Noen som kan gi meg noen trøstende ord om dette? Greit å kunne høre at hun kan ha det fint tross sykdommen. Jeg håper det er mulig. 

 

Anonymkode: 4e60d...909

[XbellaX]

Helt normal reaksjon, selvfølgelig. Det er også helt normalt at hun ikke innser det selv enda. Noen gjør det med tiden, andre gjør det aldri/evt. rekker ikke å komme dit. Ta vare på møtene med henne. Og, ta godt vare på deg selv også.

 

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (4 minutter siden):

Helt normal reaksjon, selvfølgelig. Det er også helt normalt at hun ikke innser det selv enda. Noen gjør det med tiden, andre gjør det aldri/evt. rekker ikke å komme dit. Ta vare på møtene med henne. Og, ta godt vare på deg selv også.

 

Takk for svar! Ja, det er svært vondt. Men jeg prøver å fokusere positive tanker. Hun kan kanskje leve en del år til med den sykdommen? Og jeg prøver å fokusere på at hun er jo 77 år,og kan bli en del år eldre uansett. Jeg må være sterk nå. Ikke vise henne at jeg vil bare gråte.  Må fokusere positivt. Men det er såklart tungt og vondt.

Anonymkode: 4e60d...909

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for svar! Ja, det er svært vondt. Men jeg prøver å fokusere positive tanker. Hun kan kanskje leve en del år til med den sykdommen? Og jeg prøver å fokusere på at hun er jo 77 år,og kan bli en del år eldre uansett. Jeg må være sterk nå. Ikke vise henne at jeg vil bare gråte.  Må fokusere positivt. Men det er såklart tungt og vondt.

Anonymkode: 4e60d...909

Det kan hun. Det finnes også mange flotte steder (sykehjem og avdelinger) som er spesielt tilpasset for mennesker med alzheimers, med sansehager og den type ting (når det evt kommer dit at hun kan trenge det). 

[emilie321]

Vil råde deg til å sjekke om det er noe demens kurs for pårørende i kommunen du bor i, men det er mulig du ikke kommer med der før moren din er verre. Dessverre så har ikke alle kommuner dette tilbudet.  Du kan også ringe demens rådgiver i kommunen din. Du kan også ringe landsdekkende Demenslinje, telefon 23120040 for råd og veiledning, eller bare for å prate om hvordan du og/eller moren din har det. De er veldig hyggelig og flinke.

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (22 minutter siden):

Det kan hun. Det finnes også mange flotte steder (sykehjem og avdelinger) som er spesielt tilpasset for mennesker med alzheimers, med sansehager og den type ting (når det evt kommer dit at hun kan trenge det). 

En trøst å vite. Hun er jo 77 år. Og mange eldre får jo sykdommer. Og det er nok håp om at det fins et godt liv videre i mange år til selv om de har en diagnose som alzheimers.  Jeg antar at dette er alzheimers, men skal prate mer med familien min om hva de vet. Har avtalt å møte med noen i familien og da får jeg nok vite litt mer. En kreftsykdom kan også være skummel. Og jeg tenker at selv om min mor har alzheimers så kan jeg mulig få sjans til å beholde henne og få mye kvalitetstid sammen med henne i en del år til. Forsøker å tenke positivt selv om jeg bare vil gråte i helgen. Jeg forsto det torsdagen. Burde ha forstått det før pga hennes personlighetsendring de siste årene, men jeg trodde det var psykisk. Nå tror jeg at det må være alzheimers. Men jeg er ikke lege men jeg ser klare tegn på det

Anonymkode: 4e60d...909

[AnonymBruker]

emilie321 skrev (19 minutter siden):

Vil råde deg til å sjekke om det er noe demens kurs for pårørende i kommunen du bor i, men det er mulig du ikke kommer med der før moren din er verre. Dessverre så har ikke alle kommuner dette tilbudet.  Du kan også ringe demens rådgiver i kommunen din. Du kan også ringe landsdekkende Demenslinje, telefon 23120040 for råd og veiledning, eller bare for å prate om hvordan du og/eller moren din har det. De er veldig hyggelig og flinke.

Jeg håper på at det tar tid før dette forverres ytterligere. Jeg håper på noen fine år fremover med god kvalitetstid sammen med henne.  Men det hadde vært greit med råd og støtte. Så god ide av deg. Jeg føler meg litt ensom i de vonde følelsene for jeg har ikke noe særlig kontakt med søsken. Det var min mor som var bindeleddet mitt i familien. Det er det som er vanskelig. Jeg har min far som jeg tenker å prate med om dette i uken som kommer. Han har påpekt dette selv tydelig. 

Anonymkode: 4e60d...909

[AnonymBruker]

emilie321 skrev (47 minutter siden):

Vil råde deg til å sjekke om det er noe demens kurs for pårørende i kommunen du bor i, men det er mulig du ikke kommer med der før moren din er verre. Dessverre så har ikke alle kommuner dette tilbudet.  Du kan også ringe demens rådgiver i kommunen din. Du kan også ringe landsdekkende Demenslinje, telefon 23120040 for råd og veiledning, eller bare for å prate om hvordan du og/eller moren din har det. De er veldig hyggelig og flinke.

Dette er veldig gode råd.
Finn noen å snakke med som har kunnskap om sykdommen. Hvor fort den utvikler seg er det ingen som vet. Prøv om dere klarer og ta en dag om gangen. 

Anonymkode: 28720...649

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er veldig gode råd.
Finn noen å snakke med som har kunnskap om sykdommen. Hvor fort den utvikler seg er det ingen som vet. Prøv om dere klarer og ta en dag om gangen. 

Anonymkode: 28720...649

Jeg prøver å få kunnskap om sykdommen. Jeg har ikke hørt noe om at hun har fått diagnosen, men min far viste at han reagerer nå på dette. Han har begynt med å  prøve å forklare henne at hun glemmer eller roter. Jeg orker ikke å fortelle det til henne ennå. Det kan oppleves vondt for henne. Jeg prøver å tenke optimistisk. Dette er veldig tøfft. Men jeg skal forsøke å være sterk, og gjøre som du sier. Enig i at det er viktig å ta en dag av gangen. Jeg tror at hun er i et tidlig stadie men egentlig burde jeg ha forstått det før at noe var galt. Men det er nok lett å tro at det kun er noe psykisk i starten også. Helt til hun begynte å gjenta seg litt vel mye, itillegg til å si noe som ikke stemte pluss rote med avtaler. Stakkars.  Men fins verre ting som kunne ha skjedd. Er folk som dør brått. Hun lever ihvertfall fortsatt og jeg håper på mange gode år sammen med henne. 

Takk for gode rådene. Dette er en fryktelig påkjenning. Men jeg forsøker derfor å se det positive hele tiden. 

Anonymkode: 4e60d...909

[Dorthe]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg prøver å få kunnskap om sykdommen. Jeg har ikke hørt noe om at hun har fått diagnosen, men min far viste at han reagerer nå på dette. Han har begynt med å  prøve å forklare henne at hun glemmer eller roter. Jeg orker ikke å fortelle det til henne ennå. Det kan oppleves vondt for henne. Jeg prøver å tenke optimistisk. Dette er veldig tøfft. Men jeg skal forsøke å være sterk, og gjøre som du sier. Enig i at det er viktig å ta en dag av gangen. Jeg tror at hun er i et tidlig stadie men egentlig burde jeg ha forstått det før at noe var galt. Men det er nok lett å tro at det kun er noe psykisk i starten også. Helt til hun begynte å gjenta seg litt vel mye, itillegg til å si noe som ikke stemte pluss rote med avtaler. Stakkars.  Men fins verre ting som kunne ha skjedd. Er folk som dør brått. Hun lever ihvertfall fortsatt og jeg håper på mange gode år sammen med henne. 

Takk for gode rådene. Dette er en fryktelig påkjenning. Men jeg forsøker derfor å se det positive hele tiden. 

Anonymkode: 4e60d...909

Det kan være viktig å få en diagnose da det finnes medisiner som gjør at de med demens ikke blir så fort syke og at det er mulig å få mer hjelp.

[AnonymBruker]

Dorthe skrev (8 timer siden):

Det kan være viktig å få en diagnose da det finnes medisiner som gjør at de med demens ikke blir så fort syke og at det er mulig å få mer hjelp.

Enig at det er nok lurt. Men spørsmålet er om hun kan klare å takle at hun kanskje har den diagnosen. Jeg vurderer to ting . Melde inn bekymring til legen hennes men må også skrive at hun virker fortsatt fungerende. Og jeg skal ha en samtale alene med min far om dette. Han har innsett det. Og det er kanskje derfor at han sårer henne med å si at hun bare roter.  Hun har sagt at hun føler seg såret av det han sier til henne. 

Anonymkode: 4e60d...909