Hva skal jeg gjøre nå som faren min plutselig tror det er greit å drikke igjen?

[Den forsvunne diamanten]

Hei, lang historie kort så har faren min siden jeg har vært liten drukket litt for mye til det punktet til jeg har blitt veldig veldig redd. Jeg holdt det hemmelig at jeg var veldig redd til jeg var 17 år. Da fikk jeg nok fordi jeg hadde traumereaksjoner og selvmordstanker. Særlig av en hendelse der han sovnet på do og kastet opp i vasken. Da var jeg ca 14 år og trodde han skulle dø av alkoholforgiftning. Jeg holdt også dette veldig hemmelig til jeg var 17 og fikk til å si det til en helsesykepleier på skolen. Da kom jeg meg til psykolog. Og jeg fikk et møte med psykolog og pappa. Jeg var kjemperedd og det tok veldig veldig mye av meg å si i fra. Jeg og pappa ble enige om at han aldri skulle drikke foran meg eller lillebroren min igjen. Men i dag skjedde det noe som bare knuste all den tryggheten jeg hadde klart å bygge opp etter han hadde sluttet. Vi var på resturant med noen gamle familievenner.

Han ble spurt om øl av en av de. Og han sa ja. Jeg endte opp med å fortelle til pappa «kan du ikke gjøre det? Vi har ikke snakket om det, unnskyld» på norsk så de andre vennene ikke forsto. De er japanske og snakker ikke norsk.  Han sa «skal jeg ikke gjøre det?» og jet sa nei helst ikke. Det ende opp at han ikke drakk noe, men alarmsystemet mitt er jo i full beredskap nå. Samtidig som jeg er i Japan med lite nett og ikke får kontaktet noe av støtteapparatet mitt. Så hva gjør jeg nå? Skal jeg bare ignorere og håpe at dette ikke skjer igjen? Eller skal jeg prate med han? Dette er et veldig veldig sårt tema for meg så fint om folk har det i bakhode når de svarer❤️ 

[AnonymBruker]

du skal ta en lang og god prat med ham  

Anonymkode: 3bf17...e74

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

du skal ta en lang og god prat med ham  

Anonymkode: 3bf17...e74

Ja jeg har jo lyst til det. Men hvordan starter jeg samtalen? Jeg er både full av angst, ganske lei meg og faktisk litt forbanna. Jeg vet ikke om jeg kan snakke sivilisert med han nå 😕 

[AnonymBruker]

Den forsvunne diamanten skrev (Akkurat nå):

Ja jeg har jo lyst til det. Men hvordan starter jeg samtalen? Jeg er både full av angst, ganske lei meg og faktisk litt forbanna. Jeg vet ikke om jeg kan snakke sivilisert med han nå 😕 

ta den når du har roet deg litt ned. skjønner godt det er mye følelser i spill når det gjelder dette.  gå en tur, gjør noe fint for deg selv og øv litt på måter å starte samtalen på. ikke gå til angrep, men forklar litt hva du tenker om dette med drikking og slikt. forklar at du trenger trygghet i dette og at du er redd for ham/og helsen hans. (og finn noe positivt i det han har gjort/holdt seg unna alkohol, han trenger å høre det også).

Anonymkode: 3bf17...e74

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

ta den når du har roet deg litt ned. skjønner godt det er mye følelser i spill når det gjelder dette.  gå en tur, gjør noe fint for deg selv og øv litt på måter å starte samtalen på. ikke gå til angrep, men forklar litt hva du tenker om dette med drikking og slikt. forklar at du trenger trygghet i dette og at du er redd for ham/og helsen hans. (og finn noe positivt i det han har gjort/holdt seg unna alkohol, han trenger å høre det også).

Anonymkode: 3bf17...e74

Ja ok. Ja jeg synes jo det er veldig flott at han har holdt seg unna, men samtidig så er liksom det på en måte minstekravet føler jeg. Når han faktisk har påført meg en traumediagnose som fortsatt henger igjen. Fordi det er jo realiteten. Nå går jeg i en nedoverspiral men hvem vet om jeg ikke hadde utviklet schizofreni hvis han ikke hadde drukket så mye foran meg i mange år? Hva hvis jeg ikke hadde hatt den konstante klumpen i magen som egt aldri helt gikk vekk?

Hadde jeg da hatt alle disse psykiske plagene da? Jeg vet det ikke nytter å tenke slik. Men går jo rett dit når jeg tenker på dette. Jeg hadde jo også i mange år en fobi for oppkast som fortsatt henger igjen som nesten ødla helt min sjanse til å jobbe i helsevesenet som jeg har hatt lyst til siden jeg var liten. Ja jeg merker her må det gå noen dager og kanskje litt prat med venner før jeg snakker med han. Akkurat nå er jeg så sint jeg kunne brølt og hylt på han hvis jeg først begynte å snakke med han 😕 

[AnonymBruker]

Traumer av den ene episoden av at faren din var full, sovnet på do og spydde i vasken? Utviklet schizofreni p g a det? Jeg forstår ikke. Her må det ligge noe mer bak. 

Anonymkode: f7668...2f2

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Traumer av den ene episoden av at faren din var full, sovnet på do og spydde i vasken? Utviklet schizofreni p g a det? Jeg forstår ikke. Her må det ligge noe mer bak. 

Anonymkode: f7668...2f2

Jeg sier ikke at det er en direkte korrelasjon. Men at det KAN være. Og ja jeg fikk faktisk traumer av de alle årene med fyll, den ene episoden var bare siste dråpen. Og ja denne diagnosen ble satt av BUP så det er ikke noe jeg bare har funnet på. Vær så snill ikke bagatelliser hendelsen. Jeg blir utrolig opprørt. Skulle kanskje ikke laget tråden for å begynne med siden det er for sårt.

[AnonymBruker]

Mener ikke å bagatellisere. Syntes bare det var rart at du fikk traumer av en slik hendelse. Men når jeg leser at han har vært alkoholiker hele oppveksten din så stiller det seg jo annerledes. Da har det nok vært mange episoder. Det er leit at du har måttet vokse opp sånn. 

Anonymkode: f7668...2f2

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mener ikke å bagatellisere. Syntes bare det var rart at du fikk traumer av en slik hendelse. Men når jeg leser at han har vært alkoholiker hele oppveksten din så stiller det seg jo annerledes. Da har det nok vært mange episoder. Det er leit at du har måttet vokse opp sånn. 

Anonymkode: f7668...2f2

Ok ja skjønner du synes det er rart, det syntes jeg og. Men jeg fikk bare masse symptomer. Jeg kan liksom ikke noe for det. Og ja det er leit men det hadde liksom ordnet seg til nå.

[Den forsvunne diamanten]

Uff føler meg så ut av balanse nå. Har sendt melding til vernepleier. Men husker ikke om hun er på jobb denne uka.

[AnonymBruker]

Den forsvunne diamanten skrev (1 time siden):

Ja ok. Ja jeg synes jo det er veldig flott at han har holdt seg unna, men samtidig så er liksom det på en måte minstekravet føler jeg. Når han faktisk har påført meg en traumediagnose som fortsatt henger igjen. Fordi det er jo realiteten. Nå går jeg i en nedoverspiral men hvem vet om jeg ikke hadde utviklet schizofreni hvis han ikke hadde drukket så mye foran meg i mange år? Hva hvis jeg ikke hadde hatt den konstante klumpen i magen som egt aldri helt gikk vekk?

Hadde jeg da hatt alle disse psykiske plagene da? Jeg vet det ikke nytter å tenke slik. Men går jo rett dit når jeg tenker på dette. Jeg hadde jo også i mange år en fobi for oppkast som fortsatt henger igjen som nesten ødla helt min sjanse til å jobbe i helsevesenet som jeg har hatt lyst til siden jeg var liten. Ja jeg merker her må det gå noen dager og kanskje litt prat med venner før jeg snakker med han. Akkurat nå er jeg så sint jeg kunne brølt og hylt på han hvis jeg først begynte å snakke med han 😕 

det er derfor du skal vente litt med å ta praten  skjønner følelsene dine godt, men du må få litt avstand til følelser før du snakker med ham. har du venner du kan prate litt med. husk også å minne deg selv på alt som går bra i livet ditt nå. minn deg selv på skolestart og at livet tar en ny vending, som er bra for deg  

Anonymkode: 3bf17...e74

[ISW]

Jeg forstår veldig godt at det er vondt å gjenoppleve minnene fra da faren din var alkoholiker.

Hvis jeg skal mene noe om dette, så tror jeg konklusjonen må bli at faren din respekterte deg da du sa fra, og avsto fra å drikke øl. Jeg tror uansett ikke han hadde hatt til hensikt å drikke mye, selv mennesker med fortid som alkoholikere kan ofte ta en øl for høflighets skyld, men man må selvfølgelig unngå å drikke sånn at man ikke kan stoppe.

Men følelsene dine rundt dette må man respektere, og jeg er glad for at faren din hørte på deg og ikke drakk øl.

[AnonymBruker]

Du får ta en seriøs prat med han hvor mye dette påvirker deg og om han ikke vær så snill kan la være å drikke akkurat nå som han er på ferie med familien og datteren hans. Fordi dette ødelegger deg. 

For det andre vil jeg anbefale deg å flytte ut. Du er jo mer enn gammel nok til å bo for deg selv. 

Anonymkode: e48fe...e1f

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

det er derfor du skal vente litt med å ta praten  skjønner følelsene dine godt, men du må få litt avstand til følelser før du snakker med ham. har du venner du kan prate litt med. husk også å minne deg selv på alt som går bra i livet ditt nå. minn deg selv på skolestart og at livet tar en ny vending, som er bra for deg  

Anonymkode: 3bf17...e74

Takk jeg skal prøve det.

[Den forsvunne diamanten]

ISW skrev (11 minutter siden):

Jeg forstår veldig godt at det er vondt å gjenoppleve minnene fra da faren din var alkoholiker.

Hvis jeg skal mene noe om dette, så tror jeg konklusjonen må bli at faren din respekterte deg da du sa fra, og avsto fra å drikke øl. Jeg tror uansett ikke han hadde hatt til hensikt å drikke mye, selv mennesker med fortid som alkoholikere kan ofte ta en øl for høflighets skyld, men man må selvfølgelig unngå å drikke sånn at man ikke kan stoppe.

Men følelsene dine rundt dette må man respektere, og jeg er glad for at faren din hørte på deg og ikke drakk øl.

Ja han respekterte det det er bra. Er bare så oppløst i tårer og snørr nå. Vil ikke at mamma skal se det samtidig som jeg vil snakke med henne. Dette var veldig vondt men jeg kommer meg gjennom det.

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du får ta en seriøs prat med han hvor mye dette påvirker deg og om han ikke vær så snill kan la være å drikke akkurat nå som han er på ferie med familien og datteren hans. Fordi dette ødelegger deg. 

For det andre vil jeg anbefale deg å flytte ut. Du er jo mer enn gammel nok til å bo for deg selv. 

Anonymkode: e48fe...e1f

Ja jeg vil flytte ut selv. Men har ikke enda pengene til det. Må vente til jeg har fått aap. Har søkt om det men har ikke kommet enda.

[Osten]

Den forsvunne diamanten skrev (2 timer siden):

Ok ja skjønner du synes det er rart, det syntes jeg og. Men jeg fikk bare masse symptomer. Jeg kan liksom ikke noe for det. Og ja det er leit men det hadde liksom ordnet seg til nå.

Jeg synes ikke det er rart i det hele tatt, det høres for meg ut som en forferdelig opplevelse.  Du var bare 14 år.  Og det at du holdt det for deg selv i flere år i en sårbar alder gjorde det også verre for deg

Endret 29. juli av Osten

[Den forsvunne diamanten]

Osten skrev (3 minutter siden):

Jeg synes ikke det er rart i det hele tatt, det høres for meg ut som en forferdelig opplevelse.  Du var bare 14 år.  Og det at du holdt det for deg selv i flere år i en sårbar alder gjorde det også verre for deg

Takk for at du sier det, du får meg til å føle mindre skam for følelsene mine❤️

[Eva Sofie]

Den forsvunne diamanten skrev (1 time siden):

Ok ja skjønner du synes det er rart, det syntes jeg og. Men jeg fikk bare masse symptomer. Jeg kan liksom ikke noe for det. Og ja det er leit men det hadde liksom ordnet seg til nå.

Ja, jeg vet at det er en tillit som det tar enormt lang tid å bygge opp, og dessverre bare et par sekunder på å pulverisere i stykker. Jeg vet hvilken grunnleggende utrygghet dette kan føre med seg. Kan du ev. finne noen støtte i at din bror er der? Ev. andre? Jeg synes det var veldig bra at du klarte å si ifra til ham at dette var utenom avtalen deres, og at han respekterte det.

 

Jeg er enig med det første svaret du fikk; å ta en lang og god prat med ham. Og den bør tas i fredstid, når dere begge har fått avstand til det som skjedde under middagen. Vær da åpen om at det føltes utrygt for deg og hvorfor. Jeg håper at du nå klarer du å være snill mot deg selv og om du er sliten, så er det greit. Hodet ditt jobber mye nå... Om du har god hjelp av å skrive, ta bilder, gå tur, høre på musikk, lese - gjør det du vet kan være til hjelp for deg.

 

Jeg tenker at når dere skal snakke sammen, er det viktig at dere får hver deres tid til å snakke uten avbrytelser fra den andre, for å kunne få forklart hva som skjedde og ev. dele tanker og følelser. Jeg tror det er viktig for dere begge. Og viktig for deg om du skal bygge opp tilliten igjen.

 

Lykke til, og en virtuell klem om du vil ha...

[Den forsvunne diamanten]

Eva Sofie skrev (4 minutter siden):

Ja, jeg vet at det er en tillit som det tar enormt lang tid å bygge opp, og dessverre bare et par sekunder på å pulverisere i stykker. Jeg vet hvilken grunnleggende utrygghet dette kan føre med seg. Kan du ev. finne noen støtte i at din bror er der? Ev. andre? Jeg synes det var veldig bra at du klarte å si ifra til ham at dette var utenom avtalen deres, og at han respekterte det.

 

Jeg er enig med det første svaret du fikk; å ta en lang og god prat med ham. Og den bør tas i fredstid, når dere begge har fått avstand til det som skjedde under middagen. Vær da åpen om at det føltes utrygt for deg og hvorfor. Jeg håper at du nå klarer du å være snill mot deg selv og om du er sliten, så er det greit. Hodet ditt jobber mye nå... Om du har god hjelp av å skrive, ta bilder, gå tur, høre på musikk, lese - gjør det du vet kan være til hjelp for deg.

 

Jeg tenker at når dere skal snakke sammen, er det viktig at dere får hver deres tid til å snakke uten avbrytelser fra den andre, for å kunne få forklart hva som skjedde og ev. dele tanker og følelser. Jeg tror det er viktig for dere begge. Og viktig for deg om du skal bygge opp tilliten igjen.

 

Lykke til, og en virtuell klem om du vil ha...

Takk for virtuell klem❤️ Jeg skal prøve så godt jeg kan å følge de rådene. Jeg må nok bare ta ekstra godt vare på meg nå så skal jeg prøve å ha en ordentlig prat. Der begge får snakke.