NHD -Burn Out -syndromet

[Gjest Student i Sykepleie]

Hei NHD

Linken som du viste til da jeg for en stund siden spurte deg om utbrenthet-syndromet var veldig nyttig (fikk 2.4.. på besvarelsen)

Det som skjer nå er at jeg skal forsvare oppgaven. Og i den forbindelse kommer helt sikker sensor til å spørre meg om jeg har oppdaget noe nytt på burn-out -fronten siden vi leverte inn oppgaven.

Det har jo ikke jeg da... *S*

Har vært opptatt med andre ting..

Siden du sansynligvis subber opp og ned i fagmiljøet innen psykiatrien lurer jeg på om du vet om noe nytt på den fronten som har skjedd i det siste..

Rapporter ...eller psykiater-guruer som har

skrevet noe lurt... i det siste.. ??

Har du noen glupe stikkord på lager som jeg kan søke på i den forbindelse.. ??

Alle smarte og mindre smarte ting mottas med stor takk og en cyber-bamseklem..

En jeg kjenner mumlet noe om subjektive helseplager...

Ehmm...kommer det under burn-out syndromet... ?

åsså må jeg nok reflektere til sensor om problemstillinger knyttet til syndromet.. noe ala..."er utbrenthet en mild depresjon" eller noe annet lurt..

Du som er så klok har vel noe fornuftig innabords..

Er nemlig litt engstelig for denne muntlige eksamen nå...

Og jeg må finne på ettellerannet å svare sensor med.... Hodet mitt er litt tomt nemlig..

På forhånd tusen hjertelig takk for svar ;-))

mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vet ikke om noe nytt på fronten.

Jeg ville problematisere dette:

En må holde seg til de opprinnelige og strenge kriteriene for diagnose som det sto om i denne linken.

Det opprinnelige burn-out-syndromet finnes.

Som en typisk har sett ved en del andre sykdommer, har dette blitt en motediagnose hvor gud og hvermann påberoper seg å være utbrent.

Det samme så jeg ved fibromyalgi. Opprinnelig ble disse beskrevet som særlig arbeidsomme, pliktoppfyllende, oppofrende personer som sto på for alle til alle døgnets tider uten å kunne si nei. Slike pasienter så jeg i starten.

Etterhvert hengte det seg på all verdens personer som aldri hadde ydet noe, som aldri hadde stått på, i hvert fall ikke for andre, og som var verdensmestre i å si nei.

Slik er det med utbrenthet også. Skal en så mye som tenke på diagnosen, må det være hos personer som i lang tid har stått på for andre i vanskelige arbeidsforhold.

For å bli utbrent, må en føst ha vært påtent.

Mange selvdiagnostiserte utbrente i dag har knapt nok vært het i korte perioder.

Skal du være avansert, kan du drøfte diagnosen versus bipolar IV. Dvs. hypertym til du er midt i livet, deretter nedstemt dysforiker og grinebiter.

[goliane]

Jeg vet ikke om noe nytt på fronten.

Jeg ville problematisere dette:

En må holde seg til de opprinnelige og strenge kriteriene for diagnose som det sto om i denne linken.

Det opprinnelige burn-out-syndromet finnes.

Som en typisk har sett ved en del andre sykdommer, har dette blitt en motediagnose hvor gud og hvermann påberoper seg å være utbrent.

Det samme så jeg ved fibromyalgi. Opprinnelig ble disse beskrevet som særlig arbeidsomme, pliktoppfyllende, oppofrende personer som sto på for alle til alle døgnets tider uten å kunne si nei. Slike pasienter så jeg i starten.

Etterhvert hengte det seg på all verdens personer som aldri hadde ydet noe, som aldri hadde stått på, i hvert fall ikke for andre, og som var verdensmestre i å si nei.

Slik er det med utbrenthet også. Skal en så mye som tenke på diagnosen, må det være hos personer som i lang tid har stått på for andre i vanskelige arbeidsforhold.

For å bli utbrent, må en føst ha vært påtent.

Mange selvdiagnostiserte utbrente i dag har knapt nok vært het i korte perioder.

Skal du være avansert, kan du drøfte diagnosen versus bipolar IV. Dvs. hypertym til du er midt i livet, deretter nedstemt dysforiker og grinebiter.

Jeg likte den med at for å bli utbrent må en først være påtent.

Du er en psykiater med bakkekontakt!

Sånne trengs i psykiatrien i dag. Det er alt for stor tendens til å sykeliggjøre folk som har vanlige "hverdagsproblemer".

[Gjest rota]

Jeg vet ikke om noe nytt på fronten.

Jeg ville problematisere dette:

En må holde seg til de opprinnelige og strenge kriteriene for diagnose som det sto om i denne linken.

Det opprinnelige burn-out-syndromet finnes.

Som en typisk har sett ved en del andre sykdommer, har dette blitt en motediagnose hvor gud og hvermann påberoper seg å være utbrent.

Det samme så jeg ved fibromyalgi. Opprinnelig ble disse beskrevet som særlig arbeidsomme, pliktoppfyllende, oppofrende personer som sto på for alle til alle døgnets tider uten å kunne si nei. Slike pasienter så jeg i starten.

Etterhvert hengte det seg på all verdens personer som aldri hadde ydet noe, som aldri hadde stått på, i hvert fall ikke for andre, og som var verdensmestre i å si nei.

Slik er det med utbrenthet også. Skal en så mye som tenke på diagnosen, må det være hos personer som i lang tid har stått på for andre i vanskelige arbeidsforhold.

For å bli utbrent, må en føst ha vært påtent.

Mange selvdiagnostiserte utbrente i dag har knapt nok vært het i korte perioder.

Skal du være avansert, kan du drøfte diagnosen versus bipolar IV. Dvs. hypertym til du er midt i livet, deretter nedstemt dysforiker og grinebiter.

Det var en fin metafor, den likte jeg også, den med at man må være påtent for å bli utbrent.

Men vi vet også at det ikke går an å tenne på noe igjen som er utbrent. Da må vi først hogge ned noen trær, kappe dem opp og legge dem i ovnen, det tar litt tid. Så er vi klar til å finne en fyrstikk og litt papir for at det skal antennes. Noen ganger trengs det flere fyrstikker. For at varmen ikke skal kveles med en gang, må man sette på litt trekk. Da er kunsten å skru ned trekken veldig fort, ellers er det søren sprette meg utbrent igjen før man vet ordet av det.

Det gjelder å ikke bli for optimistisk når det spraker og durer i ovnen på full trekk, og tro at det er den beste varmen.

Hilsen en filosofisk

[Gjest Student i sykepleie]

Jeg likte den med at for å bli utbrent må en først være påtent.

Du er en psykiater med bakkekontakt!

Sånne trengs i psykiatrien i dag. Det er alt for stor tendens til å sykeliggjøre folk som har vanlige "hverdagsproblemer".

Hei !

takker for svarene ;-) nå ble jeg skikkelig inspirert..

Tror jeg prøver den der bipolar versus burn out.

Blir nok bra tenker jeg.

Kan spinne videre på den tankegangen, og dra inn litt forskjellig ditt og datt og om og men..

Jeg regner med at hypertym er det samme som helt hyper...for sikkerhetsskyld sånn at jeg ikke tabber meg loddrett ut..

*kleiser over en bamseklem som jeg lovte*

Nå ble dere vel glad ?

mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hei !

takker for svarene ;-) nå ble jeg skikkelig inspirert..

Tror jeg prøver den der bipolar versus burn out.

Blir nok bra tenker jeg.

Kan spinne videre på den tankegangen, og dra inn litt forskjellig ditt og datt og om og men..

Jeg regner med at hypertym er det samme som helt hyper...for sikkerhetsskyld sånn at jeg ikke tabber meg loddrett ut..

*kleiser over en bamseklem som jeg lovte*

Nå ble dere vel glad ?

mvh

Hypertym beskriver i hovedsak den positive delen av det å være "opp". Energisk, arbeidsom, kreativ, engasjert, følsom - en ildsjel.

Husk at det ikke var i forhold til bipolar generelt, men i forhold til bipolar IV (4).