Hvordan blir man frisk fra angst?

[AnonymBruker]

ISW skrev (5 timer siden):

Jeg tror det blir litt svart/hvitt.

Hvis du f.eks. får en hjertestans og blir gjenopplivet, så er det jo ganske naturlig at du får en frykt for fremtidige hjertestanser? Så kan man argumentere for at dette kanskje er en rasjonell frykt og ikke en angst. Men redd kan man jo bli, også ved mindre dramatiske hendelser enn dette. 

Det jeg tror Nachnoo vil illustrere, er at det ikke er alltid (eller engang vanlig) man finner en slags rotårsak som man kan «snakke om» eller «bearbeide». Det gjør at det heller ikke nødvendigvis er hensiktsmessig å lete etter den, slik man trodde før. Nyere terapi handler derfor i større grad om å håndtere tankegangen og hvordan man forholder seg til symptomene, heller enn å lete etter årsaker (som kanskje ikke finnes)

Ja men da er det en redsel.

Jeg selv har opplevd at langvarig «stress» og belastning har ført til at det plutselig «smalt» og resultatet var bare litt «ut av det blå» angstanfall og «angst». Uten å være knytta til noe- annet enn bare en overload.. for mye liksom.

men da er det kanskje mer noe som kalles stress reaksjon? At hele systemet låser seg i fight/flight?

Anonymkode: 49eca...44a

[ISW]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja men da er det en redsel.

Jeg selv har opplevd at langvarig «stress» og belastning har ført til at det plutselig «smalt» og resultatet var bare litt «ut av det blå» angstanfall og «angst». Uten å være knytta til noe- annet enn bare en overload.. for mye liksom.

men da er det kanskje mer noe som kalles stress reaksjon? At hele systemet låser seg i fight/flight?

Anonymkode: 49eca...44a

Det har jeg også. Det tror jeg mange har.

Men om stress kan utløse en angstLIDELSE er jeg mer usikker på. Det blir litt på samme måte som hvorvidt f.eks. et dødsfall i familien kan utløse en klinisk depresjon (altså sykdommen depresjon) eller om bare de normale symptomene ligner på depresjon. Jeg tror det må foreligge en slags biologisk disposisjon for å faktisk få en slik sykdom. Og en feil i tankemønsteret som jo kan behandles.

F.eks: Jeg er utslitt og får et panikkanfall. Enten kan jeg tenke at OK, det var det og det har gått over nå, og gå videre i livet, ELLER jeg kan tenke at jeg må unngå alt jeg gjorde da jeg fikk det, ikke tørre å være alene, sørge for å alltid ha Sobril i lomma i tilfelle det skjer igjen, osv. Sistnevnte er jo oppskriften på å utvikle en panikklidelse. 

[AnonymBruker]

ISW skrev (22 minutter siden):

Det har jeg også. Det tror jeg mange har.

Men om stress kan utløse en angstLIDELSE er jeg mer usikker på. Det blir litt på samme måte som hvorvidt f.eks. et dødsfall i familien kan utløse en klinisk depresjon (altså sykdommen depresjon) eller om bare de normale symptomene ligner på depresjon. Jeg tror det må foreligge en slags biologisk disposisjon for å faktisk få en slik sykdom. Og en feil i tankemønsteret som jo kan behandles.

F.eks: Jeg er utslitt og får et panikkanfall. Enten kan jeg tenke at OK, det var det og det har gått over nå, og gå videre i livet, ELLER jeg kan tenke at jeg må unngå alt jeg gjorde da jeg fikk det, ikke tørre å være alene, sørge for å alltid ha Sobril i lomma i tilfelle det skjer igjen, osv. Sistnevnte er jo oppskriften på å utvikle en panikklidelse. 

Ja det har du kanskje rett i. 

Men folk som er feks utbrent eller lignende sykdommer hvor nervesystemet har låst seg i fight/flight kan ha dette over lang tid- ikke bare et anfall. Da tenker jeg fortatt det skyldes noe fysisk som må «roes» ned i kroppen - mer enn at det er blitt en lidelse? Eller?

Når det er sagt er jeg enig i at man sikkert også i disse tilfellene kan «reagere» ulikt på det og at det kan man kanskje jobbe med. Men er usikker på om det er tilstrekkelig for å roe den fysiske reaksjonen 

Anonymkode: 49eca...44a

[ISW]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men folk som er feks utbrent eller lignende sykdommer hvor nervesystemet har låst seg i fight/flight kan ha dette over lang tid- ikke bare et anfall. Da tenker jeg fortatt det skyldes noe fysisk som må «roes» ned i kroppen - mer enn at det er blitt en lidelse? Eller?

Typisk er det da en slags angst for angst eller stress over stress som vedlikeholder denne responsen. Kroppen er av natur rasjonell - og, som vi som prøver å slanke oss irriterende nok opplever, den sparer på energien når den kan. Den vil derfor ikke låse seg i en slik situasjon, med mindre du vedlikeholder reaksjonen ved å stresse deg opp over stresset. Metakognitiv terapi hjelper deg med å slutte og monitorere trusler fra kroppen. Som hjertebank, slitenhet, osv. osv.

Det finnes jo fysiske tilstander som får kroppen til å operere på høygir, som feokromocytom eller høyt stoffskifte. Men jeg regner med at dette er vurdert.

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Men folk som er feks utbrent eller lignende sykdommer hvor nervesystemet har låst seg i fight/flight kan ha dette over lang tid- ikke bare et anfall.

Nå har du konstruert deg en ny lidelse evt forlest deg på uvitenskapelig (alternativ) medisin.

[AnonymBruker]

ISW skrev (50 minutter siden):

Typisk er det da en slags angst for angst eller stress over stress som vedlikeholder denne responsen. Kroppen er av natur rasjonell - og, som vi som prøver å slanke oss irriterende nok opplever, den sparer på energien når den kan. Den vil derfor ikke låse seg i en slik situasjon, med mindre du vedlikeholder reaksjonen ved å stresse deg opp over stresset. Metakognitiv terapi hjelper deg med å slutte og monitorere trusler fra kroppen. Som hjertebank, slitenhet, osv. osv.

Det finnes jo fysiske tilstander som får kroppen til å operere på høygir, som feokromocytom eller høyt stoffskifte. Men jeg regner med at dette er vurdert.

Ja det har du nok rett i- at man kan få en angst for angsten og kroppslige reaksjoner.

Men deg er jo er faktum at mange med stresslidelser og andre sykdommer som går på nervesystemet kan ha en slll tilstand over tid og at det må roes ned og balanseres igjen rent fysisk og. 

Anonymkode: 49eca...44a

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (42 minutter siden):

Nå har du konstruert deg en ny lidelse evt forlest deg på uvitenskapelig (alternativ) medisin.

Hehe overhodet ikke.

Anonymkode: 49eca...44a

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (1 time siden):

Nå har du konstruert deg en ny lidelse evt forlest deg på uvitenskapelig (alternativ) medisin.

Overhodet ikke.

Men når det ee sagt så tenker jeg at det ofte skilles for mye mellom fysisk og psykisk. Det er en helhet som påvirker hverandre gjensidig. 

Anonymkode: 49eca...44a

[AnonymBruker]

Gå toppturer hjelper enormt på angsten min. Når man ser alle de spektakulære toppene vi har i norge på nært hold, så tenker man hvor liten man er i den store sammenheng. 

Anonymkode: 2212b...0ed

[AnonymBruker]

ISW skrev (13 timer siden):

Typisk er det da en slags angst for angst eller stress over stress som vedlikeholder denne responsen. Kroppen er av natur rasjonell - og, som vi som prøver å slanke oss irriterende nok opplever, den sparer på energien når den kan. Den vil derfor ikke låse seg i en slik situasjon, med mindre du vedlikeholder reaksjonen ved å stresse deg opp over stresset. Metakognitiv terapi hjelper deg med å slutte og monitorere trusler fra kroppen. Som hjertebank, slitenhet, osv. osv.

Det finnes jo fysiske tilstander som får kroppen til å operere på høygir, som feokromocytom eller høyt stoffskifte. Men jeg regner med at dette er vurdert.

Det føles som fysisk tilstand for meg da. Det er en motor i kroppen som omtrent durer og jeg «kjenner» stresshormonene. Det vibrerer innvendig og buzzer i hodet. Sånn har det vært mer eller mindre konstant siden det «smalt». 
Pulsen trenger ikke være høy heller. Det er bare kroppen som jobbe hardt og sliter med å regulere og balansere seg. 

veldig veldig slitsomt. 
 

Ofte resulterer dette i en eskalerende uro.

Anonymkode: 49eca...44a

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (På 1.8.2024 den 14.55):

Hva med å tenke at du aldri blir kvitt den? Da jeg sa det høyt, så hjalp det utrolig mye, for noen av oss har den mer nevrotiske siden. Vi er mer årvåkne, mer på vakt, mer analyserende og liker kontroll ( alt dette i overkant ) Dermed sier det seg selv at vi er mer utsatt for angst i mange tilfeller også, og legger du til god fantasi så ja.. 

Det vil jo ikke si at vi må innfinne oss med det uten å gjøre mer riktige ting for oss selv. For meg er ihvertfall kosthold og god søvn pluss frisk luft og bevegelse VELDIG viktig. Ikke bevegelse hele tiden altså, men en god tur om dagen utendørs kan være avgjørende. Og jeg tror kontakt med andre er enormt viktig uten at en må være så utpreget sosial! Det er noe med det å få innblikk i andres liv, og å få respons på seg selv. 

Angsten blir ikke borte, men den blir absolutt mindre og kommer sjeldnere ( selv om den kommer på mest upassende eller overraskende tidspunkt da! )

Hjelper medisiner for angst deg på det der med "på vakt greiene"?... sliter med det samme selv. Alarmberedskap som det kalles for. 

 

Anonymkode: db1ff...6c3

[Kashmir]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Hjelper medisiner for angst deg på det der med "på vakt greiene"?... sliter med det samme selv. Alarmberedskap som det kalles for. 

 

Anonymkode: db1ff...6c3

Jeg får Sobril hvis jeg spør legen, men jeg bruker det ikke vanligvis og fast. Men de hjelper jo veldig mye de gangene jeg tar da. 

[ISW]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det føles som fysisk tilstand for meg da. Det er en motor i kroppen som omtrent durer og jeg «kjenner» stresshormonene. Det vibrerer innvendig og buzzer i hodet. Sånn har det vært mer eller mindre konstant siden det «smalt». 
Pulsen trenger ikke være høy heller. Det er bare kroppen som jobbe hardt og sliter med å regulere og balansere seg. 

veldig veldig slitsomt. 
 

Ofte resulterer dette i en eskalerende uro.

Anonymkode: 49eca...44a

Hva sier legen din at dette er da?

[Sokk]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Gå toppturer hjelper enormt på angsten min. Når man ser alle de spektakulære toppene vi har i norge på nært hold, så tenker man hvor liten man er i den store sammenheng. 

Anonymkode: 2212b...0ed

Interessant, for å gå toppturer trigger masse angst/frykt hos meg, jeg ligger våken natta før og tenker på snøskred og jeg er kjemperedd hele turen. Etterpå er jeg lettet men totalt utslitt, mye mer enn bare det fysiske fra turen. Eksponering hjelper ikke, jeg tar jo ikke det at det gikk bra én gang som bevis på at det alltid vil gå bra. Sånn funker ikke snøskredfare.

Så vi får vel alle finne våre egne fristeder 😊

Å kjenne lukten av hunden min demper angst hos meg (bortsett fra de tre første ukene da jeg var redd for at hun skulle hoppe opp i senga midt på natten og rive over strupen min med tennene. Med henne funket eksponering). 

[Alba]

Angsten min er det konstant og jeg blir ikke kvitt den ett sekund engang. Det er helt utmattende og jeg blir helt utslitt. Men sliter med å sove uansett så det er rart. Jeg går konstant på høygir om det gir noen mening. 

[AnonymBruker]

ISW skrev (18 timer siden):

Hva sier legen din at dette er da?

Høres det ut som angst?

 

 

Anonymkode: 49eca...44a

[AnonymBruker]

Alba skrev (5 timer siden):

Angsten min er det konstant og jeg blir ikke kvitt den ett sekund engang. Det er helt utmattende og jeg blir helt utslitt. Men sliter med å sove uansett så det er rart. Jeg går konstant på høygir om det gir noen mening. 

Hvordan opplever du det? Klarer du beskrive det?

Anonymkode: 49eca...44a

[AnonymBruker]

Jeg får angst sekundært til depresjon/mani/blandet episode i bipolar sykdom. Denne angsten handler ikke om noe som kan løses gjennom samtale og kognitive teknikker. Den er fysisk, veldig smertefull og lar seg lindre om den øvrige sykdommen behandles. Jeg er ikke redd for noe konkret og plages ikke av bekymringer rundt noe spesielt. Den er påslått store deler av døgnet i periodene det varer, mest første del av dagen. 

Anonymkode: 69299...cb9

[Alba]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvordan opplever du det? Klarer du beskrive det?

Anonymkode: 49eca...44a

At jeg er livredd konstant. Kjenner det inne i magen min og i halsen og i hele kroppen. Akkurat som en intens panikk og jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det fordi blir gal av livet. Jeg er så nervøs og har masse indre uro og alt er kaos i hodet. Jeg vet ikke hva jeg vil i livet fordi kjenner ikke meg selv. Føler jeg ikke eksisterer fordi jeg kjenner ingen glede eller lykke over noe.

 

[AnonymBruker]

Alba skrev (4 timer siden):

At jeg er livredd konstant. Kjenner det inne i magen min og i halsen og i hele kroppen. Akkurat som en intens panikk og jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det fordi blir gal av livet. Jeg er så nervøs og har masse indre uro og alt er kaos i hodet. Jeg vet ikke hva jeg vil i livet fordi kjenner ikke meg selv. Føler jeg ikke eksisterer fordi jeg kjenner ingen glede eller lykke over noe.

 

Er du medisinert? 

Anonymkode: 29773...836