Tanken på å leve i 50 år til gjør meg lei meg

[AnonymBruker]

Det er visst en "overtenke" dag i dag. Først vil jeg si at jeg har det bra i livet mitt akkurat nå, men av en eller annen grunn ble jeg veldig lei meg og trist av å tenke på at jeg skal leve kanskje 50 år til. Altså, hvis jeg er så 'heldig' å bli 80 år og ikke dør av sykdom eller ulykke før dette da. Jeg er altså 30 år og har slitt mye med depresjoner og en hel del andre psykiske problemer lenge. Eneste er att siste halvåret har vært ganske bra... 

Min første tanke når jeg innså at jeg kan ende opp med å leve i 50 år til eller enda mer var suicidale tanker. "Jeg har ikke ork til å leve så lenge og jeg har ikke lyst til å bli så gammel" var det jeg tenkte etterpå. Vil bare presisere at jeg er ikke virkelig suicidal nå altså og kommer heller ikke til å ta livet mitt nå i nærmeste fremtid. Men jeg har slitt en del med suicidalitet tidligere og spesielt da i kombinasjon med mine depresjoner. Så det at jeg bare plutselig ble suicidal nå skremte meg litt... Men er vel viktig å ikke sykeliggjøre alt... men det gir jo ikke mening å bli lei seg av den tanken når jeg jo har det bra i livet nå eller? Hva skjer med meg?

Anonymkode: b8252...d0c

[AnonymBruker]

Du har nok en naturlig svigning/ubalanse i følelseslivet.

Anonymkode: e5f44...e66

[Sokk]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er visst en "overtenke" dag i dag. Først vil jeg si at jeg har det bra i livet mitt akkurat nå, men av en eller annen grunn ble jeg veldig lei meg og trist av å tenke på at jeg skal leve kanskje 50 år til. Altså, hvis jeg er så 'heldig' å bli 80 år og ikke dør av sykdom eller ulykke før dette da. Jeg er altså 30 år og har slitt mye med depresjoner og en hel del andre psykiske problemer lenge. Eneste er att siste halvåret har vært ganske bra... 

Min første tanke når jeg innså at jeg kan ende opp med å leve i 50 år til eller enda mer var suicidale tanker. "Jeg har ikke ork til å leve så lenge og jeg har ikke lyst til å bli så gammel" var det jeg tenkte etterpå. Vil bare presisere at jeg er ikke virkelig suicidal nå altså og kommer heller ikke til å ta livet mitt nå i nærmeste fremtid. Men jeg har slitt en del med suicidalitet tidligere og spesielt da i kombinasjon med mine depresjoner. Så det at jeg bare plutselig ble suicidal nå skremte meg litt... Men er vel viktig å ikke sykeliggjøre alt... men det gir jo ikke mening å bli lei seg av den tanken når jeg jo har det bra i livet nå eller? Hva skjer med meg?

Anonymkode: b8252...d0c

Jeg har også tenkt at jeg absolutt ikke orker 50 år til. Men jeg prøver å ikke tenke det for mye, for jeg vil jo ikke bli rammet av en alvorlig dødelig sykdom som tar livet mitt innen 5 år heller.

Så kanskje løsningen er å leve livet på en måte som gjør at det føles mer utholdelig?