Mulig å slite med undertrykt angst man selv ikke er klar over?

[AnonymBruker]

Er det mulig å slite med undertrykt angst man selv ikke er klar over? Altså at man blir helt følelsesløs og dermed ikke kjenner angst selv om man egentlig har angst? Husker jeg var veldig redd for å være sosial f.eks på barneskolen og ungdomsskolen men langs ett eller annet sted på veien så mistet jeg angsten men sliter fortsatt sosialt da (overtenking og teflonhjerne osv).

Anonymkode: 54384...128

[AnonymBruker]

Ingen som vet noe om dette?.....

Anonymkode: 54384...128

[nachnoo]

Jeg er bare imponert over kreativiteten. 

[Sokk]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er det mulig å slite med undertrykt angst man selv ikke er klar over? Altså at man blir helt følelsesløs og dermed ikke kjenner angst selv om man egentlig har angst?

Jeg tipper du kan finne en psykolog som identifiserer en masse psykologiske forsvar som du angivelig bruker for å slippe å føle på angsten, som du angivelig undertrykker ved hjelp av disse forsvarene.

Jeg har ikke noe særlig tro på et slikt resonnement. Hvis du har fått reduserte angstsymptomer så er det bare flott! Da er du kvitt de angstsymptomene. Vær nå glad for det uten å kreativt finne opp nye problemer, som @nachnoo påpeker.

Så høres det ut som angsten ikke er helt borte likevel, i og med at du skriver dette:

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

men sliter fortsatt sosialt da (overtenking og teflonhjerne osv).

men det er vi supert at mye av angsten har blitt bedre med tiden. Du kan slå deg til ro med at du har opplevd helt reell bedring. Det er ikke noen «egentlig» «undertrykt angst» som lurer her. Det er ingen monstere under senga. Hvis angsten er der så hadde du merket det godt!