Redd for å dø akutt

[AnonymBruker]

Jeg har vel opprettet en tråd eller to her inne med dette temaet før for lengre tid siden/en stund siden, men dessverre så finner jeg de ikke igjen så lager derfor en ny, håper det er innafor.

Jeg bor alene og er veldig redd for å dø akutt, tenker da på spesielt som hendelser som blodpropp og/eller hjertestans. Det jeg er redd for er å være redd for å dø, at det skal gjøre vondt og at jeg dør alene da. Også har jeg ikke så ofte kontakt med familie så det hadde nok kunnet tatt en del dager potensielt før familie reagerte og fant meg død. Ikke at det betyr noe da for da er jeg jo alt død og jeg tror ikke på noe liv etter døden-> Det er nok også en grunn til at jeg er redd for å dø, for da eksisterer jeg ikke lenger og alt er slutt. Men det er redsel og smerte ifbm døden som skremmer meg aller mest da...

Hvordan kan jeg forsøke bli mindre redd? For jeg kommer jo aldri til å få vite hvordan jeg dør, om det blir brått av blodpropp, hjerteinfarkt eller kanskje langvarig kreft eller bli påkjørt....

Anonymkode: 07838...029

[AnonymBruker]

Får ikke sove pga dette nå huff...

Anonymkode: 07838...029

[Eva Sofie]

Kan du snakke med noen om denne redselen din? Har du kanskje en terapeut du kan snakke med?

 

Selv om man ikke er religiøs, finner mange mening i å snakke om dette emnet med en prest/diakon e.l. De er vant til å snakke om temaet med personer som selv har en tro og ikke har en tro. Venner og familie kan ofte ha vansker med å vite hva en skal si, fordi det er et ukjent og lite gjennomtenkt tema. Fastlegen din kan også være en aktuell person å snakke med - men bestill kanskje dobbelttime om du trenger mer enn 15 minutter. Det som tidligere het Angstringen, har nå gjenoppstått i Angstforeningen. Mulig de har noe tilbud. Tankene dine er du garantert ikke alene om å ha.

[ISW]

Hei,

Det er flere måter å tilnærme seg dette relativt vanlige problemet på.

Jeg mener man kan gjøre "rimelige tiltak" for å unngå å dø. Med rimelige tiltak mener jeg å gå til legen når man merker åpenbare grunner til at man burde det, unngå ting som er direkte farlige og leve sunt innen rimelighetens grenser.

Men ellers kjemper man en nokså forgjeves kamp. Kort sagt er det egentlig bare 2 ting som er 100% sikkert i livet:

1. En dag skal vi alle dø.

2. Ingen aner når denne dagen kommer, eller på forhånd kan vite hva vi skal dø av.

Jeg kan egentlig også legge til et tredje punkt her:

3. Sannsynligvis vil de fleste tiltak vi gjør for å unngå å dø være meningsløse, feil fokus, eller kun bidra til å redusere livskvalitet.

Et eksempel på noe slikt er å ta pulsen. Mange som er redde for hjertestans tar pulsen sin. Spørsmålet er egentlig hva man ønsker å oppnå med dette. Hvis du en dag tar pulsen og så har du ikke puls, hva har du tenkt til å gjøre med det? Du rekker ikke å ringe ambulanse. Det eneste du oppnår, er å merke normalvarianter som ekstraslag, og så bli redd for det. 

Som sagt, så mener jeg det er greit å gjøre "rimelige tiltak" - i et ledd i å dempe angsten. Du kan gjerne ta et EKG hos fastlegen og utelukke de fleste årsaker til plutselig hjertestans. Det tar 5 minutter og koster lite. Men ellers er behandlingen psykologisk. Er du villig til å akseptere de grunnleggende forutsetningene ved å være menneske som jeg nevner over? Og er du villig til å akseptere at dine tanker og din angst for døden ikke på noen måte bidrar noe positivt med å holde deg i live?

Døden angår oss egentlig heller ikke. Når vi er her, er ikke døden her, og når døden er her, er ikke vi her. Jeg ville rettet fokuset til hvordan du kan gjøre mest mulig ut av livet før døden. For det er egentlig vårt eneste alternativ.

[cilie]

AnonymBruker skrev (På 15.8.2024 den 3.09):

Får ikke sove pga dette nå huff...

Anonymkode: 07838...029

Jeg kan også tenke på dette. @ISW skriver et godt svar. 
Jeg tror i tillegg man aktivt må nekte å gå inn i den kverningen; «hva hjelper det meg å tenke på dette nå»  Ev. sett av 20 min hver dag hvor dette tenkes på. Psykiater Irvin D Yalom har også skrevet en bok om dette, mener jeg; Å stirre på solen. 

[AnonymBruker]

ISW skrev (På 16.8.2024 den 17.29):

Døden angår oss egentlig heller ikke. Når vi er her, er ikke døden her, og når døden er her, er ikke vi her. Jeg ville rettet fokuset til hvordan du kan gjøre mest mulig ut av livet før døden. For det er egentlig vårt eneste alternativ.

Dette var veldig fint skrevet. Takk! Skal tenke på dette....

Anonymkode: 07838...029