Imposter syndrome og mulig spiseforstyrrelse

[AnonymBruker]

Jeg føler stadig at jeg sikkert underbevisst bare faker spiseforstyrrelse. "For det er jo bare å spise mindre og ikke overspise" og "for det er jo bare å spise normalt og ikke underspise/ikke spise noe". Men samtidig er det jo ikke det heller.... for jeg strever veldig med dette... og jeg har nettopp begynt hos psykiatrisk poliklinikk for å få hjelp med dette her og jeg oppfatter det jo som at behandleren min der tar meg på alvor, likevel klarer jeg ikke la være tenke at hun egentlig ikke tror meg???

Hva kan man gjøre med dette? Og er det mest sannsynlig at jeg faktisk strever eller bare faker...?

Anonymkode: c5d75...43f

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg føler stadig at jeg sikkert underbevisst bare faker spiseforstyrrelse. "For det er jo bare å spise mindre og ikke overspise" og "for det er jo bare å spise normalt og ikke underspise/ikke spise noe". Men samtidig er det jo ikke det heller.... for jeg strever veldig med dette... og jeg har nettopp begynt hos psykiatrisk poliklinikk for å få hjelp med dette her og jeg oppfatter det jo som at behandleren min der tar meg på alvor, likevel klarer jeg ikke la være tenke at hun egentlig ikke tror meg???

Hva kan man gjøre med dette? Og er det mest sannsynlig at jeg faktisk strever eller bare faker...?

Anonymkode: c5d75...43f

Du trenger ikke ta stilling til så veldig mye av dette. Du skal møte opp i behandling og delta aktivt i den. Du skal stole på at behandling gis til de som har behov. 

[frosken]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg føler stadig at jeg sikkert underbevisst bare faker spiseforstyrrelse. "For det er jo bare å spise mindre og ikke overspise" og "for det er jo bare å spise normalt og ikke underspise/ikke spise noe". Men samtidig er det jo ikke det heller.... for jeg strever veldig med dette... og jeg har nettopp begynt hos psykiatrisk poliklinikk for å få hjelp med dette her og jeg oppfatter det jo som at behandleren min der tar meg på alvor, likevel klarer jeg ikke la være tenke at hun egentlig ikke tror meg???

Hva kan man gjøre med dette? Og er det mest sannsynlig at jeg faktisk strever eller bare faker...?

Anonymkode: c5d75...43f

Kanskje opplever du det sånn, fordi overspisning jo _også_ handler om valg. Det kreves mye mer av en som strever med overspisning å la være å overspise, enn hva som gjelder for folk flest når det gjelder å spise for mye. Samtidig så ligger løsningen delvis i hvilke valg du selv gjør hver dag. Kanskje lurer du på om du gjør nok for å unngå å overspise? 

Håper du får god hjelp på poliklinikken:-)