En innstendig oppfordring

[ISW]

Hei,

Jeg blir litt bekymret over utviklingen på psykiatriforumet de senere månedene.

Ønsker bare å minne om at på dette forumet finnes det alvorlig syke mennesker. Det innebærer at en del her inne er sårbare, både ovenfor råd og påstander. F.eks. vil en person med alvorlig depresjon kunne ta en dramatisk avgjørelse basert på noe vedkommende leser her eller får råd om.

Jeg håper derfor at alle kan:

1. Avstå fra å kritisere (eller misunne) hjelpetiltak den enkelte får (f.eks. innleggelse) - da vi ikke kjenner til alle detaljer i noens sykehistorie.

2. Avstå fra å generalisere rundt medikamenter (f.eks. om man har fått en bivirkning selv betyr det ikke at alle andre får den) eller fraråde bruk av medikamenter

3. Avstå fra å omtale selvmordstanker eller suicidal oppførsel som oppmerksomhetssøkende eller bagatellisere vedkommendes smerte.

4. Avstå fra å svare, eventuelt svare "jeg tror", dersom det er en alvorlig problemstilling man ikke sikkert vet svaret på.

5. Respekter at noen kan ha det utrolig vanskelig eller har mistet alt håp.

 

693 mennesker tok livet sitt i fjor. Jeg ønsker ikke at dette forumet (hvor noen skriver som siste løsning eller utvei) skal føre til tap av et eneste liv til på denne statistikken.

[AnonymBruker]

ISW skrev (4 minutter siden):

 

4. Avstå fra å svare, eventuelt svare "jeg tror", dersom det er en alvorlig problemstilling man ikke sikkert vet svaret på.

 

Angående denne vil jeg minne på at de fleste som er på dette forumet er syke mennesker og man kan ikke forvente å få faglige eller gode råd. Da må man ta opp problemstillingen med helsevesenet og ikke på et forum for psykisk syke. Her har alle sine egne synspunkter og erfaringer med ting og det er også viktig å huske. Man kan heller ikke forvente å kun få svar som støtter det du selv tenker og dine meninger. 

Anonymkode: 3bf6f...cdd

[motiva2]

Jeg er enig i det du skriver her, så dette spørsmålet blir kanskje litt rart; men må man (både her og i rl) avstå fra all form for "kritikk" eller ansvarliggjøring når noen er suicidale? Da mener jeg ikke i en akutt krise,  men når det pågår over tid. Jeg føler av og til at man blir kneblet når noen blir suicidale og at det ikke alltid er riktig det heller. 

[lavender]

Viktige punkter. Skulle vært pinnet til toppen av psykiatriforumet. 

[ISW]

motiva2 skrev (Akkurat nå):

Jeg er enig i det du skriver her, så dette spørsmålet blir kanskje litt rart; men må man (både her og i rl) avstå fra all form for "kritikk" eller ansvarliggjøring når noen er suicidale? Da mener jeg ikke i en akutt krise,  men når det pågår over tid. Jeg føler av og til at man blir kneblet når noen blir suicidale og at det ikke alltid er riktig det heller. 

Hei,

Jeg tenker (personlig) at det man kan gjøre i møte med en suicidal person er å være et medmenneske. Man kan lytte til vedkommendes smerte (hvis man orker/har overskudd til det selv), oppfordre til å ta kontakt med hjelpeapparatet og formidle håp. Når det gjelder ansvarliggjøring, så mener jeg at det bør gjøres (dersom det skal gjøres) av helsepersonell. Vedkommendes smerte er reell, uansett om situasjonen objektivt sett kan virke annerledes.

[motiva2]

ISW skrev (2 minutter siden):

Hei,

Jeg tenker (personlig) at det man kan gjøre i møte med en suicidal person er å være et medmenneske. Man kan lytte til vedkommendes smerte (hvis man orker/har overskudd til det selv), oppfordre til å ta kontakt med hjelpeapparatet og formidle håp. Når det gjelder ansvarliggjøring, så mener jeg at det bør gjøres (dersom det skal gjøres) av helsepersonell. Vedkommendes smerte er reell, uansett om situasjonen objektivt sett kan virke annerledes.

Jeg tviler ikke på at noens smerte er reell. Har vært alvorlig deprimert og suicidal selv. Lurer mer på om det aldri er lov å si " jeg skjønner at du har det fryktelig,  men måten du oppfører deg på nå går ut over barna dine ". Dette er bare et eksempel! 

[ISW]

motiva2 skrev (1 minutt siden):

Jeg tviler ikke på at noens smerte er reell. Har vært alvorlig deprimert og suicidal selv. Lurer mer på om det aldri er lov å si " jeg skjønner at du har det fryktelig,  men måten du oppfører deg på nå går ut over barna dine ". Dette er bare et eksempel! 

Den er vanskelig. Jeg tror det må vurderes fra tilfelle til tilfelle.

Aktuelle momenter er jo om dette vil bidra til bedring, eller legge mer stein på skuldrene til vedkommende? Det må man nesten tenke litt på ut fra situasjonen?

[AnonymBruker]

Sjangsen er vel stor for at vedkommende allerede vet at atferden går ut over barna sine?

Anonymkode: 31aa9...877

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Sjangsen er vel stor for at vedkommende allerede vet at atferden går ut over barna sine?

Anonymkode: 31aa9...877

Ja, men likevel bør det påpekes. 

[motiva2]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sjangsen er vel stor for at vedkommende allerede vet at atferden går ut over barna sine?

Anonymkode: 31aa9...877

Kanskje,  men man blir veldig selvsentrert når man har det så vondt. Jeg tenker at ingen kan klandres for hvordan de har det, men atferden kan man i visse tilfeller forbedre . Igjen, dette er bare et eksempel!

[AnonymBruker]

motiva2 skrev (22 minutter siden):

Jeg er enig i det du skriver her, så dette spørsmålet blir kanskje litt rart; men må man (både her og i rl) avstå fra all form for "kritikk" eller ansvarliggjøring når noen er suicidale? Da mener jeg ikke i en akutt krise,  men når det pågår over tid. Jeg føler av og til at man blir kneblet når noen blir suicidale og at det ikke alltid er riktig det heller. 

Man blir veldig handlingslammet og nesten et gissel når man får høre, går du fra meg tar jeg livet av meg.
Det er mye makt i disse ordene

Anonymkode: a31ed...e76

[Emoji]

Da jeg var alvorlig deprimert (og hadde lite innsikt i psykiatri) var det dette forumet som holdt meg i live i form av en psykiater og andre medmennesker som «så» meg, gjorde meg trygg og ga meg håp ❤️

[AnonymBruker]

Emoji skrev (Akkurat nå):

Da jeg var alvorlig deprimert (og hadde lite innsikt i psykiatri) var det dette forumet som holdt meg i live i form av en psykiater og andre medmennesker som «så» meg, gjorde meg trygg og ga meg håp ❤️

Hadde du behandler samtidig?

Anonymkode: 31aa9...877

[ISW]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man blir veldig handlingslammet og nesten et gissel når man får høre, går du fra meg tar jeg livet av meg.
Det er mye makt i disse ordene

Anonymkode: a31ed...e76

Det er nesten det verste noen kan si til et annet menneske.

Men hvordan jeg ville forholdt meg til det, var å overlate vedkommende til helsevesenet. De er best kvalifisert for å vurdere om denne risikoen er reell eller om utspillet var ment for å manipulere. Man må selv gjøre sine egne vurderinger uavhengig av dette.

[Emoji]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hadde du behandler samtidig?

Anonymkode: 31aa9...877

Nei, ikke før over et år senere. 

[motiva2]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Man blir veldig handlingslammet og nesten et gissel når man får høre, går du fra meg tar jeg livet av meg.
Det er mye makt i disse ordene

Anonymkode: a31ed...e76

Det er sant! Og det gjør stor skade!

[stjernestøv]

ISW skrev (6 minutter siden):

Det er nesten det verste noen kan si til et annet menneske.

Men hvordan jeg ville forholdt meg til det, var å overlate vedkommende til helsevesenet. De er best kvalifisert for å vurdere om denne risikoen er reell eller om utspillet var ment for å manipulere. Man må selv gjøre sine egne vurderinger uavhengig av dette.

Tror ikke helsevesenet tok min bror på alvor etter mange overdoser der han selv ringte etter sykebil. Det var ikke få ganger. 

[ISW]

stjernestøv skrev (Akkurat nå):

Tror ikke helsevesenet tok min bror på alvor etter mange overdoser der han selv ringte etter sykebil. Det var ikke få ganger. 

Det er utrolig vondt at det er sånn. Vurderinger, selv fra spesialister, vil aldri være 100% riktige. 

Jeg forstår at det er vanskelig. Jeg har hørt om mennesker som har gjort forsøk, eller halvveis forsøk, på å ta livet sitt nærmere 100 ganger. Man kan jo ikke være innlagt hele livet. Så det er en utrolig tøff balansegang, mellom at noen må ha ansvaret for sitt eget liv, og det å beskytte noen. Men jeg tror likevel (selv om jeg har stor respekt for sorgen du har rundt dette) at på generelt grunnlag har helsevesenet best forutsetninger til å vurdere selvmordsrisiko.

Igjen; jeg forstår at dette er vondt for deg.

[motiva2]

Selv om jeg er enig i hovedinnlegget ditt, så synes jeg også at litt av styrken til dette forumet er at man får konstruktive tilbakemeldinger. Det er få som har godt av å få lov til å abdisere fra voksenrollen over tid.

[ISW]

motiva2 skrev (1 minutt siden):

Selv om jeg er enig i hovedinnlegget ditt, så synes jeg også at litt av styrken til dette forumet er at man får konstruktive tilbakemeldinger. Det er få som har godt av å få lov til å abdisere fra voksenrollen over tid.

Jeg er enig i at f.eks @frosken gir veldig gode og konstruktive tilbakemeldinger, selv om de kan framstå noe tøffe. Jeg føler imidlertid at det ligger et element av kompetanse og dømmekraft bak slike tilbakemeldinger.

Det jeg mer sikter til, er eksempelvis tilbakemeldinger som @Glitter fikk i dag. Som nærmest handlet om at man skulle få dårlig samvittighet for hjelpen man får i psykiatrien. Det ble heldigvis slettet.