Når følelsene forsvinner.

[UtakknemligDiva]

I juli traff jeg en fyr på fest hos en kompis. Vi har i ettertid møttes mye og jeg har overnattet. MEN, sexen uteblir pga meg. Jeg tenner ikke. Det er kjipt. Jeg må være drita full for å få det til meg menn. Jeg har aldri vært i seng med en fyr edru, og klart å tenne… samme hvor hardt han prøver å få meg på. Har ikke vært i seng med særlig mange da. 3 menn og 1 lesbe. Lesba klarte jeg det med (var full da og). 

Har liksom ikke lenger denne følelsen av å være ekstremt glad i han lenger  det er kjipt fordi jeg trives veldig godt med han og jeg har møtt foreldrene. Det er nesten som å komme hjem. 
 

Jeg og han er også så forskjellige. Makan til forskjellig smak på alt! 
 

Er det noe man kan gjøre for å få følelsene tilbake? Jeg trodde liksom jeg endelig hadde truffet en, som det også passet med. Ingenting i veien mellom oss. Og ikke noe tåpelig sånn «jeg later som jeg er opptatt i mange dager så har ikke tid til deg» spill. Han har virkelig vist at han vil bruke tid med meg og, tross avstanden. Er ca 40 min med tog unna her jeg bor, likevel kommer han og henter meg på toget etter jobb. 
 

Merker bare at jeg fremdeles kan fristes av andre. Han her fortjener jo ei han kan stole på. 

[morsan]

Det er én ting å prøve å gjenopplive følelsene for en partner man har hatt lenge, kanskje har barn og bolig med, og hvor man gjerne vil prøve "alt" før man setter strek. Da er det jo mye som står på spill og partnernes liv er mye mer sammenfiltret. 

Men noe annet er å "sette alle kluter til" når man bare har vært sammen et par måneder. At du ikke lenger føler at du er særlig glad i han, mener jeg iallfall er et tegn på at du egentlig ikke passer bra sammen med han. Joda, du passer bra som venn, men dersom du er ute etter et kjærlighetsforhold og ikke et fornuftsforhold synes jeg ikke at dette høres ut som noe å satse på. 

[UtakknemligDiva]

morsan skrev (På 24.9.2024 den 11.21):

Det er én ting å prøve å gjenopplive følelsene for en partner man har hatt lenge, kanskje har barn og bolig med, og hvor man gjerne vil prøve "alt" før man setter strek. Da er det jo mye som står på spill og partnernes liv er mye mer sammenfiltret. 

Men noe annet er å "sette alle kluter til" når man bare har vært sammen et par måneder. At du ikke lenger føler at du er særlig glad i han, mener jeg iallfall er et tegn på at du egentlig ikke passer bra sammen med han. Joda, du passer bra som venn, men dersom du er ute etter et kjærlighetsforhold og ikke et fornuftsforhold synes jeg ikke at dette høres ut som noe å satse på. 

Ja han kjennes mer ut som venn enn kjæreste. Men det er synd. For vi trives sammen og jeg vil liksom ikke ha han ut av livet mitt heller. 
Men kanskje det ikke finnes noen jeg faller for heller? Kanskje jeg har for høye forventninger til hva er kjæreste skal være? 
Jeg har jo vært veldig forelsket før og det varte lenge, men kanskje det varte lenge nettopp fordi jeg valgte å ikke finne ut av oss. Jeg valgte å leve med illusjonen av hva vi kunne vært i stedet. Men det er liksom ikke helt sunt da.

Jeg tenker jeg vil prøve en stund til. Og jeg har liksom endelig møtt en som er villig til å bruke tid med meg.

De jeg har «datet» (hvis man kan kalle det det) har jeg enten ikke klart å bli interessert i, eller så er det sånne som hadde tid til meg kanskje 1 gang i mnd. Og da blir det dødfødt å date for min del. 
Han her henter meg gjerne etter jobb, og «sliten etter jobb» «må i et selskap» osv er ikke en unnskyldning for å ikke tilbringe tid sammen. 
Han har til og med invitert meg med på en fest om et par uker. Noe som er fint siden jeg savner å ha flere i livet som er stabile. 

[Dorthe]

Kan dere ikke bare være venner da?  Jeg synes det å ha en spesiell guttevenn er kjempehyggelig og har hatt flere.  Og for meg er en slik venn uten benefits 😉.  Jeg har en nå også jeg selv om jeg er gift.

Endret 25. september av Dorthe

[AnonymBruker]

1 hour ago, UtakknemligDiva said:

Ja han kjennes mer ut som venn enn kjæreste. Men det er synd. For vi trives sammen og jeg vil liksom ikke ha han ut av livet mitt heller. 
Men kanskje det ikke finnes noen jeg faller for heller? Kanskje jeg har for høye forventninger til hva er kjæreste skal være? 
Jeg har jo vært veldig forelsket før og det varte lenge, men kanskje det varte lenge nettopp fordi jeg valgte å ikke finne ut av oss. Jeg valgte å leve med illusjonen av hva vi kunne vært i stedet. Men det er liksom ikke helt sunt da.

Jeg tenker jeg vil prøve en stund til. Og jeg har liksom endelig møtt en som er villig til å bruke tid med meg.

De jeg har «datet» (hvis man kan kalle det det) har jeg enten ikke klart å bli interessert i, eller så er det sånne som hadde tid til meg kanskje 1 gang i mnd. Og da blir det dødfødt å date for min del. 
Han her henter meg gjerne etter jobb, og «sliten etter jobb» «må i et selskap» osv er ikke en unnskyldning for å ikke tilbringe tid sammen. 
Han har til og med invitert meg med på en fest om et par uker. Noe som er fint siden jeg savner å ha flere i livet som er stabile. 

Kanskje du er lesbisk?

Anonymkode: 361dd...831

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kanskje du er lesbisk?

Anonymkode: 361dd...831

Huff, prøver du å være morsom? Nei, jeg er med sikkerhet ikke lesbisk. 

[AnonymBruker]

31 minutes ago, UtakknemligDiva said:

Huff, prøver du å være morsom? Nei, jeg er med sikkerhet ikke lesbisk. 

Skrev du ikke noe med å ha vært til sengs med en kvinne? Bifil da.

Anonymkode: 361dd...831

[Grendel]

Er problemet at det låser seg når du er sammen med noen eller er du generelt uinteressert i sex? Blir du noen gang tent av fantasier/film/ bøker etc?

[UtakknemligDiva]

Grendel skrev (På 1.10.2024 den 8.34):

Er problemet at det låser seg når du er sammen med noen eller er du generelt uinteressert i sex? Blir du noen gang tent av fantasier/film/ bøker etc?

Har vært tent så er ikke helt død. 
Men jeg får det ikke til med han. 
Er også et par ting som er litt turnoff med han fyren. Feks at han kan si at noe er for dyrt. Han har ikke råd til å være med meg til Paris i år feks………..🙄🙄🙄

Fordi han har brukt opp alt på å skaffe seg noe jeg mener han absolutt ikke trengte mer av, som har med hobbyen sin å gjøre. Men men… jeg bestemmer jo ikke hva han bruker pengene sine på. 
Det bare er så forferdelig turn off når en mann sier at ting er for dyrt! 
Særlig når det jeg spurte om var en reise til utlandet. Jeg foreslo Sverige og London og. Men nei, alt var visst for dyrt. Da dalet jeg ganske fort..

[Lillemus]

UtakknemligDiva skrev (8 timer siden):

Har vært tent så er ikke helt død. 
Men jeg får det ikke til med han. 
Er også et par ting som er litt turnoff med han fyren. Feks at han kan si at noe er for dyrt. Han har ikke råd til å være med meg til Paris i år feks………..🙄🙄🙄

Fordi han har brukt opp alt på å skaffe seg noe jeg mener han absolutt ikke trengte mer av, som har med hobbyen sin å gjøre. Men men… jeg bestemmer jo ikke hva han bruker pengene sine på. 
Det bare er så forferdelig turn off når en mann sier at ting er for dyrt! 
Særlig når det jeg spurte om var en reise til utlandet. Jeg foreslo Sverige og London og. Men nei, alt var visst for dyrt. Da dalet jeg ganske fort..

Du synes det er turnoff at han ikke har råd til å være med deg til Paris fordi han har brukt penger på noe han interesserer seg for? Du hadde heller satt pris på at han brukte penger han ikke har på å gjøre noe han ikke har interesse for bare for å gjøre deg tilfreds?

[Grendel]

UtakknemligDiva skrev (På 9.10.2024 den 23.18):

Har vært tent så er ikke helt død. 
Men jeg får det ikke til med han. 
Er også et par ting som er litt turnoff med han fyren. Feks at han kan si at noe er for dyrt. Han har ikke råd til å være med meg til Paris i år feks………..🙄🙄🙄

Fordi han har brukt opp alt på å skaffe seg noe jeg mener han absolutt ikke trengte mer av, som har med hobbyen sin å gjøre. Men men… jeg bestemmer jo ikke hva han bruker pengene sine på. 
Det bare er så forferdelig turn off når en mann sier at ting er for dyrt! 
Særlig når det jeg spurte om var en reise til utlandet. Jeg foreslo Sverige og London og. Men nei, alt var visst for dyrt. Da dalet jeg ganske fort..

Mulig jeg misforstår, men jeg har inntrykk av at du er nybegynner når det gjelder sex ? Du har bare gjort det i fylla.

Du har nok flere sperrer enn de fleste, men tenker du bør prøve å være i et forhold hvor dere blir fortrolige med hverandre før du kan regne med å få mye ut av det. Første gang er ikke fantastisk rent seksuelt. Det er litt for mange tanker.

Det virker som du har lyst til å like den fyren, men at du kanskje på ikke er så betatt. 

[UtakknemligDiva]

Grendel skrev (På 11.10.2024 den 8.41):

Mulig jeg misforstår, men jeg har inntrykk av at du er nybegynner når det gjelder sex ? Du har bare gjort det i fylla.

Du har nok flere sperrer enn de fleste, men tenker du bør prøve å være i et forhold hvor dere blir fortrolige med hverandre før du kan regne med å få mye ut av det. Første gang er ikke fantastisk rent seksuelt. Det er litt for mange tanker.

Det virker som du har lyst til å like den fyren, men at du kanskje på ikke er så betatt. 

Hvorfor er vi nå skapt sånn nå da?! At vi må være så angstrengt når noe er nytt? 

Og det er en måte å bli kvitt de helvetes sprederne på. Å ikke høre på den såkalte fornuften. Jeg har alltid elsket å bryte med noe jeg misfornøyd med. Jeg har gjort det før og det er faktisk fysisk vondt å bryte noe som ligger i deg naturlig men jeg er glad jeg gjorde det. 
 

Nå har jeg nemlig klart å få følelser for en på jobb! 🥳🥳🥳🥳
Avgjør for meg om dette var ironiske emojis eller ikke.

La meg gjette.. noen her ville nå skrevet akkurat noe sånn; «ikke involver deg med folk på jobb» eller en eller annen har erfart og lært på den harde måten skal komme og fraråde meg. Jeg har fått slike råd før. Jeg har hørt på de og angret. Jeg har ikke hørt på de, og fått fred med meg selv.

 

Han gjør så mye som tyder på interesse. Mer detaljer kan jeg ikke gi. Så ikke noen kjennes igjen.

Men ja, jeg har lyst å gjøre det med han. Saken er bare.. det er så mye som gjør det vanskelig og vi kan aldri bli i et offentlig forhold, og det er ikke engang fordi han er gift (han er altså IKKE gift) men andre grunner.

Endret 26. oktober av UtakknemligDiva

[Grendel]

UtakknemligDiva skrev (10 timer siden):

Hvorfor er vi nå skapt sånn nå da?! At vi må være så angstrengt når noe er nytt? 

Og det er en måte å bli kvitt de helvetes sprederne på. Å ikke høre på den såkalte fornuften. Jeg har alltid elsket å bryte med noe jeg misfornøyd med. Jeg har gjort det før og det er faktisk fysisk vondt å bryte noe som ligger i deg naturlig men jeg er glad jeg gjorde det. 
 

Nå har jeg nemlig klart å få følelser for en på jobb! 🥳🥳🥳🥳
Avgjør for meg om dette var ironiske emojis eller ikke.

La meg gjette.. noen her ville nå skrevet akkurat noe sånn; «ikke involver deg med folk på jobb» eller en eller annen har erfart og lært på den harde måten skal komme og fraråde meg. Jeg har fått slike råd før. Jeg har hørt på de og angret. Jeg har ikke hørt på de, og fått fred med meg selv.

 

Han gjør så mye som tyder på interesse. Mer detaljer kan jeg ikke gi. Så ikke noen kjennes igjen.

Men ja, jeg har lyst å gjøre det med han. Saken er bare.. det er så mye som gjør det vanskelig og vi kan aldri bli i et offentlig forhold, og det er ikke engang fordi han er gift (han er altså IKKE gift) men andre grunner.

Da avgjør jeg at emojiene ikke er ironiske🥳

Det er nemlig mange som finner hverandre på jobb. Flere har blitt par på min jobb, og det har aldri vært noe problem. Til og med gruppeleder og medarbeider, men det kan ende med at man må omorganisere litt.

Det er mye moralsk panikk og misforstått #metoo ute og går.

[UtakknemligDiva]

Grendel skrev (6 timer siden):

Da avgjør jeg at emojiene ikke er ironiske🥳

Det er nemlig mange som finner hverandre på jobb. Flere har blitt par på min jobb, og det har aldri vært noe problem. Til og med gruppeleder og medarbeider, men det kan ende med at man må omorganisere litt.

Det er mye moralsk panikk og misforstått #metoo ute og går.

Metoo var bare teit. Altså, sextrakassering er et problem når det skjer. Men jeg vet da når det er trakassering og ikke. Som kvinne har jeg ofte følt at (andre kvinner mest) setter meg/kvinner i offerrollen og umyndiggjør oss fordi vi er kvinner, og det der orker jeg ikke.

[Grendel]

UtakknemligDiva skrev (17 timer siden):

Metoo var bare teit. Altså, sextrakassering er et problem når det skjer. Men jeg vet da når det er trakassering og ikke. Som kvinne har jeg ofte følt at (andre kvinner mest) setter meg/kvinner i offerrollen og umyndiggjør oss fordi vi er kvinner, og det der orker jeg ikke.

Jeg mener #metoo var viktig, men de store sakene handlet om ufrivillig sex og trakassering. Folk som misbruker posisjonen sin og presser seg på andre.

Jeg synes også at det er en umyndiggjøring av kvinner noen ganger. Et ja er et ja, når man er voksen og oppegående. Noen steder må det være lov å prøve seg så lenge man tar hint og oppfører seg ordentlig.