arr etter selvskading, skjule dem, eller?

[vanilje]

Jeg har kommet dit at jeg har sluttet med selvskading og arrene mine begynner å blekne. Jeg har lyst til å møte en sommer som t-skjorte-bruker igjen, men bør jeg det? De arrene er så avslørende, er ikke mulig å bortforklare dem, men jeg ønsker ikke skjule armen min resten av livet heller.

hva gjør du? bruker du masse energi på å skjule arr? eller bryr du deg ikke om at andre ser dem?

Jeg prøver nå å venne meg til tanken om at andre ser dem, har i det små begynt å trene i t-skjorte. Men jeg passer veldig på at jeg ikke viser armen min til barn og unge. Barn vil ikke skjønne hvorfor og jeg er redd for at jeg gir noen ideer til unge som sliter.

Tenk deg ei 13 år gammel jente som sliter, kanskje problemer med spising. Hun har foreløpig ikke kommet til tankegangen om kutting, hva om jeg gir henne ideen? Det tror jeg er den verste tanken. For mitt vedkommede, så skal jeg takle kommentarer og blikk, men jeg klarer ikke tanken på at jeg viser andre veien til skading.

Noen som har erfaring med dette?

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jeg kan skamme meg litt, men bryr meg ikke så veldig om å skjule dem.

[Gjest Miss Saigon]

Hva med å ta en operasjon...... Få transplantert hud til armen. Hvis du er helt sikker på at selvskadingsperioden er forbi.........

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hva med å ta en operasjon...... Få transplantert hud til armen. Hvis du er helt sikker på at selvskadingsperioden er forbi.........

fins ikke vellykkede operasjoner for å fjerne slike arr, men de blir bedre med tiden.

eller var det noe med no laserbehandling??

kan vel kanskje bleike dem?

[Gjest bipoline]

Er i samme situasjon og har gått til innkjøp av noen dekkkremer. De dekker iallefall litt, så jeg ikke føler meg så utilpass. Prøver nok å skjule meg noen år til, ja.

[Gjest starnight]

Eg våger å vise arra mine.. Dei er ikkje så synlege, men dei viser.. det er kvite små merker på begge armane.. folk eg kjenner seier at dei ikkje hadde tenkt på det som sjølvskading.. for å vere ærleg, så trur eg ikkje folk tenkjer så mykje over det... Men kva veit eg?? Du bør ikkje la kva andre tenkjer hindra deg!! Når det kjem til små ungar og sånt, så trur eg kanskje at dei ikkje skjøner kva du har gjort.. Men det er vanskeleg, det skjøner eg veldeg godt! men eg har valgt å visa ei! Sola vil oxo gjere at dei bleiner meir. Stå på, kjempebra at du har slutta m d!! Arra vil vere der, og minna deg på det! Forhåpentligvis på ein avskrekkande måte! Lykke til:-)

[Gjest ShadowGirl]

Så flott vanilje !!!! (At du har sluttet altså.) Skjønner tankene dine veldig godt jeg. har selv arr som er bleke ,men som fremdeles vises. jeg tenker ikke så mye over det egentlig ,men min yngre søster på 13 så dem ,og lurte på hva det var som hadde skjedd. Tok en spansk en ,og sa at jeg nok hadde fått litt for mye å drikke på en fest ,og at jeg hadde snubblet mot et vindu. jeg prøvde å ta meg for ,men vinduet holdt ikke ,så armen knuste vinduet ,og dermed fikk jeg sånne striper etter sårene fra glasset i vinduet. Det var ikke kjekt å lyv for henne ,men der og da følte jeg at hun ikke burde vit hva det var.

[Gjest jiiha]

Eg våger å vise arra mine.. Dei er ikkje så synlege, men dei viser.. det er kvite små merker på begge armane.. folk eg kjenner seier at dei ikkje hadde tenkt på det som sjølvskading.. for å vere ærleg, så trur eg ikkje folk tenkjer så mykje over det... Men kva veit eg?? Du bør ikkje la kva andre tenkjer hindra deg!! Når det kjem til små ungar og sånt, så trur eg kanskje at dei ikkje skjøner kva du har gjort.. Men det er vanskeleg, det skjøner eg veldeg godt! men eg har valgt å visa ei! Sola vil oxo gjere at dei bleiner meir. Stå på, kjempebra at du har slutta m d!! Arra vil vere der, og minna deg på det! Forhåpentligvis på ein avskrekkande måte! Lykke til:-)

hvis det bare er små hvite merker på arma så gjør det jo ingenting, det er vel ikke noe å skjule igrunn. noe annet er det når du har røde og blålilla lange merker over armene og beina og låret. jiha

[Gjest calestia]

jeg skal vise dem. fra nå. fordi de er endel av meg.

Skal forklare alt til ei venninne i morra. snakka med ei på avdelinga om arr og sånt. jeg skammer meg ikke slik over dem lenger nå. De rundt meg må bare forstå. de andre driter jeg i.

problemet blir moren og faren min. de vet ingenting. og de kommer heller ikke til å få vite. men jeg bor langt unna.

klems!

[Gjest not today]

nah-hvorfor skulle jeg gidde skjule dem? det er min kropp, jeg kutter meg så mye jeg vil og hadde jeg behøvd å konstant gjemt kroppen min pga av det ville jeg rett og slett aldri ha skadet meg selv.

[vanilje]

Takk for svar alle sammen :-)

noen nyttige og noen som ga meg noen tankevekkere

ha en fin dag, det skal jeg :-)