Ble du syk før eller etter at du fikk barn?

[AnonymBruker]

Jeg ble syk da barna ble ungdommer.

Anonymkode: 02093...23c

[Gjest Vendi]

Jeg vil si at jeg har blitt verre med årene. Har "alltid" hatt bipolar lidelse, men fungerte bra da barna var små. Så begynte det å gå dårligere da de var i midten/slutten av tenårene. Men etter at de ble voksne har jeg fungert dårligst. 

[AnonymBruker]

Vendi skrev (3 minutter siden):

Jeg vil si at jeg har blitt verre med årene. Har "alltid" hatt bipolar lidelse, men fungerte bra da barna var små. Så begynte det å gå dårligere da de var i midten/slutten av tenårene. Men etter at de ble voksne har jeg fungert dårligst. 

Tror du det at man blir tvunget til å ha rutiner osv med små barn gjorde at du klarte deg bedre da enn nå?

Anonymkode: 02093...23c

[Gjest Adeie]

Har jo alltid vært bipolar jeg også. Men før var det korte blandede episoder ofte, noe som egentlig gikk hånd i hanske med barn. Gikk på remeron i mange år. Ga meg enormt mye energi og ikke så kraftige nedturer. Var nok når jeg ser tilbake veldig mye hypomani der, med små nedturer i mellom.

Sluttet på medisin da barna flyttet ut. Og da gikk det rett ned. Ble ufør og lever nå et liv som holder meg frisk ( bankibordet).

[AnonymBruker]

Adeie skrev (1 minutt siden):

Har jo alltid vært bipolar jeg også. Men før var det korte blandede episoder ofte, noe som egentlig gikk hånd i hanske med barn. Gikk på remeron i mange år. Ga meg enormt mye energi og ikke så kraftige nedturer. Var nok når jeg ser tilbake veldig mye hypomani der, med små nedturer i mellom.

Sluttet på medisin da barna flyttet ut. Og da gikk det rett ned. Ble ufør og lever nå et liv som holder meg frisk ( bankibordet).

Hvorfor går du ikke på medisiner?

Anonymkode: 02093...23c

[Gjest Adeie]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor går du ikke på medisiner?

Anonymkode: 02093...23c

Går på medisiner nå. Men trodde jeg ikke trengte da.

[AnonymBruker]

Adeie skrev (1 minutt siden):

Går på medisiner nå. Men trodde jeg ikke trengte da.

Bra! Og så fint at du klarer å holde deg frisk!

Anonymkode: 02093...23c

[AnonymBruker]

Kommer aldri til å forstå meg på folk som får barn mens de er syke. 

Anonymkode: 0ce25...599

[Glitter]

Ble syk etterpå.

[Gjest Adeie]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kommer aldri til å forstå meg på folk som får barn mens de er syke. 

Anonymkode: 0ce25...599

Jeg fikk diagnosen etter jeg fikk barn. Hadde nok ikke valgt å få barn vel vitende om min psykdom.

Man ser jo at man ikke er "notmalt" med en selv. Men er jo umulig å tenke seg ut man har en lidelse man aldri engang har hørt om. Jeg er nå godt voksen. Var ikke snakk om psykiske sykdommer da jeg vokste opp.

 

 

Endret 10. november 2024 av Adeie

[stjernestøv]

Jeg ble syk før jeg fikk barn, kuttet kontakten med psykiatrien når jeg var gravid. Det var en dum ide for det ble ikke noe bra svangerskap. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (1 time siden):

Jeg ble syk før jeg fikk barn, kuttet kontakten med psykiatrien når jeg var gravid. Det var en dum ide for det ble ikke noe bra svangerskap. 

Huffda. Tenkte du at du ikke trengte hjelpen?

Anonymkode: 02093...23c

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Huffda. Tenkte du at du ikke trengte hjelpen?

Anonymkode: 02093...23c

Når jeg traff min mann ville jeg ikke ha noe med psykiatrien å gjøre, ville være frisk men det gikk ikke sånn. holdt mye for meg selv under svangerskapet men det var veldig skremmende, lurer på om det påvirket barnet i magen. Men endte jo opp i psykiatrien igjen og når ungene vokste opp måtte jeg være der for det forlangte BV. Nå har jeg ikke noe imot psykiatrien, jeg trengte jo medisinene de ville jeg skulle ta. Har jo skjønt det nå. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (48 minutter siden):

Når jeg traff min mann ville jeg ikke ha noe med psykiatrien å gjøre, ville være frisk men det gikk ikke sånn. holdt mye for meg selv under svangerskapet men det var veldig skremmende, lurer på om det påvirket barnet i magen. Men endte jo opp i psykiatrien igjen og når ungene vokste opp måtte jeg være der for det forlangte BV. Nå har jeg ikke noe imot psykiatrien, jeg trengte jo medisinene de ville jeg skulle ta. Har jo skjønt det nå. 

Du var ung og redd?

Anonymkode: 02093...23c

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du var ung og redd?

Anonymkode: 02093...23c

Ja kan si det sånn. 

[AnonymBruker]

Adeie skrev (7 timer siden):

Jeg fikk diagnosen etter jeg fikk barn. Hadde nok ikke valgt å få barn vel vitende om min psykdom.

Man ser jo at man ikke er "notmalt" med en selv. Men er jo umulig å tenke seg ut man har en lidelse man aldri engang har hørt om. Jeg er nå godt voksen. Var ikke snakk om psykiske sykdommer da jeg vokste opp.

 

 

Er barna voksne nå?

Anonymkode: 02093...23c

[krøll9]

Adeie skrev (10 timer siden):

Har jo alltid vært bipolar jeg også. Men før var det korte blandede episoder ofte, noe som egentlig gikk hånd i hanske med barn. Gikk på remeron i mange år. Ga meg enormt mye energi og ikke så kraftige nedturer. Var nok når jeg ser tilbake veldig mye hypomani der, med små nedturer i mellom.

Sluttet på medisin da barna flyttet ut. Og da gikk det rett ned. Ble ufør og lever nå et liv som holder meg frisk ( bankibordet).

Hvorfor i all verden sluttet du så på Remeron??? 

Til HI: Jeg hadde vansker med søvn, depresjoner og diverse men visste ikke at det var annet enn nettopp det. Jeg var ganske ille i starten av 20 åra, også med forskjellig skadelig adferd involvert, men så på det som "vanskelige" perioder da jeg ikke hadde annet begrep på det. Fra 25 til 30 fungerte jeg som en hvilken som helst annen småbarnsmor. Så oppsto en mer heavy versjon av episoder fra starten av 20 åra da jeg var 31 eller 32. Etter det har jeg vært sånn inn og ut av ulike terapiforhold, hatt noen langtidssykemeldinger osv. Men stort sett fungerer jeg og når jeg fungerer er jeg en over gjennomsnittet god mor,.mener jeg helt seriøst selv. Problemet er at barna har opplevd minst to meget uheldige og potensielt traumatiserende hendelser/episoder i hva de har observert hos meg. Og kanskje også vært påvirket av sånn i emosjonell varierende tilgjengelighet. Vet ikke om jeg burde hatt dem eller ikke. Men jeg har dem. 

[Gjest Adeie]

krøll9 skrev (5 timer siden):

Hvorfor i all verden sluttet du så på Remeron??? 

Til HI: Jeg hadde vansker med søvn, depresjoner og diverse men visste ikke at det var annet enn nettopp det. Jeg var ganske ille i starten av 20 åra, også med forskjellig skadelig adferd involvert, men så på det som "vanskelige" perioder da jeg ikke hadde annet begrep på det. Fra 25 til 30 fungerte jeg som en hvilken som helst annen småbarnsmor. Så oppsto en mer heavy versjon av episoder fra starten av 20 åra da jeg var 31 eller 32. Etter det har jeg vært sånn inn og ut av ulike terapiforhold, hatt noen langtidssykemeldinger osv. Men stort sett fungerer jeg og når jeg fungerer er jeg en over gjennomsnittet god mor,.mener jeg helt seriøst selv. Problemet er at barna har opplevd minst to meget uheldige og potensielt traumatiserende hendelser/episoder i hva de har observert hos meg. Og kanskje også vært påvirket av sånn i emosjonell varierende tilgjengelighet. Vet ikke om jeg burde hatt dem eller ikke. Men jeg har dem. 

Trodde jeg ikke trengte medisin, og 40kg mer enn hva jeg var. Er i ettertid man ser ting. Remeron gjorde meg nok hypoman. Så var feil medisin.

 

[krøll9]

Adeie skrev (15 timer siden):

Trodde jeg ikke trengte medisin, og 40kg mer enn hva jeg var. Er i ettertid man ser ting. Remeron gjorde meg nok hypoman. Så var feil medisin.

 

Jeg prøvde også Remeron et par uker og ble brått helt matgal. Så den skjønner jeg. Men så finnes det andre alternativer da. Men så lenge du er fornøyd nå, så får der vel være greit.