Finnes det en løsning på empatimangel og følelsesmessig likegyldighet?

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å ta opp et tema som kanskje flere andre med aspergers kan relatere seg til, eller som noen har erfaring med: mangel på empati, følelser og en generelt likegyldig holdning til andre mennesker. For å være ærlig, er dette noe jeg har begynt å legge merke til hos meg selv, og det gjør meg bekymret.  

Jeg føler ikke at jeg reagerer slik "man burde" når andre forteller om sine problemer eller gleder. Selv om jeg forstår situasjonene intellektuelt, klarer jeg ikke å føle det på kroppen, og jeg vet ikke hvorfor.
Jeg har begynt å lese litt om hvordan empati kan trenes opp, men jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Her er noen tanker jeg har hatt:  
- Kan mindfulness eller meditasjon hjelpe?  
- Bør man oppsøke en psykolog eller terapeut?  
- Finnes det øvelser eller aktiviteter som kan styrke empati og medfølelse?  

Jeg tenker at det kan være mange grunner til at noen sliter med dette: opplevelser fra barndommen, stress, psykisk helse eller kanskje bare en slags "utbrenthet" i møte med verden.  

Jeg håper dette kan bli en åpen diskusjon, og at vi kan dele råd, erfaringer eller bare tanker rundt dette temaet. Kanskje finnes det en vei ut av denne følelsesmessige nummenheten?  

Anonymkode: 6a46c...919

[Trinity80]

Forskningen som er gjort i forhold til psykopati når det gjelder disse tingene du nevner er klar: dette er ikke noe man kan lære seg. Man kan likevel lære seg å vise falsk reaksjon utfra mellommenneskelig adferd. Dvs kopiere reksjon, men ikke noe som er ektefølt.

Asperger og det du nevner vet jeg ikke noe særlig om, og har ikke lest noe grundig på det dessverre.  

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2024 den 18.46):

mangel på empati, følelser og en generelt likegyldig holdning til andre mennesker. For å være ærlig, er dette noe jeg har begynt å legge merke til hos meg selv, og det gjør meg bekymret.  

Jeg føler ikke at jeg reagerer slik "man burde" når andre forteller om sine problemer eller gleder. Selv om jeg forstår situasjonene intellektuelt, klarer jeg ikke å føle det på kroppen, og jeg vet ikke hvorfor.

Edit først: Dette ble litt langt, men vanskelig å skrive kort om et stort tema. Det finnes mange bøker innen tema. Gå dit - de er beste kilden... Og jeg kan ha misforstått noe i mitt forsøk på å forstå.

 

Jeg har hatt noen åpne samtaler om dette med noen venner som har ASD, fordi jeg har ønsket å forstå mer om deres opplevelse av verden. Senere har jeg gått til litteraturen. Jeg vil med en gang si at jeg mener det blir en del feil å sammenligne empatiløshet som en ser ved psykopati med det en ser ved autisme. Om du leser om kognitiv empati, vil du lese om det du beskriver, at du kan forstå intellektuelt hva folk beskriver og hvordan de har det. Men ved autisme er det vanskelig å forstå det emosjonelt - det skyldes et spesifikt identifisert gen. Affektiv empati er det å forstå hvilke følelser og situasjon den andre opplever. Ikke bare intellektuelt, men også følelsesmessig. Det er det du opplever er vanskelig. Jeg vet for lite om dette.

 

Jeg ser at mange med autisme tenker at enn har empati ettersom en føler andres smerte, føler de samme følelsene som andre etc. Jeg forstår godt hvorfor, siden mange straks trekker frem psykopati-begrepet straks mangel på empati nevnes. Om du søker på ordet speilnevroner, vil du kunne lese mer om dette fenomenet. Det er et interessant område.

 

Jeg tenker det er viktig å understreke at det å være uten empati, ikke er det samme som å være slem/ond. Hvorfor reflekterer du f.eks. over dette og hvorfor ønsker du å gjøre noe med det? Der ligger årsaken til hvorfor det blir veldig galt å trekke inn den tradisjonelle forståelsen av psykopati i denne sammenhengen.

[adhoc]

Eva Sofie skrev (3 timer siden):

Om du leser om kognitiv empati, vil du lese om det du beskriver, at du kan forstå intellektuelt hva folk beskriver og hvordan de har det. Men ved autisme er det vanskelig å forstå det emosjonelt - det skyldes et spesifikt identifisert gen. Affektiv empati er det å forstå hvilke følelser og situasjon den andre opplever. Ikke bare intellektuelt, men også følelsesmessig.

Jeg kan varmt anbefale Zero Degrees of Empathy av Simon Baron-Cohen, som jeg tipper du har lest! Veldig interessant lesning. 

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2024 den 18.46):

Selv om jeg forstår situasjonene intellektuelt, klarer jeg ikke å føle det på kroppen, og jeg vet ikke hvorfor.

Fordi det er ikke alt som kan føles på kroppen. Har man ikke vært i samme situasjon selv, er det umulig å vite hvordan man føler seg i spesifikke situasjoner. Dessuten er det helt individuelt hvordan ulike situasjoner føles fra person til person.

 

Endret 31. desember 2024 av psykedeliker