Kan man kalle det traumatisk å bli fastholdt og tvangsmedisinert?

[AnonymBruker]

Hva mener du om det? Kan man kalle det traumatisk eller blir det feil bruk av ordet?

Grunnen til at jeg spør er at jeg i samtale med min nye behandler (psykiatrisk sykepleier) sa at jeg aldri har opplevd noe traumatisk og da sa hun: "Jo, du har jo opplevd å bli fastholdt og tvangsmedisinert og det er traumatisk". Hun visste dette fordi hun jobbet på akuttposten før og var med på det da det skjedde.

En annen ting jeg lurer litt på er om det ikke er veldig rart av henne å ta opp dette sånn helt av seg selv? Altså, jeg følte det men mulig jeg føler feil?

Anonymkode: 7c77b...6a3

[AnonymBruker]

Ingenting er traumatisk hvis man ikke føler det er det. Man må slutte å ilegge folk mer følelser sng div ting som for dem selv virker ille. 

Anonymkode: 877df...23c

[AnonymBruker]

Det kan være traumatisk for noen, ja. Men tydeligvis ikke for deg siden du ikke kom på det. 

Anonymkode: e9b0e...3cb

[AnonymBruker]

Et traume er ikke hva som skjer med deg, men hvordan du reagerer på situasjonen du opplevde. Hvis du ikke har opplevd tvangsmedisineringen som et traume så var det ikke det for deg. Mange faktorer kan spille inn. Hvordan de som gjennomførte medisineringen håndterte situasjonen, hvordan du ble snakket til før, under og etter… osv

men ja, rart av et helsepersonell å si at det var traumatisk for deg. Man skal jo ikke tillegge andre følelser på den måten. Med mindre hun ser at du har en traumatisk reaksjon på det da, og hun ønsker å hjelpe deg til å se at dette påvirker deg på en negativ måte som du ikke ser selv
 

Anonymkode: 5ba83...79d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

men ja, rart av et helsepersonell å si at det var traumatisk for deg. Man skal jo ikke tillegge andre følelser på den måten. Med mindre hun ser at du har en traumatisk reaksjon på det da, og hun ønsker å hjelpe deg til å se at dette påvirker deg på en negativ måte som du ikke ser selv
 

Anonymkode: 5ba83...79d

Det kan jo hende hun så det da det skjedde siden hun var der da? Men det er jo flere år siden nå og ikke noe som påvirker meg nå.

Anonymkode: 7c77b...6a3

[AnonymBruker]

Nei. For noen var det traumatisk å bli med, mens for andre så ga det mer en følelse av trygghet og omsorg. 

Anonymkode: cdc69...cb3

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det kan jo hende hun så det da det skjedde siden hun var der da? Men det er jo flere år siden nå og ikke noe som påvirker meg nå.

Anonymkode: 7c77b...6a3

Og nettopp derfor blir det merkelig av henne å hevde at du har vært utsatt for noe som var traumatiserende, når du ikke påvirkes av det i hverdagen. Stol mer på din egen opplevelse av situasjonen.

 

Andre har nevnt det, at hun tar bl.a. ikke hensyn til at hva hver enkelt opplever som en traumatisk hendelse, er individuelt ut ifra tidligere livserfaringer og god støtte i sosialt nettverk (veldig kort sagt).

[AnonymBruker]

Still spørsmål tilbake til henne. Tenker du det var traumatisk for meg? Hvorfor tenker du det? Har jeg symptomer som du knytter til dette? Spør! 
Da må hun utfylle det. Å oppleve noe som er voldsomt eller vanskelig kan kalles traumatisk der og da, men ikke på den måten at det påvirker deg i livet slik at du har fått ptsd. Men kanskje hun ser ting med deg som du selv ikke er klar over henger sammen med dette? Derfor må du spør 

Anonymkode: 57791...3e1

[nachnoo]

For noen er det traumatisk, og for andre ikke. Hvis du ikke opplevde det traumatisk, var det ikke det.

For å minimalisere den negative opplevelsen for flere, gis ofte en skikkelig dose benzo sammen med den andre medisinen. Mange bruker å gi lorazepam.

[Emoji]

nachnoo skrev (10 minutter siden):

For noen er det traumatisk, og for andre ikke. Hvis du ikke opplevde det traumatisk, var det ikke det.

Sånn tenker jeg også. Jeg opplevde noe politi og helsevesen kalte for traume for 20 år siden. De sa jeg måtte regne med å få minner på datoen, men det har aldri skjedd. 

For meg var ikke dette et traume, fordi jeg ikke opplevde det som et traume og ikke tok skade av det. Men for andre kan det være det, siden de kalte det det (sånn som i ts’s tilfelle). 

Endret 11. januar av Emoji

[Marye]

Opplevd dette som nedverdigende, men ikke traumatisk

[Glitter]

Har heller ikke opplevd det som traumatisk. Men har vært beruset alle gangene så det kan jo ha "beskyttet" meg. 

[Anonymos]

Virker som slik fremferd kan sette unødvendige griller i hodet på folk. Min behandler slo fast at jeg hadde blitt utsatt for potensielt traumatiske opplevelser, listet disse opp og spurte ganske åpent hvordan disse opplevelsene hadde påvirket meg. Kom så frem til at jeg, basert på mine reaksjoner på disse opplevelsene, ikke hadde opplevd dem som traumatiske. I allfall ikke nok til å diagnostisere meg med PTSD eller lignende. 

[Eva Sofie]

Anonymos skrev (38 minutter siden):

Virker som slik fremferd kan sette unødvendige griller i hodet på folk. Min behandler slo fast at jeg hadde blitt utsatt for potensielt traumatiske opplevelser, listet disse opp og spurte ganske åpent hvordan disse opplevelsene hadde påvirket meg. Kom så frem til at jeg, basert på mine reaksjoner på disse opplevelsene, ikke hadde opplevd dem som traumatiske. I allfall ikke nok til å diagnostisere meg med PTSD eller lignende. 

Jeg er ikke så sikker på om denne formen for screening/sjekklister som en del helsepersonell er bedt om å gjennomføre, er hjelpsomt. Om en har opplevd noe som trenger behandling, huskes det godt og går utover hverdagen.

 

Kun mine spekulasjoner, men er sjekklistene mer et uttrykk for dårlig kompetanse i generalisthelsetjenesten psykiatrien? Noen få kan mer enn andre, heldigvis, men det er tilfeldig hvem som tildeles hvilken terapeut... Eller er det tidspresset som gjør at en må stille spørsmål direkte, og ikke har tid til å bli kjent med pasientene før behandlingen må avsluttes og en ny pasient må tas inn?

[Anonymos]

17 minutes ago, Eva Sofie said:

Jeg er ikke så sikker på om denne formen for screening/sjekklister som en del helsepersonell er bedt om å gjennomføre, er hjelpsomt. Om en har opplevd noe som trenger behandling, huskes det godt og går utover hverdagen.

 

Kun mine spekulasjoner, men er sjekklistene mer et uttrykk for dårlig kompetanse i generalisthelsetjenesten psykiatrien? Noen få kan mer enn andre, heldigvis, men det er tilfeldig hvem som tildeles hvilken terapeut... Eller er det tidspresset som gjør at en må stille spørsmål direkte, og ikke har tid til å bli kjent med pasientene før behandlingen må avsluttes og en ny pasient må tas inn?

Slik jeg tolker TS handlet det mer om behandlers fortolkning og at han/hun kanskje var litt ubetenksom i formuleringen. For min del ser jeg klart nytten av sjekklister og screeningverktøy. Det systematisere ting og favner om, etter min forståelse, det meste som er relevant for de ulike lidelsene. Det jeg tror er det som skiller klinten  fra hveten hva gjelder behandlere og deres kompetanse er nok måten man bruker disse verktøyene på. Bruker man dem som en ren sjekkliste, hvor du kun er ute etter "ja" og "nei"-svar, så blir nok kartlegginga mangelfull. Evner man derimot å gå litt i dybden og bruke litt skjønn, hjelper nok det veldig. Et eksempel på det (nok en gang fra egen erfaring) var når jeg skulle utredes for depresjon og et av spørsmålene lyder noe ala: "Føler du deg lite tiltrekkende?". Jeg er født med en somatisk tilstand som gjør at dette er noe jeg har kjent på, i varierende grad, hele livet. Hadde behandler kun vært ute etter "ja" eller "nei" ville svaret vært ja og jeg kunne fort ha huket av for å ha hatt dette depresjonssymptomet hele livet. Der kom hun meg heldigvis i forkjøpet og utforsket om denne følelsen var sterkere nå i det depressive enn det pleide å være, noe vi kom frem til at det ikke var, og jeg huket dermed ikke av på den. 

Det kam virke bagatellmessig, men det viser hvor viktig det er å vurdere hver pasient individuelt, også når man bruker standardiserte verktøy - og at dette ikke trenger å være en motsetning.

[Worriesome Plenty 2]

Jeg opplevde narkosegass som traumatisk. Fikk hallusinasjoner. Dette har jeg hørt andre som har fått gass  har opplevd som morsomt og interessant. Det er forskjell på hvordan man opplever ting.

Endret 11. januar av Worriesome Plenty 2

[Eva Sofie]

Anonymos skrev (1 time siden):

Det jeg tror er det som skiller klinten  fra hveten hva gjelder behandlere og deres kompetanse er nok måten man bruker disse verktøyene på. Bruker man dem som en ren sjekkliste, hvor du kun er ute etter "ja" og "nei"-svar, så blir nok kartlegginga mangelfull. Evner man derimot å gå litt i dybden og bruke litt skjønn, hjelper nok det veldig.  Et eksempel på det (nok en gang fra egen erfaring) var når jeg skulle utredes for depresjon og et av spørsmålene lyder noe ala: "Føler du deg lite tiltrekkende?". Jeg er født med en somatisk tilstand som gjør at dette er noe jeg har kjent på, i varierende grad, hele livet. Hadde behandler kun vært ute etter "ja" eller "nei" ville svaret vært ja og jeg kunne fort ha huket av for å ha hatt dette depresjonssymptomet hele livet. Der kom hun meg heldigvis i forkjøpet og utforsket om denne følelsen var sterkere nå i det depressive enn det pleide å være, noe vi kom frem til at det ikke var, og jeg huket dermed ikke av på den.

Så fint å høre om en behandler som forsto deg og din situasjon. Jeg kan selv kjenne meg litt igjen, de gangene jeg møter personer som forstår hva jeg trenger i nye omgivelser, fremfor andre som kun tenker ut ifra seg selv. Begge deler er godt ment, i møte med noe ukjent (funksjonshemning).

[Anonymos]

16 minutes ago, Eva Sofie said:

Så fint å høre om en behandler som forsto deg og din situasjon. Jeg kan selv kjenne meg litt igjen, de gangene jeg møter personer som forstår hva jeg trenger i nye omgivelser, fremfor andre som kun tenker ut ifra seg selv. Begge deler er godt ment, i møte med noe ukjent (funksjonshemning).

Godt poeng, ingen av perspektivene er feil. Har en i fjernere familie som sitter i rullestol. Han irriterer seg grønn over folk som vil hjelpe han inn på bussen osv, men vet at de, med deres fravær av erfaring med hvordan det er å sitte i rullestol, er første tanke å hjelpe og at å hjelpe utelukkende er noe positivt.