Hvorfor mente psykologen og lis legen at det var umulig for meg å ha noe bipolart?

[Den forsvunne diamanten]

Jeg var noen mnd tilbake på akutt psykiatrisk. Jeg fortalte om at legen på poliklinikk ville sette meg på lamictal fordi han tenkte det kunne være noe overlapp mellom schizofreni og bipolar 2 hos meg. Men dette ble veldig raskt avslått av psykolog og en lis lege på akutten. Psykologen sa at det å gå på antidepressiva er nei nei når man har bipolar og siden jeg gikk på det så var det nesten helt umulig at jeg hadde noe sånt.

Jeg prøvde å si i fra at jeg hadde hatt opp faser. Men da begynte psykologen å komme med ledende spørsmål som «Lamictal er sånn som gjør at du ikke kommer til å føle høy glede lenger og flate ut følelseslivet, er dette noe du ønsker?» og jeg selvfølgelig sa jo nei fordi han spurte det så ledende.
 

Jeg stusser jo på dette i ettertid nå som jeg har vært veldig hypoman og driver fortsatt å lander fra den. Har også fått endret diagnose til schizoaffektiv bipolar type av dps poliklinikk. De har også fulgt med veldig tett når jeg ble oppstemt, så det må jo ha syntes godt for omverdenen. Så hva kan ha skjedd her? Hvorfor sa psykologen og lis legen nikket til det psykologen sa. Og burde det ikke egt ha vært en psykiater som bestemte om jeg fikk lamictal eller ikke? 

[AnonymBruker]

Psykiatri syns jeg bare er tull. Man får en ny diagnose for hver psykolog/psykiater man møter nesten. Bare vent å se om noen år, hvis du fortsatt er i psykiatrien, så har du sikkert fått en annen diagnose igjen fordi de fant ut at du ikke hadde schizoaffektiv likevel. Det var det som skjedde med meg. Det er vel ikke en eneste diagnose jeg ikke har hatt. 

Anonymkode: 576d3...30b

[Worriesome Plenty 2]

Det er desverre mange i psykiatrien som skyter fra hofta. 
 

En grundig utredning med historikk og grundig gjennomgang gir derimot riktig diagnose. Men det kan hende du treffer en akutt som mener noe annet. Så det er lett å bli forvirret.