Hvorfor sier alle at det bare er å søke hjelp???

[AnonymBruker]

Merker jeg blir irritert når jeg leser i media og andre steder, at det bare er å søke "hjelp" hvis man sliter psykisk. Man får inntrykk av hjelpen bare er en telefonsamtale unna, akkurat som å gå til en tannlege som alltid klarer å fjerne smer ten hvis du har tannverk. De fleste jeg kjenner med angst, depresjon og ulike personlighetsforstyrrelser har aldri fått noen behandling som faktisk hjelper dem til et godt liv. De sliter livet ut. Og det er bare en liten  prosentdel av de som har behov for behandling som faktisk får et tilbud fordi helsevesenet aldri har hatt, og aldri vil få, tilstrekkelige ressurser. Med mindre man da tilhører et lite mindretall som har nok penger til dyr privat behandling. Så slutt å bruke ordet "hjelp" så lettvindt når det ikke er en realitet bak det. Hvorfor si som det er?

Anonymkode: cda50...43e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Merker jeg blir irritert når jeg leser i media og andre steder, at det bare er å søke "hjelp" hvis man sliter psykisk. Man får inntrykk av hjelpen bare er en telefonsamtale unna, akkurat som å gå til en tannlege som alltid klarer å fjerne smer ten hvis du har tannverk. De fleste jeg kjenner med angst, depresjon og ulike personlighetsforstyrrelser har aldri fått noen behandling som faktisk hjelper dem til et godt liv. De sliter livet ut. Og det er bare en liten  prosentdel av de som har behov for behandling som faktisk får et tilbud fordi helsevesenet aldri har hatt, og aldri vil få, tilstrekkelige ressurser. Med mindre man da tilhører et lite mindretall som har nok penger til dyr privat behandling. Så slutt å bruke ordet "hjelp" så lettvindt når det ikke er en realitet bak det. Hvorfor si som det er?

Anonymkode: cda50...43e

Det har vært økning i tilbudet innen psykiatrien. Men behovene har vokst også. Jeg tror en dobling av budsjettet ikke ville være nok til at alle ville få nok behandling.

Noen jeg traff i psykiatrien var avhengig av psykiatri. De begikk selvmordsforsøk når det nærmet seg utskriving. 

Anonymkode: 09ced...abe

[krøll9]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Merker jeg blir irritert når jeg leser i media og andre steder, at det bare er å søke "hjelp" hvis man sliter psykisk. Man får inntrykk av hjelpen bare er en telefonsamtale unna, akkurat som å gå til en tannlege som alltid klarer å fjerne smer ten hvis du har tannverk. De fleste jeg kjenner med angst, depresjon og ulike personlighetsforstyrrelser har aldri fått noen behandling som faktisk hjelper dem til et godt liv. De sliter livet ut. Og det er bare en liten  prosentdel av de som har behov for behandling som faktisk får et tilbud fordi helsevesenet aldri har hatt, og aldri vil få, tilstrekkelige ressurser. Med mindre man da tilhører et lite mindretall som har nok penger til dyr privat behandling. Så slutt å bruke ordet "hjelp" så lettvindt når det ikke er en realitet bak det. Hvorfor si som det er?

Anonymkode: cda50...43e

1. Jeg deler din oppfatning, i det minste til dels. Man blir ikke kvitt de fleste psykiske helseproblemer ved å søke hjelp. Noen er heldige og opplever stor fremgang og økt livskvalitet med riktig behandling, psykologisk og eller medikamentelt. Men for de fleste vil en psykisk lidelse eller personlighetsforstyrrelse følge dem livet ut, og holdes i sjakk kun i varierende grad. 

2. Jeg tror vi sier at folk må søke hjelp fordi det er det vi er lært opp til å si men også fordi det ofte er det eneste vi vet KAN være del av løsning på problemet. Det er store variasjoner i alvorlighetsgrad av folks psykiske lidelser, og hvem vil vel risikere å ikke oppfordre til å søke hjelp? Det er få av oss som har kompetanse til å vurdere risiko og lidelsestrykk som en fagperson gjør. Og resepter kan vi heller ikke forskrive, heldigvis. Det å be noen søke hjelp er ikke det samme som å sende problemet videre. Der er fortsatt mulig å være der for personen som medmenneske, men allikevel er det riktig å gi dette rådet. 

Man kan bli oppgitt av å høre om alle som ikke får hjelp, om lange ventelister osv. Det er en reell utfordring og det prioriteres etter system i helseapparatet. Det er en nødvendighet. Men så forventer jeg heller ikke at jeg gjennom kontakt med en terapeut kan kureres fra f.eks. sosialangst for livet eller at jeg vil bli tilbudt gode behandlingstilbud ved depresjon. Jeg forventer at fastlegen vet om det er riktig å forsøke medikamenter og at hen vurderer henvisning til videre behandling når hen ser det som hensiktsmessig.

Og selv vi som kommer inn i systemet kan ikke gå ut fra at "nå løser alt seg". Du er den du er og du må ta ansvar for ditt liv. Det er ikke slik at en prøvd behandling nødvendigvis virker, hverken terapi eller medisiner, i alle fall ikke uten prøving og feiling for de fleste. Og helt ærlig vet jeg ikke om det er noe lurt å forvente heller. Behandlere og systemet består også bare av enkeltmennesker som gjør så godt de kan og opererer ut fra gitte rammer, og de kan definitivt ikke trylle de heller, de fleste av dem. Tror de er best på "de store tingene" som akutt selvmordsfare, åpenbare traumer og tydelige alvorlige lidelser med psykose - da vet man mer hva man kan gjøre konkret, og der er det "førstehjelp" man driver med. Der det er mindre akutt overhengende fare, men mer et langt (og ofte allikevel med høyt lidelsestrykk) sammensatt sykdomsbilde over tid er det nok verre. Der må en vel si at delvis fungering og delvis fungerende psykisk helse kan være eneste minimumskravet for de fleste. Ingen kan fikse oss helt eller "kurere den vi er". 

Vi må lempe på forventingene våre om fullkomne resultat, men aldri slutte å gi råd om å oppsøke hjelp. 

PS. Vil dessuten direkte motsi at det ikke finnes behandlingstilbud for akutt psyke i det offentlige. Men for langvarige "mildere" plager ser det nok verre ut ja.

[AnonymBruker]

Det er jo veien å gå hvis man sliter. Men om man sliter psykisk er det ikke alltid dps psykolog som er svaret på alt. 

Anonymkode: 2dbb9...b6e