Evne til å gjøre endring

[AnonymBruker]

Det tok meg en stund i terapi å identifisere de bakenforliggende årsakene til depresjonen min. Noe av det hadde jeg en ganske klar formening, mens andre ting var jeg ikke bevisst på. Fint å ha dette litt klarere for meg, men nå som terapien er ferdig merker jeg at det er veldig vanskelig å ta tak i de tingene som lar seg endre. Mye fordi jeg har så mye ambivalens til de tingene at jeg ikke helt vet hva jeg vil foreta meg og på den måten er litt "fanget". 

Spørsmålet er hva denne manglende evnen til å ta tak i ting kommer av. Om det er mangel på reel motivasjon eller om jeg fremdeles er såpass preget av depresjonen at jeg jeg ikke greier å se hvor jeg skal begynne for å ta tak i det? Et spørsmål blir også om veien ut av dette. Å prøve å finne løsninger på det selv fører bare til endeløs grubling og sender meg fort ned i mørke spiraler og mye håpløshet, så kanskje videre terapi er en løsning, evt AD? Psykologen jeg gikk til snakket om at AD kunne bli aktuelt dersom man merka at samtaleterapi ikke hadde effekt. Der og da følte jeg at samtaleterapi hadde noe for seg, men ser nå i ettertid at mye av det vi snakket om ikke festet seg, så kanskje det var et tegn på at samtaleterapi ikke var nok? 

Beklager litt rotete innlegg, viste seg vanskelig å stille disse spørsmålene på en annen måte. 

Anonymkode: 9ed40...978