Jeg ser at enkelte skriver at DPS ikke hjalp noenting

[AnonymBruker]

Jeg undrer meg over det. Hva går galt når man ikke får noe ut av behandlers råd og veiledning?

Anonymkode: b058a...539

[psykedeliker]

For eksempel at pasienten ikke har fått den nødvendige kontekstuelle informasjonen for å kunne nyttiggjøre seg behandlingen.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (5 minutter siden):

For eksempel at pasienten ikke har fått den nødvendige kontekstuelle informasjonen for å kunne nyttiggjøre seg behandlingen.

Hmm. Da er det jo bare å spørre?

Anonymkode: b058a...539

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da er det jo bare å spørre?

Det er urimelig å kreve at pasienter vet at de må etterlyse slik informasjon selv.

[krøll9]

Har hatt fire behandlere på DPS. Ikke hatt noen behandlingsplan hos noen av dem. Har mer blitt sånn prat, samt utredning. Hos de to siste sto diagnosen allerede, men allikevel var det ikke direkte noen behandling utenom løs prat. Hvis de sa noe så var det ofte sånn råd om søvnhygiene, fakta om bipolar eller depresjon o.l. Ingenting av den informasjonen har vært ny for meg, så der var det ikke mye å hente. 

Nå har jeg heldigvis en psykiater istenfor psykolog, dvs. vi kan snakke verdier og medisiner. Litt mye medisinmas, men det er i alle fall noe mer konkret enn at jeg bare kommer og prater. 

Har også måttet lære å vite at jeg må uttrykke ønsker og behov ovenfor behandler, etterspørre plan og mål osv. Der har jeg gjort fremskritt sammen med behandler de siste par ukene (nå, etter 5 år med av og på ulike behandlere på DPS, måneder med god fungering, men så omsider samme regle med depresjon og full stopp igjen. Det forandret seg jo aldri. Og stadig nye henvisninger og behandlere). Også har jeg også fått en behandler jeg ikke kjenner veldig godt ennå, men der jeg kjenner at jeg i det minste har fått opparbeidet en grunnleggende tillit. Hun er sympatisk, virker ha respekt for mine meninger, skriver journal på en integritetsbevarende måte, og vi har nå fått gjort noen forventingsavklaringer. 

Anbefaler andre å klart uttrykke at man er usikker på mål for samtale/etterlyse en slags plan, og også sette ord på egne behov dersom man har noen klare tanker om det. Mye arbeid kunne vært spart om behandlere hadde tatt initiativ til forventingsavklaring i starten av "behandling" fremfor at jeg skulle komme på å gjøre dette selv...  

[psykedeliker]

krøll9 skrev (7 minutter siden):

Anbefaler andre å klart uttrykke at man er usikker på mål for samtale/etterlyse en slags plan, og også sette ord på egne behov dersom man har noen klare tanker om det.

Når det i utgangspunktet ikke er enighet mellom behandler og pasient verken om hva problemet egentlig er, eller hva som må til for å løse det, hva gjør man da?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (3 minutter siden):

Når det i utgangspunktet ikke er enighet mellom behandler og pasient verken om hva problemet egentlig er, eller hva som må til for å løse det, hva gjør man da?

Ber en overordnet om å være med på avklaringssamtale?

Anonymkode: b058a...539

[krøll9]

psykedeliker skrev (2 minutter siden):

Når det i utgangspunktet ikke er enighet mellom behandler og pasient verken om hva problemet egentlig er, eller hva som må til for å løse det, hva gjør man da?

Det har vært uklart for meg også. Det som har skjedd er at jeg har gått til fastlege i dårlige perioder (depresjon), deretter kommet til "behandling" på DPS, noen ganger raskt, andre ganger med ventetid. Da har det vært bedre eller lik dårlig form ved oppstart. Så kommer man der og prater da... Hva skal en si? Det er jo den hjelpa man har fått tildelt... Men så har det blitt med det. Avtaler som etterhvert har blitt sett på som ekstra belastning i hverdagen, istedenfor hjelp, så da har jeg sluttet igjen. 

Behandleren jeg hadde for et år siden meldte meg til barnevernet fordi hun vurderte meg som alvorlig deprimert - og det stemmer nok bra. Jeg slet skikkelige. Men jeg har alltid vært en god omsorgsgiver og brukte all restenergi på å gjennomføre uka med barn (har "heldigvis" 50/50 ordning), så saken ble selvsagt henlagt, og hun fra BV stilte seg like uforstående til meldingen som jeg... Men da var det slutt med den behandleren også. Hun tilbød ingen hjelp men reagerte uten forvarsel med bekymringsmelding til BV. Jeg har ingenting med rus å gjøre, eller annet som skulle tilsi en ekstra risiko. Det var rett og slett bare det som ble gjort av tiltak da jeg ble dårlig. Ble ikke så veldig imponert. 

[krøll9]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ber en overordnet om å være med på avklaringssamtale?

Anonymkode: b058a...539

Hvem? 

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (1 minutt siden):

Hvem? 

Feks en overlege på DPS?

Anonymkode: b058a...539

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Feks en overlege på DPS?

Da må man vite om at muligheten finnes når man står i situasjonen, ikke mange år senere.

[krøll9]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Feks en overlege på DPS?

Anonymkode: b058a...539

Siden jeg aldri har fått en offisiell plan for noen ting så vet jeg ikke det. Kan dog tenke meg at dette kan gjøres i samtale mellom deg og behandler i starten, og at det med fordel bør skriftliggjøres og legges inn i journal av behandler, som del av journalnotat 1/2 eller lagret som "behandlingsplan" separat, men jeg er sikkert for firkantet og formell i tankegangen, for jeg har aldri sett noe slikt 😆

Endret 9. februar av krøll9

[psykedeliker]

Jeg hadde også en behandler som ikke forsto sine egne begrensninger når det gjaldt kunnskapen og forståelsen av de subkulturene jeg er en del av - og har rett til å være en del av.

[krøll9]

psykedeliker skrev (3 minutter siden):

Jeg hadde også en behandler som ikke forsto sine egne begrensninger når det gjaldt kunnskapen og forståelsen av de subkulturene jeg er en del av - og har rett til å være en del av.

Hvilke subkulturer er du del av,om jeg får spørre? Et "ikke-svar" er også ok Forventet du at behandler visste mer eller forventet du mer en innrømmelse om at hen ikke vet så mye om det? 

Tipper du er SMler, selv om nicket ditt tyder på noe helt annet. 

Endret 9. februar av krøll9

[Stjerna96]

krøll9 skrev (40 minutter siden):

Har hatt fire behandlere på DPS. Ikke hatt noen behandlingsplan hos noen av dem. Har mer blitt sånn prat, samt utredning. Hos de to siste sto diagnosen allerede, men allikevel var det ikke direkte noen behandling utenom løs prat. Hvis de sa noe så var det ofte sånn råd om søvnhygiene, fakta om bipolar eller depresjon o.l. Ingenting av den informasjonen har vært ny for meg, så der var det ikke mye å hente. 

Nå har jeg heldigvis en psykiater istenfor psykolog, dvs. vi kan snakke verdier og medisiner. Litt mye medisinmas, men det er i alle fall noe mer konkret enn at jeg bare kommer og prater. 

Har også måttet lære å vite at jeg må uttrykke ønsker og behov ovenfor behandler, etterspørre plan og mål osv. Der har jeg gjort fremskritt sammen med behandler de siste par ukene (nå, etter 5 år med av og på ulike behandlere på DPS, måneder med god fungering, men så omsider samme regle med depresjon og full stopp igjen. Det forandret seg jo aldri. Og stadig nye henvisninger og behandlere). Også har jeg også fått en behandler jeg ikke kjenner veldig godt ennå, men der jeg kjenner at jeg i det minste har fått opparbeidet en grunnleggende tillit. Hun er sympatisk, virker ha respekt for mine meninger, skriver journal på en integritetsbevarende måte, og vi har nå fått gjort noen forventingsavklaringer. 

Anbefaler andre å klart uttrykke at man er usikker på mål for samtale/etterlyse en slags plan, og også sette ord på egne behov dersom man har noen klare tanker om det. Mye arbeid kunne vært spart om behandlere hadde tatt initiativ til forventingsavklaring i starten av "behandling" fremfor at jeg skulle komme på å gjøre dette selv...  

Jeg har heller ikke noe behandlingsplan. Er mer bare snakk. Og føler egentlig at det ikke er så mye fremgang. Noe jeg har sagt i fra om. Og er det snakk om noe plan, så er det bare snakk om det og ikke noe fullføring. Og føler de bortforklarer mine greier. Så det er jo gøy 

[krøll9]

Stjerna96 skrev (1 minutt siden):

Jeg har heller ikke noe behandlingsplan. Er mer bare snakk. Og føler egentlig at det ikke er så mye fremgang. Noe jeg har sagt i fra om. Og er det snakk om noe plan, så er det bare snakk om det og ikke noe fullføring. Og føler de bortforklarer mine greier. Så det er jo gøy 

Vet ikke om det hjelper deg, men istedenfor å spørre om utarbeidelse av en plan, prøv: 

"Forstår jeg deg rett når jeg tenker at ditt motiv for våre samtaler er [xy - hos meg var det medisinbytte jeg mistenkte]?" 

Eller

"Jeg ønsker å gå i behandling men noen ganger kan jeg få følelsen av å ikke komme videre. Hva tenker du kan være et godt og realistisk mål?" 

Eller

"Jeg strever med søvn/relasjoner/sinne [xyxyx]. Er dette noe vi kan snakke om? Jeg setter pris på å få komme til samtaler men føler ar vi ikke kommer fremover, selv om jeg har tanker om noen konkrete ting jeg ønsker å jobbe med." 

[psykedeliker]

krøll9 skrev (2 minutter siden):

Hvilke subkulturer er du del av,om jeg får spørre?

Aner ikke hva SMl er, men vi har noe som forkortes PLUHF. Og jeg forventer at en profesjonell behandler undersøker hvem og hva de faktisk har med å gjøre. Spesifikke subkulturer kan ha spesifikke problemstillinger knyttet til seg av mange forskjellige grunner.

[krøll9]

psykedeliker skrev (1 minutt siden):

Aner ikke hva SMl er, men vi har noe som forkortes PLUHF. Og jeg forventer at en profesjonell behandler undersøker hvem og hva de faktisk har med å gjøre. Spesifikke subkulturer kan ha spesifikke problemstillinger knyttet til seg av mange forskjellige grunner.

Never mind. Det var nok helt bom ut fra de stikkordene jeg fikk opp på referansen din der. Aner ikke hva det er og Google søk gjør meg ikke direkte klokere ved første blikk. Men du er sikkert klar over at ikke alle vet hva det er, så hva med å gi behandler en nyttig referanselink eller sette ord på de konkrete problemstillingene du tenker på selv i denne forbindelse? 

[psykedeliker]

krøll9 skrev (1 minutt siden):

Men du er sikkert klar over at ikke alle vet hva det er, så hva med å gi behandler en nyttig referanselink eller sette ord på de konkrete problemstillingene du tenker på selv i denne forbindelse?

Det er uansett ikke relevant lengre nå, og de som er unge i den subkulturen idag har en voksengenerasjon i ryggen som kan veilede dem i vanskelige dilemmaer og verdispørsmål. (Det hadde ikke vi, siden vi var første generasjon av den i Norge og måtte finne ut av det meste på egen hånd.)

Dessuten er det ikke min plikt som pasient å vite hva behandler trenger av informasjon for å kunne gi meg de beste verktøyene for å håndtere min situasjon. Jeg vil ikke bidra til en praksis der det forventes at pasienter skal være tankelesere, med alt det medfører.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (17 minutter siden):

Aner ikke hva SMl er, men vi har noe som forkortes PLUHF. Og jeg forventer at en profesjonell behandler undersøker hvem og hva de faktisk har med å gjøre. Spesifikke subkulturer kan ha spesifikke problemstillinger knyttet til seg av mange forskjellige grunner.

PLUHF = Peace, Love, Unity, Having Fun

?

Anonymkode: bf834...7ef