En grøsser fra et barn

[Gjest susanna/isaac]

Det er rart det du skriver leenie om det at det liksom ikke synes utenpå at man har det "vondt" inni seg. Noen ganger er det som sår ikke gror.

Man kan ikke skule seg bak en maske..min minste sønn skriver "grøsser" dikt han om mamma .. og han skal ta disse da ..men avogtil svikter motet hans (7 år).

I går kom det hjem en fortelling som ikke var noe særlig positiv. " En gutt møter Dakoene (det er disse da som skadet mamma - gutten er da min sønn) Dakoene sier bø.. gutten løper det forteste han kan men han ble tatt for å bli drept."

Er det slik barn føler det når mamma forandrer seg.. han vet litt at mamma ikke ble helt seg selv igjen.. men det er litt vondt.. men samtidig er disse barna flinke til å fortrenge -skrive sin smerte .. kanskje vi har noe å lære:-))

[DIXI]

Hei Susanna!

Jeg sitter her og lurer på om ikke ethvert barn i 7-årsalderen kunne finne på å si eller skrive noe slikt? Alle barn er redd for at det skal skje noe med mammaene deres. Det trenger ikke ha noe med at han vet at noe skjedde med deg, og bruker masse tid på dette. Barn er rare slik. De går inn og ut av sorg og skremmende ting like lett som vinden som feier over en kornåker.

Det du skriver sier meg noe om er heller at her er det en mamma som er veldig glad i sønnen sin - og omvendt!

Varm klem fra Grete :-)

[Gjest Susanna/Isaac]

Det er så sant.. det er vel også vår innerste redsel for at de har mye kjærlighet. Men desverrre så gjør vel noe med den situasjonen vi har hatt med politibeskyttelse og alarmer og trusler noe med barn...men de tar det bedre enn oss ..

Disse barna er jo de man lever for i hvertfall jeg.. og alle vi som har barn.. de vil jo alltid være "små".....

God varm klem:-)) (litt fighter fortsatt:-))

[leenie]

Skriver 7-åringen din dikt og historier? Jammen ikke snaut.

Det er vel ikke så bra at barn er flinke til å fortrenge... Fortregning holdt på å ødelegge meg...

Det må foressten være herlig å ha en så følsom og omtenksom sønn...! Du må være stolt!

klem fra