Andre enn meg som må motiveres/motiveres seg selv til å stå på medisiner?

[AnonymBruker]

Jeg har en aversjon mot å ta medisiner. Mye pga bivirkninger. Dette har ført til mange autoseponeringer/nedtrappinger og opptrappinger i etterkant. Nå har jeg bestemt meg for å ta den medisinen legen anbefaler. Livet ut. 

Anonymkode: ece27...578

[Eva Sofie]

Jeg tror ikke du er alene om å streve med slike tanker. Jeg har konkludert med det samme som deg, og for min del er det ikke noen mulighet for diskusjon. Jeg er ikke villig til å risikere ustabilitet av ulike sykdommer, enten det er fysisk eller psykisk.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (14 minutter siden):

Jeg tror ikke du er alene om å streve med slike tanker. Jeg har konkludert med det samme som deg, og for min del er det ikke noen mulighet for diskusjon. Jeg er ikke villig til å risikere ustabilitet av ulike sykdommer, enten det er fysisk eller psykisk.

Nei, jeg er også ganske fast bestemt nå. Da trenger jeg ikke bruke energi på å vingle frem igjen tilbake lengre. Det er litt slitsomt det også. 

Anonymkode: ece27...578

[Vendi]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nei, jeg er også ganske fast bestemt nå. Da trenger jeg ikke bruke energi på å vingle frem igjen tilbake lengre. Det er litt slitsomt det også. 

Anonymkode: ece27...578

Ja, det er litt slitsomt å vingle. Jeg har lang fartstid i å rote med medisiner (spesielt autoseponere). Spesielt AP har jeg vært ambivalent til, så nå tar jeg AP i injeksjonsform, for å slippe den stadige ambivalensen. Kunne egentlig ønske alle medisiner kunne finnes i injeksjonsform, det ville ha lettet ytterligere 😅

Bra du har bestemt deg for at nok er nok, og at du heretter vil følge legens anmodninger. 

[AnonymBruker]

Jeg har det. Medisiner jeg ikke føler virker har jeg kuttet ut nå. Litium, abilify og lamictal er nå borte. 

Når jeg gjentatte ganger blir blir syk med full dose medisiner og har prøvd alt som finnes, så var det kun livstil igjen å endre. Da valgte jeg nå å prøve meg uten ap og stemningstabiliserende. Går det ikke så går det ikke. Men har ikke på 10 år hatt det bedre enn jeg har i dag. 

Bruker efexor for angst og sobril for å roe kroppen  når jeg føler den vil oppover. 

Har endret livet pga uførhet, så livstil holder meg stabil virker det som. 

 

Anonymkode: 5e4fa...09f

[Glitter]

Tenker av og til på å slutte, men har så langt ikke gjort det. Likevel vil jeg begynne med injeksjon så slipper jeg å vurdere autoseponering. 

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nei, jeg er også ganske fast bestemt nå. Da trenger jeg ikke bruke energi på å vingle frem igjen tilbake lengre. Det er litt slitsomt det også. 

Anonymkode: ece27...578

Ja, for meg ble det mye enklere da jeg valgte å avslutte den diskusjonen i hodet om skal/skal ikke og en stadig usikkerhet.

 

For andre er det sikkert riktig å ikke stå på medisiner, men der har vi alle et individuelt utgangspunkt. Jeg har hatt nærmere 6-7 tilbakefall av depresjon i løpet av livet, men nå holdt meg stabil siste 10 år på fast medisin. Det taler for seg, og det er ut ifra hva en vet av forskning også.

 

Husk at medisinering hele tiden kan diskuteres med din fastlege/psykiater. Jeg møtes med stor forståelse og i blant enes vi om at alt fortsetter slik det er, andre ganger har vi gjort endringer. Min lege har en legemiddelgjennomgang ca. én gang i året.