"Utrygt" rom

[Anki]

Hmm..lenge siden jeg har skrevet noe innlegg her nå, men nå har jeg gått og tenkt over noe en stund.

De som kjenner meg vet at jeg bl.a. har blitt mishandlet og voldtatt av faren til sønnen min. En av de gangene han banket meg og voldtok meg skjedde det inne på rommet til sønnen min, med sønnen min til stede.

Etter det har jeg vel alltid hatt trøbbel med å finne roen inne på det rommet. Blir bare kjempestressa av å være der inne. Kjenner at det knyter seg i hele meg, uten at jeg tidligere har tenkt over at det kan være grunnen.

Så begynte jeg å tenke over min sønn og hvor dårlig han sover om nettene. Et par års tid våknet han hver eneste natt og hadde mareritt. Den biten er heldigvis over, men.. han sover fremdeles veldig dårlig inne på rommet sitt. HAn klarer rett og slett ikke å sove en hel natt der inne. Da kommer han inn og vil ligge sammen med meg og samboeren min. Kan dette ha sammenheng? At det er derfor han ikke får sove der inne? Kan rommet gi han den samme følelsen som den gir meg?

Han får noen ganger legge seg og sove hele natta på vårt soverom, og da sover han hele natta.

Når han sover hos foreldrene mine, sover han hele natta. Og når han sover hos kusina si, sover han hele natta. Litt rart da at han i en alder av 7 år ikke får sove på rommet sitt...

Jeg har noen ganger så utrolig lyst til å flytte til en annen leilighet. Her har jeg alle de vonde minnene som gjør at jeg føler meg lettere "kvalt" innimellom.

Men så føler jeg at det ville vært å gi opp også. Det kreket der (altså faren til sønnen min) klarte ikke å ta knekken på meg da han var i live, så han skal pokker ikke klare det nå. Men hvordan skal jeg klare å finne roen for sønnen min og meg på det rommet? Jeg vil at det rommet skal føles "trygt" igjen... Gode forslag?

[vin]

Kjære Anki!

Har vel ikke så mange råd å gi deg...

Men har opplevakkurat det samme som deg.

Min eks mann voldtok meg også , mens mine to barn stod og så på.

De var da 2, 5 og 4 år...

Dette skjedde i stua men jeg var nok den som ga opp , og solgte huset.

Det var for mange vonde minner.

Vet ikke hvor gammel din sønn var , men har han snakket om det ?

Fortrenger han det , så kan det være at han drømmer om det?!!

Hvid dere skal fortsette å bli i leiligheten , klarer du å bytte rom med han??!!

Uansett ; ønsker jeg dere lykke til videre!!

klem fra meg (hvis du vil)

[Asksmommy]

Hei, Anki!

Har ingen felles referanse med deg i forhold til det du har opplevd, men hvis jeg var deg ville jeg selge leiligheten og bare tenke på det som å "gå videre med livet ditt" og slett ikke som å gi opp. Du har jo ikke latt deg knekke, og å velge for fremtiden det som er best for deg og din sønn er ikke å gi opp! Gå videre med hodet hevet!!! Lykke til!

[Gjest TP]

"Jeg har noen ganger så utrolig lyst til å flytte til en annen leilighet. Her har jeg alle de vonde minnene som gjør at jeg føler meg lettere "kvalt" innimellom.

Men så føler jeg at det ville vært å gi opp også. Det kreket der (altså faren til sønnen min) klarte ikke å ta knekken på meg da han var i live, så han skal pokker ikke klare det nå."

Vet du hva, Anki ? Jeg ville ikke sett på at du hadde gitt opp dersom du flyttet fra den leiligheten. Det er ikke å gi opp, ikke å gi seieren til din avdøde mann. Ikke slik jeg ser det, i alle fall.

Duskriver ingen ting om hvor gammel sønnen din var når dette hendte, men, det er tydelig (etter hans reaksjoner) at han "husker" noe. At han vet noe galt hendte der inne, og at det er derfor han ikke finner roen der inne.

jeg går ut fra at rommet er pusset opp ? Om ikke, kanskje det er verd et forsøk. Ta med deg gutten og velg ut tapet/maling, ny seng og diverse, og prøv på den måten å gi rommet en ny karma...?

Eventuelt, gi han ett annet rom, dersom muligheten til det er der...

Men, aller mest ville jeg nok flyttet. Fått vekk det forferdelige stedet. Det er ikke ett nederlag. Du har ikke tapt noe dersom du flytter. Din tidligere mann har IKKE vunnet noe som helst. DU og din sønn har vunnet dersom dere kan finne roen og tryggheten ett annet sted.

Dette er min mening om saken, men, jeg har forståelse for at du vil kunne føle det som nederlag, dersom dere flytter...Men, så må man også se på hva som vil være best - for deg og din sønn...Ett nytt sted, hvor dere kan starte deres nye og trygge tilværelse. Lage rommene trygge og med god karma...Eller å bli på et sted hvor dere ikke føler den gode tryggheten, roen som det skal være i deres felles hjem.

Jeg ville sett på det som en form for seier jeg, om jeg hadde flyttet fra ett slikt sted. En form for løsrivelse fra mye av det vonde. En ny start...Som Prøysen sa:

Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står og blanke ark og farjestifter tel

og da kæin du rette oppatt æille feil i frå i går og da får du det så godt i mårå kvell

og om du itte greie det og æilt er like trist så ska du høre suset over furua som sist

Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står og med balanke ark og farjestifter tel

Uansett, Anki...Håper dere finner roen på ene eller andre måten. Enten ved flytting eller ved å prøve å gjøre om rommet...

*klem*

[Gjest trampe]

Kjære deg, Anki!!!

For det første må jeg si meg enig i det TP sier her, jeg ville _IKKE_ sett på det at du flytta som et nederlag eller en flukt...

Første tanken min da jeg leste, er at om du pusser opp rommet, som også TP sa, kanskje det kunne hjelpe...

Om du har gjort det allerede, og ingen av dere finner roen der inne likevel, så er kanskje alt. å flytte, uansett så har du og sønnen din vunnet kampen... Sånn ser jeg det iallefall...

Lykke til lille venn... Sender mange gode vibber til deg og dine...

*klem* om du ønsker...

[Anki]

"Jeg har noen ganger så utrolig lyst til å flytte til en annen leilighet. Her har jeg alle de vonde minnene som gjør at jeg føler meg lettere "kvalt" innimellom.

Men så føler jeg at det ville vært å gi opp også. Det kreket der (altså faren til sønnen min) klarte ikke å ta knekken på meg da han var i live, så han skal pokker ikke klare det nå."

Vet du hva, Anki ? Jeg ville ikke sett på at du hadde gitt opp dersom du flyttet fra den leiligheten. Det er ikke å gi opp, ikke å gi seieren til din avdøde mann. Ikke slik jeg ser det, i alle fall.

Duskriver ingen ting om hvor gammel sønnen din var når dette hendte, men, det er tydelig (etter hans reaksjoner) at han "husker" noe. At han vet noe galt hendte der inne, og at det er derfor han ikke finner roen der inne.

jeg går ut fra at rommet er pusset opp ? Om ikke, kanskje det er verd et forsøk. Ta med deg gutten og velg ut tapet/maling, ny seng og diverse, og prøv på den måten å gi rommet en ny karma...?

Eventuelt, gi han ett annet rom, dersom muligheten til det er der...

Men, aller mest ville jeg nok flyttet. Fått vekk det forferdelige stedet. Det er ikke ett nederlag. Du har ikke tapt noe dersom du flytter. Din tidligere mann har IKKE vunnet noe som helst. DU og din sønn har vunnet dersom dere kan finne roen og tryggheten ett annet sted.

Dette er min mening om saken, men, jeg har forståelse for at du vil kunne føle det som nederlag, dersom dere flytter...Men, så må man også se på hva som vil være best - for deg og din sønn...Ett nytt sted, hvor dere kan starte deres nye og trygge tilværelse. Lage rommene trygge og med god karma...Eller å bli på et sted hvor dere ikke føler den gode tryggheten, roen som det skal være i deres felles hjem.

Jeg ville sett på det som en form for seier jeg, om jeg hadde flyttet fra ett slikt sted. En form for løsrivelse fra mye av det vonde. En ny start...Som Prøysen sa:

Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står og blanke ark og farjestifter tel

og da kæin du rette oppatt æille feil i frå i går og da får du det så godt i mårå kvell

og om du itte greie det og æilt er like trist så ska du høre suset over furua som sist

Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står og med balanke ark og farjestifter tel

Uansett, Anki...Håper dere finner roen på ene eller andre måten. Enten ved flytting eller ved å prøve å gjøre om rommet...

*klem*

Sønnen min var 2 1/2 år da det skjedde, nesten 3 år siste gangen han så faren (Han så ikke faren sin de siste 7 månedene før faren døde pga at jeg gikk til advokat for å stoppe samværene), og ja, han husker hva som har skjedd. Han har nevnt det noen få ganger for meg. Og han har også nevnt det noen ganger for samboeren min og for min forrige eks at "Pappa slo og sparket mamma og ville drepe henne, og jeg var redd". Det er en stund siden han har nevnt noe om det nå, men han husker det jo ennå.

Han er forresten 7 år nå. Det blir bare så slitsomt at dette bare skal fortsette..syns det har holdt på så lenge nå.

Det å pusse opp rommet hans hadde kanskje vært en idè... Rommet ser heldigvis ikke ut som den gang lenger, men det er samme tapet bl.a. Ellers har det blitt gjort en del forandringer på rommet hans. Det er vel det rommet jeg har ommøblert mest på siden ingen av oss finner ro der inne.

Takk for gode tips.

*klem* fra

[Anki]

Kjære Anki!

Har vel ikke så mange råd å gi deg...

Men har opplevakkurat det samme som deg.

Min eks mann voldtok meg også , mens mine to barn stod og så på.

De var da 2, 5 og 4 år...

Dette skjedde i stua men jeg var nok den som ga opp , og solgte huset.

Det var for mange vonde minner.

Vet ikke hvor gammel din sønn var , men har han snakket om det ?

Fortrenger han det , så kan det være at han drømmer om det?!!

Hvid dere skal fortsette å bli i leiligheten , klarer du å bytte rom med han??!!

Uansett ; ønsker jeg dere lykke til videre!!

klem fra meg (hvis du vil)

Kjære vin

Får jeg lov til å spørre deg hvordan dine barn takler det hele i ettertid? Sønnen min har snakket litt om det, men det er ikke ofte han nevner det. Mange ganger har jeg lyst til å ta det opp med han, spørre han om det er derfor han sover dårlig der inne. Men så vet jeg ikke om det vil dra fram alt sammen for han igjen..Blir så i tvil om hva jeg skal gjøre, syns det er så vanskelig...

Sønnen min var 2 1/2 år da det skjedde, og han var nesten 3 år da han så faren sin siste gang. Da gikk jeg til advokat for å stoppe samværet, og 7 mndr etter det så døde faren hans..

Jeg kan kanskje klare å skifte rom med han. Samboeren min og jeg har snakket litt om det uten å finne ut av hva vi skal gjøre.

Vet ikke hvordan jeg vil takle det rommet, men syns det er bedre om min nattesøvn blir fucka opp enn at sønnen min ikke skal få sove.

Tusen takk for svaret

Klem fra

[Anki]

Kjære deg, Anki!!!

For det første må jeg si meg enig i det TP sier her, jeg ville _IKKE_ sett på det at du flytta som et nederlag eller en flukt...

Første tanken min da jeg leste, er at om du pusser opp rommet, som også TP sa, kanskje det kunne hjelpe...

Om du har gjort det allerede, og ingen av dere finner roen der inne likevel, så er kanskje alt. å flytte, uansett så har du og sønnen din vunnet kampen... Sånn ser jeg det iallefall...

Lykke til lille venn... Sender mange gode vibber til deg og dine...

*klem* om du ønsker...

Tusen takk for svar Skal snakke med både samboeren min og sønnen min om det i håp om at det vil hjelpe. Kanskje sønnen min kan gi meg noe svar på hva som ville bli bedre på rommet hans. Eller om det ville være bedre å bytte rom.

*Klem* fra

[flisa]

Kjære vin

Får jeg lov til å spørre deg hvordan dine barn takler det hele i ettertid? Sønnen min har snakket litt om det, men det er ikke ofte han nevner det. Mange ganger har jeg lyst til å ta det opp med han, spørre han om det er derfor han sover dårlig der inne. Men så vet jeg ikke om det vil dra fram alt sammen for han igjen..Blir så i tvil om hva jeg skal gjøre, syns det er så vanskelig...

Sønnen min var 2 1/2 år da det skjedde, og han var nesten 3 år da han så faren sin siste gang. Da gikk jeg til advokat for å stoppe samværet, og 7 mndr etter det så døde faren hans..

Jeg kan kanskje klare å skifte rom med han. Samboeren min og jeg har snakket litt om det uten å finne ut av hva vi skal gjøre.

Vet ikke hvordan jeg vil takle det rommet, men syns det er bedre om min nattesøvn blir fucka opp enn at sønnen min ikke skal få sove.

Tusen takk for svaret

Klem fra

Ja, kanskje DERE kunne overtatt rommet etter en totalrenovering. Da vil sønnen din i alle fall få det greit, og kanskje du på en måte "hevner deg på rommet" - Den beste hevn er å leve et godt liv, vet du:-) og det ville jo vært nettopp det du gjorde om du brakte kjærligheten inn i det rommet.

Lykke til!

[Anki]

Hei, Anki!

Har ingen felles referanse med deg i forhold til det du har opplevd, men hvis jeg var deg ville jeg selge leiligheten og bare tenke på det som å "gå videre med livet ditt" og slett ikke som å gi opp. Du har jo ikke latt deg knekke, og å velge for fremtiden det som er best for deg og din sønn er ikke å gi opp! Gå videre med hodet hevet!!! Lykke til!

Hei, og takk for svar. Det er bare at jeg er så fast bestemt på å ikke la han skremme meg vekk herfra. Sikkert teit, men ... Arg..mye av det han har gjort sitter bare så altfor godt i sånn at jeg med jevne mellomrom tenker tanken på å flytte allikevel. Jeg er bare så fordømt sta..hehe...

[Anki]

Ja, kanskje DERE kunne overtatt rommet etter en totalrenovering. Da vil sønnen din i alle fall få det greit, og kanskje du på en måte "hevner deg på rommet" - Den beste hevn er å leve et godt liv, vet du:-) og det ville jo vært nettopp det du gjorde om du brakte kjærligheten inn i det rommet.

Lykke til!

Godt mulig at det ville hjulpet for sønnen min. Syns du det er dumt av meg hvis jeg spør han om det? Altså, bør jeg spørre han om det har noe med det med faren å gjøre? Vanskelig det her...

[Singularity]

Synes TP har skrevet et meget godt svar.

Å flytte vil være en meget god løsning. Dersom den av ulike årsaker er urealistisk i nær fremtid, så foreslår jeg at dere tar en totalrenovering av rommet - bytter ut tapet, gulvbelegg og eventuelle skap og andre møbler som minner spesielt om rommet, samt bytter gardiner, maler om dør og vinduskarm osv. At dere bevisst går inn for å "utslette" det gamle ved rommet.

Det vil også være fornuftig å bytte rom med sønnen din dersom han er innstilt på det - da får han en mulighet som kanskje kan få ham til å sove godt, og dere får et nyoppusset soverom.

Du har allerede vunnet ved at du har skapt deg en god tilværelse og bearbeidet problemene. Det er ingen grunn til å ha uønskede og pårengende påminnelser i tilværelsen rundt seg.

*klem*

[flisa]

Godt mulig at det ville hjulpet for sønnen min. Syns du det er dumt av meg hvis jeg spør han om det? Altså, bør jeg spørre han om det har noe med det med faren å gjøre? Vanskelig det her...

Her skrev jeg et svar i sted som har blitt borte.....hmm

Jo, det jeg skulle si var at du kan fortelle han at barn ifølge CHI burde liggemed hodet den og den veien, i den eller den retningen i huset, og da ville man sove bedre. Derfor skal dere nå bytte rom, og forandre farger etc. for å se om man sover bedre.

Sikkert ikke noe "hold" i dette CHI-greiene, men mosomt er det jo, og skader ikke å prøve.

Syns ikke du bør "rippe opp i" hvorfor han ikke får sove etc. bak det hele inn som noe positivt og nytt dere skal prøve

Lykke til! .)

[vin]

Kjære vin

Får jeg lov til å spørre deg hvordan dine barn takler det hele i ettertid? Sønnen min har snakket litt om det, men det er ikke ofte han nevner det. Mange ganger har jeg lyst til å ta det opp med han, spørre han om det er derfor han sover dårlig der inne. Men så vet jeg ikke om det vil dra fram alt sammen for han igjen..Blir så i tvil om hva jeg skal gjøre, syns det er så vanskelig...

Sønnen min var 2 1/2 år da det skjedde, og han var nesten 3 år da han så faren sin siste gang. Da gikk jeg til advokat for å stoppe samværet, og 7 mndr etter det så døde faren hans..

Jeg kan kanskje klare å skifte rom med han. Samboeren min og jeg har snakket litt om det uten å finne ut av hva vi skal gjøre.

Vet ikke hvordan jeg vil takle det rommet, men syns det er bedre om min nattesøvn blir fucka opp enn at sønnen min ikke skal få sove.

Tusen takk for svaret

Klem fra

Hvordan mine barn har taklet det i ettertid , er vanskelig å si!

Jeg var selv "nede "på den tiden etter 6 år med fysisk og psykisk mishandling!

Men jeg har mange ganger lurt på om min datter som har diagnosen ADHD , er verre pga ting hun opplevde!

Har også lurt på om gutten min som var deprimert i høst ( og ville ta livet sitt) sliter med det , eller om den virkelige grunnen VAR hans sykdom og mobbing!

( han går til psykolog)

Jeg har ikke tatt det opp med dem , følte (håper) at de var så unge at de kanskje har fortrengt / glemt det!

Er redd for at jeg ødelegger noe hvis jeg tar det opp med dem....

Det er ikke lett....nei!

Ønsker dere alt godt , og håper det ordner seg for dere!

God helg

[En_Mamma]

Hei Anki,

Jeg syns ikke det er noe rart at det henger ting i det rommet. Og som andre her syns jeg ikke det ville være noe nederlag å flytte.

Slik jeg tenker og slikt forhold jeg har til min lille ville jeg trolig satt meg ned og snakket med henne veldig rett frem om hva som skjedde og hva jeg tenker om det. Dog har vi ikke slike opplevelser så det er vanskelig å tro noe om. Det hadde vært interessant å se hva f.eks NHD eller barnelegene sier om dette?

Lykke til uansett hva du velger,

varme tanker fra,

[terningkast6]

I stedet for å se det som et nederlag å flytte kan du ikke heller tenke at du legger alt det vonde bak deg, og ser fremover igjen?

Jeg tror jeg ville ha flyttet fra en leilighet som var full av vonde minner, en slags markering på at nå er vi ferdig med det og starter på noe nytt og bedre.

[mrxx]

Hei Anki:-)))

Dette er en av de første gangene jeg er på dette forumet, så dette er litt uvant for meg.

Trist å lese her inne også ditt innlegg Anki.

Gutten din vil nok ha en del dårlige minner om dette rommet, derfor han sover dårlig der. Selv om han kanskje ikke husker detaljer, så vil han forbinde dette rommet med noe vondt. Du også gjør det og det vil ikke forsvinne, selv om du forandrer rommet.

Minnene til gutten kan sitte i lenger fordi han stadig blir påminnet om det som skjedde der inne.

Jeg synes heller du viser at du gir f** i hele din ekssamboer ved å flytte fordi da legger du alt han sto for og all tilknytning han har til deg bak deg.

Jeg tror at både du og gutten vil roe dere ned, når dere ikke ha minner som stadig blir vekket til live i dette rommet.

Lykke til Anki:-)