Er folk i Afrika like glad i sine barn som folk her?

[AnonymBruker]

Har lurt litt på det. Barnedødeligheten er jo mye høyere. Kanskje de ikke knytter seg like sterkt til sine barn for å beskytte seg selv? 

Anonymkode: e3c11...681

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har lurt litt på det. Barnedødeligheten er jo mye høyere. Kanskje de ikke knytter seg like sterkt til sine barn for å beskytte seg selv? 

Anonymkode: e3c11...681

Tror nok de er like glade i barna sine som oss...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har lurt litt på det. Barnedødeligheten er jo mye høyere. Kanskje de ikke knytter seg like sterkt til sine barn for å beskytte seg selv? 

Anonymkode: e3c11...681

Merkelig spørsmål fra deg. Uansett hvor i verden en bor og har barn, så er en jo like glad i sine barn, og knyttet til dem. Om en er fattig eller rik. 

Anonymkode: 3c25a...2a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Merkelig spørsmål fra deg. Uansett hvor i verden en bor og har barn, så er en jo like glad i sine barn, og knyttet til dem. Om en er fattig eller rik. 

Anonymkode: 3c25a...2a4

Må være lov å lure

Anonymkode: e3c11...681

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Må være lov å lure

Anonymkode: e3c11...681

Det som det handler om ang å være glad i sine barn, det har med hvordan en er som menneske, og ikke hvor enn bor i verden. Merkelig du ikke forstår det. 

Anonymkode: 3c25a...2a4

[AnonymBruker]

Var jo slik her i Noegw for noen år siden også. Flere barn man fikk, jo sikrere var man på at man kunne få en grei alderdom.

Tilfeldighetene har gjort at vi har kommet videre.

Anonymkode: bb5b2...441

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Var jo slik her i Noegw for noen år siden også. Flere barn man fikk, jo sikrere var man på at man kunne få en grei alderdom.

Tilfeldighetene har gjort at vi har kommet videre.

Anonymkode: bb5b2...441

Ja klart. Kunne like gjerne spurt om de var like glad i barna sine for mange år siden da barn døde mye lettere. 

Lurer på akkurat det samme da. 

Anonymkode: e3c11...681

[krøll9]

Er helt sikker på at forholdet til barna kan være ulikt på tvers av kulturer. Ikke at man trenger å snakke om "å være glad i" eller ikke, men til en viss grad kanskje på andre måter. Ut fra hvordan kulturen er, så oppdras barna ulikt, f.eks kan de være mer organisert i grupper enn i kjernefamilien, de kan være mer med tanter/onkler eller andre grupper av landsbyen/samfunnet. Det kan være kjønnsdelt mtp hvem som er sammen når. 

Tror at forholdet mellom barn og foreldre kan variere i nærhet! Mye ut fra kulturelle forskjeller. 

[AnonymBruker]

Jeg mistenker at i store barneflokker blir det mindre omsorg enn i små kull. Der ser man her i landet også, de ungdomskriminelle kommer ofte fra store barneflokker der foreldrene ikke følger de opp. Så disse foreldrene kan ikke være like glad i barna sine.

Anonymkode: b8b1e...916

[morsan]

Det kan godt hende at folk som levde i tider med stor barnedødelighet mer enn i dag klarte å «la livet gå videre» etter å ha mistet et barn, ettersom det var mer vanlig i samfunnet rundt dem, at det var forventet at de skulle «komme seg videre», og at de ikke hadde noe annet valg. Men det må likevel ha vært en enorm påkjenning og sorg for de som opplevde å miste sine barn. 

Tråden fikk meg til å huske en historie jeg leste i avisen for mange år siden, om en prestefrue langt nord som hadde lagt igjen en forseglet konvolutt med instruks om at den skulle åpnes av prestefruen 100 år senere. Jeg klarte ikke finne lenke til artikkelen, men her er et bilde fra Aftenpostens arkiv fra 2002, da brevet fra 1902 ble åpnet og lest. Her kan vi lese prestefruens hjerteskjærende ord om tapet av sitt lille barn, som hun nå også måtte forlate graven til. Hun ber prestefruen 100 år senere om å se til graven.