Aldri før har så mange unge nordmenn mottatt uføretrygd

[AnonymBruker]

Og Nav forventer at trenden vil fortsette. Ved utgangen av 2024 mottok 22 400 personer mellom 18 og 29 år uføretrygd. Det er en økning på nesten 600 personer fra året før, og utgjør 2,7 prosent av denne aldersgruppen.

Her er de 10 diagnosene som flest unge uføre har:

• Lett psykisk utviklingshemming 10,1 prosent
• Aspergers syndrom 9,8 prosent
• Barneautisme 5,3 prosent
• Hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD) 4,5 prosent
• Downs syndrom 4,2 prosent
• Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) 4,0 prosent
• Atypisk autisme 3,9 prosent
• Postviralt utmattelsessyndrom (ME) 3,9 prosent
• Blandet utviklingsforstyrrelse i spesifikke ferdigheter 2,2 prosent
• Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse 2,1 prosent

Kine Albrigtsen (30) ble ufør på 25-årsdagen. Hun er barnevernspedagogen som alltid hatt et ønske om å jobbe, men psykiske lidelser som angst, depresjon og spiseforstyrrelser satte en stopper for drømmen.

Men er det ikke rart å bli ufør som 25 åring pga angst og depresjon. Det finnes det vel svært god behandling mot?

https://www.vg.no/helse/i/zA3Ok5/rekordmange-unge-ufoere-i-norge

Anonymkode: 07fc2...935

[AnonymBruker]

Litt rart at hun gjør ferdig utdanningen og bachelorgrad, men så blir ufør. Her tenker jeg faktisk at det blir feil å gi ut ufør fordi hun hadde helt sikkert klart å arbeide også når hun fikk til utdannelsen. 

Anonymkode: 7d0a9...582

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Litt rart at hun gjør ferdig utdanningen og bachelorgrad, men så blir ufør. Her tenker jeg faktisk at det blir feil å gi ut ufør fordi hun hadde helt sikkert klart å arbeide også når hun fikk til utdannelsen. 

Anonymkode: 7d0a9...582

Hvorfor skal du tenke noe ang det? Når det er kommet frem til at hun ikke kan jobbe, er det spesialister som har kommet frem til dette. Så forhold deg til det.

Anonymkode: 0de26...3ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hvorfor skal du tenke noe ang det? Når det er kommet frem til at hun ikke kan jobbe, er det spesialister som har kommet frem til dette. Så forhold deg til det.

Anonymkode: 0de26...3ef

Man blir alt for lett og fort ufør her i landet. 

Anonymkode: 7d0a9...582

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Man blir alt for lett og fort ufør her i landet. 

Anonymkode: 7d0a9...582

Hva vet du om det? Er du syk selv og fått uføre for lett?

Man ser da ikke i andres papirer og vet hvor ille de faktisk har det.

Har de fått innvilget ufør, ja da mener spesialister at man ikke har inntektsevne. 

 

Anonymkode: 0de26...3ef

[Glitter]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Litt rart at hun gjør ferdig utdanningen og bachelorgrad, men så blir ufør. Her tenker jeg faktisk at det blir feil å gi ut ufør fordi hun hadde helt sikkert klart å arbeide også når hun fikk til utdannelsen. 

Anonymkode: 7d0a9...582

Jeg har en bachler, men har blitt dårlig etter det. Sykdom bryr seg ikke om hvilken grad en har. 

Endret 20. mars av Glitter

[Babette]

Noe som også er bekymringsfullt er at det er mange unge som ikke fanges opp i noen form for registre. De er ikke i jobb eller under utdanning, og mottar heller ingen form for trygdeytelser.

Jeg ble oppmerksom på dette på et seminar, og ble svært overrasket.  

Som det fremgår av artikkelen jeg linker til under her, er det store geografiske forskjeller. 

I riktig gamle dager var det ikke uvanlig at unge jenter "gikk hjemme"  etter avsluttet skolegang i påvente av å bli gift, de hjalp til med husarbeid og det som ellers trengtes. 

Hva dagens unge i denne situasjonen lever av eller fordriver tiden med vet man ikke med sikkerhet. Sannsynligvis bor de fleste hjemme og blir forsørget av foreldrene, kan hende er det noen som blir forsørget av samboer.

https://www.nrk.no/innlandet/stadig-flere-ungdommer-faller-utenfor_-det-er-bade-dyrt-og-skaper-sosial-problemer-1.16788318

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvorfor skal du tenke noe ang det? Når det er kommet frem til at hun ikke kan jobbe, er det spesialister som har kommet frem til dette. Så forhold deg til det.

Anonymkode: 0de26...3ef

Psykiatrien og nav motiverte ikke meg sånn veldig til å dra i jobb. Jeg måtte bare prøve noe og se om det funket, men skulle det blir for ille blir det ikke vanskelig å få uføre.

Jeg fikk det bare ikke til å stemme. Jeg vet jeg kan jobbe, jeg tilegner meg kunnskap, jeg er int i å lære nye ting og jeg trenger noe å gå til. Ville vært sløsing med ressurser å ha meg på uføre. Men det beviser at Norge er det perfekte land for de late. 

Men om jeg noen gang synes at jeg gjør noe godt nok nei? Jeg har ikke nådd halvparten så langt i livet som jeg tenkte i en alder av 33, og jeg gir ikke meg selv et eneste klapp på skulderen før jeg har klart det, om jeg så må dø av utmattelse. 
Men det er kroppen og hjernen som skal fungere. For meg er den en maskin som sjelen min satte seg fast i, men denne maskinen har en defekt, deriblant asd (som papiret mener jeg har), veldig typisk at jeg bare fikk en sånn kjedelig disgnose som ikke engang har et mer fancy navn. Jeg reduserer likevel ikke forventningene. Dø av utmattelse eller lær deg å oppfyll kravene er min mening. 
En defekt maskin må enten fikses, ellers blir den vraket, slik er det også med min kropp/diagnose.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Litt rart at hun gjør ferdig utdanningen og bachelorgrad, men så blir ufør. Her tenker jeg faktisk at det blir feil å gi ut ufør fordi hun hadde helt sikkert klart å arbeide også når hun fikk til utdannelsen. 

Anonymkode: 7d0a9...582

Man må nesten ha griseflaks for å finne og få den jobben man klarer å stå i. Å ta en bachelorgrad er noe helt annet enn det ordinære arbeidslivet. 

Anonymkode: a1137...62b

[AnonymBruker]

UtakknemligDiva skrev (10 timer siden):

Psykiatrien og nav motiverte ikke meg sånn veldig til å dra i jobb. Jeg måtte bare prøve noe og se om det funket, men skulle det blir for ille blir det ikke vanskelig å få uføre.

Jeg fikk det bare ikke til å stemme. Jeg vet jeg kan jobbe, jeg tilegner meg kunnskap, jeg er int i å lære nye ting og jeg trenger noe å gå til. Ville vært sløsing med ressurser å ha meg på uføre. Men det beviser at Norge er det perfekte land for de late. 

Men om jeg noen gang synes at jeg gjør noe godt nok nei? Jeg har ikke nådd halvparten så langt i livet som jeg tenkte i en alder av 33, og jeg gir ikke meg selv et eneste klapp på skulderen før jeg har klart det, om jeg så må dø av utmattelse. 
Men det er kroppen og hjernen som skal fungere. For meg er den en maskin som sjelen min satte seg fast i, men denne maskinen har en defekt, deriblant asd (som papiret mener jeg har), veldig typisk at jeg bare fikk en sånn kjedelig disgnose som ikke engang har et mer fancy navn. Jeg reduserer likevel ikke forventningene. Dø av utmattelse eller lær deg å oppfyll kravene er min mening. 
En defekt maskin må enten fikses, ellers blir den vraket, slik er det også med min kropp/diagnose.

I andre land enn Norge, så hadde jeg vært døde, ikke ufør. Men nå lever jeg heldigvis her.

Anonymkode: 0de26...3ef

[AnonymBruker]

Jeg merker veldig forskjell fra da jeg jobbet gradert, til nå som jeg ikke jobber. jeg er fortsatt ikke BRA, men jeg er mye BEDRE, fordi jeg har ikke all stresset med som kom med jobben, som igjen påvirket mine symptomer på diagnosene mine. Der er det stor effekt, og det er godt. Men hva hadde skjedd om jeg startet å jobbe igjen? Alt det hadde kommet tilbake igjen.

Så ja, det er bra at flere blir uføre. Og flere kommer det til å bli fremover. Og debatten kommer bare til å hardne til. Hva kommer til å skje da: Kriminaliteten blir å øke, flere psyke fengsles (enn vi ser i dag) og selvmordsraten blir å øke. Sånn blir det når man skal gå etter de svake og syke i samfunnet. Skulle nesten tro det var gjort med vilje...

Anonymkode: 21c66...765

[cilie]

Å studere / jobb med krav til fast arbeidstid er helt ulikt. Men om det går greit å ta et studium kunne kanskje en tilrettelagt jobb med stor grad av fleksibilitet vært mulig. Problemet er at de jobbene ikke fins, nødvendigvis, eller krever annen kompetanse/helse. 

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

I andre land enn Norge, så hadde jeg vært døde, ikke ufør. Men nå lever jeg heldigvis her.

Anonymkode: 0de26...3ef

Og hadde du vært meg, hadde du nok også vært død selv om du bor i Norge. 
Nå vet ikke jeg hvorfor du er ufør, men jeg hadde aldri holdt ut å ikke ha noe å gå til.

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg merker veldig forskjell fra da jeg jobbet gradert, til nå som jeg ikke jobber. jeg er fortsatt ikke BRA, men jeg er mye BEDRE, fordi jeg har ikke all stresset med som kom med jobben, som igjen påvirket mine symptomer på diagnosene mine. Der er det stor effekt, og det er godt. Men hva hadde skjedd om jeg startet å jobbe igjen? Alt det hadde kommet tilbake igjen.

Så ja, det er bra at flere blir uføre. Og flere kommer det til å bli fremover. Og debatten kommer bare til å hardne til. Hva kommer til å skje da: Kriminaliteten blir å øke, flere psyke fengsles (enn vi ser i dag) og selvmordsraten blir å øke. Sånn blir det når man skal gå etter de svake og syke i samfunnet. Skulle nesten tro det var gjort med vilje...

Anonymkode: 21c66...765

Ingen som har sagt det ikke er gjort med vilje. 
At de går etter de svake vet jeg ikke helt. Svak i forhold til hvem? 
Spørsmålet er kanskje heller hvor hjernevasket man er til å lytte. Er du samvittighetsmenneske er det nok lettere å være redd for å gjøre noe galt slik at man får angst. Dette er perfekt for de maktsyke. Så det blir kanskje å velge hvem du vil være. Bli en av de underdanige, eller selv bli maktsyk.

Endret 21. mars av UtakknemligDiva

[AnonymBruker]

UtakknemligDiva skrev (12 minutter siden):

Og hadde du vært meg, hadde du nok også vært død selv om du bor i Norge. 
Nå vet ikke jeg hvorfor du er ufør, men jeg hadde aldri holdt ut å ikke ha noe å gå til.

Jobbet i veldig mange år. Trodde selv ufør var det samme som døden, men når det står mellom liv eller død, da valgte jeg livet. Livet som ufør er helt greit. 

Anonymkode: 0de26...3ef

[psykedeliker]

UtakknemligDiva skrev (På 20.3.2025 den 20.45):

Jeg reduserer likevel ikke forventningene.

Dine egne forventninger eller de faglige/profesjonelle forventningene?

UtakknemligDiva skrev (4 timer siden):

Bli en av de underdanige, eller selv bli maktsyk.

Dette er bare tull, det finnes mer enn de 2 alternativene.

[UtakknemligDiva]

psykedeliker skrev (2 minutter siden):

Dine egne forventninger eller de faglige/profesjonelle forventningene?

Dette er bare tull, det finnes mer enn de 2 alternativene.

Sikkert mine egne. 
Farlig å følge faglige, da har man ikke lenger egne meninger.

Jeg er ikke god på å se gråsoner.

[psykedeliker]

UtakknemligDiva skrev (2 minutter siden):

Farlig å følge faglige, da har man ikke lenger egne meninger.

Personlige meninger har ingenting i jobbsammenheng å gjøre, så hva er poenget ditt her?

Endret 21. mars av psykedeliker

[UtakknemligDiva]

psykedeliker skrev (3 minutter siden):

Personlige meninger har ingenting i jobbsammenheng å gjøre, så hva er poenget ditt her?

Jobbsammenheng???? Jeg trodde du mente hva psykatrien mener. 

[AnonymBruker]

Hun er ufør nå fordi hun er syk. Men mulig hun kan komme seg tilbake i jobb i fremtiden om hun blir bedre. Det er ikke lett å jobbe med angst og depresjon samt en spiseforstyrrelse. Nav ser på 24/7 mennesket. Man skal fungere hele døgnet, og ikke bare 7,5 time pr dag. 

Anonymkode: 07b6f...e8e