Så redd...

[Gjest glimmer]

Jeg hadde en skummel opplevelse i dag. Plutselig føltes det som om jeg skulle dø. Hjertet slo så fort og hardt i brystet mitt, jeg fikk ikke puste, klarte ikke samle tankene. Kjenner fremdeles at jeg har litt hjertebank.

Er alene hjemme og skal være det i to dager. Vil så gjerne ha kjæresten min her, men jeg klarer ikke være så nær han nå for tiden. Så jeg satt og tenkte på det. Og på at jeg kaster bort tiden hans og følelsene hans. På at jeg snart må ta mot til meg og innrømme for meg selv og han at jeg ikke kan få et forhold til å funke, ikke nå.

Men han gir meg så mye glede, så mange smil, så mye håp... Og jeg er så uendelig glad i han. Så tanken på å miste han sendte meg inn i en tilstand av totalt panikk.

Dette er nøyaktig hvorfor jeg prøvde å avvise han for 6 måneder siden. Jeg skjønte at han var en av disse virkelige vidunderlige personene man bare møter noen få ganger i livet. Og jeg skal jo ikke like noen, jeg... Skal jo ikke bli glad i noen eller trenge noen, fordi jeg bare må miste de allikevel og det gjør for vondt.

Får ikke puste igjen Må slutte å tenke på dette.