Fysisk nærhet

[Gjest glimmer]

Beklager å skrive to innlegg på rad, men jeg kom på noe jeg har tenkt litt på å spørre dere om. Måtte liksom bare "stole" litt mer på dere før jeg torte å si det...

Jeg har blitt misbrukt som liten og senere voldtatt to ganger av en kjæreste (da jeg var 14). Siden dette har jeg hatt samleie med omtrent syv-åtte stykker (er 19 nå). Mest bare fordi de ville og jeg ikke klarte å "skuffe" de ved å si nei. Hadde ikke et nært forhold til noen av de.

Kjæresten min vet om dette, da vi er veldig åpne om det meste, prøver i alle fall. Det han ikke vet er at jeg egentlig ikke ønsket å ha sex med noen av disse guttene, det "bare ble sånn". Problemet dukker opp nå som vi har vært sammen seks måneder og det ville vært naturlig å ha samleie. Han presser ikke, da han vet om overgrepene jeg har blitt utsatt for, men i det siste har han forsiktig spurt litt om hva som skiller han fra de syv andre.

Jeg kan jo ikke si at det som skiller han og de, er at sex med han ville bety noe følelsesmessig. At han er så fantastisk og flott, at jeg ikke klarer å dele slik fysisk nærhet med han. Det høres jo helt latterlig ut!

Noen som vet hvordan jeg kan klare å forklare det til han på en fornuftig måte? VIl jo helst det, før dette blir en stor bekymring for han.

[puma]

Det hørtes kjent ut, ja.

Ham som jeg nå bor sammen med var en veldig god venn, lenge, før vi ble kjærester. Han visste veldig mye om meg og min fortid, og han visste at jeg hadde hatt endel "onenight-stands" osv tidligere.

Det virket på en måte veldig ulogisk at jeg skulle kvie meg sånn for fysisk nærhet med denne gutten som jeg stolte på og som jeg var glad i, mens jeg tidligere hadde hoppet til sengs med gutter jeg knapt visste navnet på.

Jeg prøvde å forklare ham at forskjellen var at nå var jeg edru, og at nå betydde det noe for meg, og at det derfor krevde mer av meg.

Jeg kunne ikke, og ville ikke, lukke ham ute slik jeg pleide å gjøre med de andre. Jeg ville at dette skulle være anderledes og jeg ville at det skulle føles riktig. Derfor tok det lengre tid før jeg følte meg modig nok til å prøve.

Dette skrev jeg i et lite brev til ham, for jeg syntes det var litt vanskelig å finne ordene når vi pratet sammen. Det virket som om han skjønte problemet, og respekterte at vi skulle følge mitt tempo.

Kanskje du skulle prøve å skrive ned hva du tenker om dette? Det er ofte lettere.

Lykke til.

Mvh

[Gjest glimmer]

Det hørtes kjent ut, ja.

Ham som jeg nå bor sammen med var en veldig god venn, lenge, før vi ble kjærester. Han visste veldig mye om meg og min fortid, og han visste at jeg hadde hatt endel "onenight-stands" osv tidligere.

Det virket på en måte veldig ulogisk at jeg skulle kvie meg sånn for fysisk nærhet med denne gutten som jeg stolte på og som jeg var glad i, mens jeg tidligere hadde hoppet til sengs med gutter jeg knapt visste navnet på.

Jeg prøvde å forklare ham at forskjellen var at nå var jeg edru, og at nå betydde det noe for meg, og at det derfor krevde mer av meg.

Jeg kunne ikke, og ville ikke, lukke ham ute slik jeg pleide å gjøre med de andre. Jeg ville at dette skulle være anderledes og jeg ville at det skulle føles riktig. Derfor tok det lengre tid før jeg følte meg modig nok til å prøve.

Dette skrev jeg i et lite brev til ham, for jeg syntes det var litt vanskelig å finne ordene når vi pratet sammen. Det virket som om han skjønte problemet, og respekterte at vi skulle følge mitt tempo.

Kanskje du skulle prøve å skrive ned hva du tenker om dette? Det er ofte lettere.

Lykke til.

Mvh

Takk puma, det var ingen dum idé

Han syntes nok samtaler om midt tidligere sexliv er vanskelig han også, så kanskje det vil være godt for han at han bare blir informert og slipper å gå og tenke på det, i stedet for å måtte ta det opp med meg.

En ting til... Er det noen andre som føler at de er eller har vært lett på tråden? Jeg føler det veldig slik. De fleste mennesker jeg kjenner har liksom ventet på den rette, de parene jeg kjenner har vært hverandres første, kjæresten min har ventet med sex til han fant noen han stolte på og elsket dypt (og nå må han vente på meg, stakkar). Jeg bare føler det som om jeg har gjort noe forferdelig ekkelt og galt ved å ha hatt så mange seksualpartnere.

[puma]

Takk puma, det var ingen dum idé

Han syntes nok samtaler om midt tidligere sexliv er vanskelig han også, så kanskje det vil være godt for han at han bare blir informert og slipper å gå og tenke på det, i stedet for å måtte ta det opp med meg.

En ting til... Er det noen andre som føler at de er eller har vært lett på tråden? Jeg føler det veldig slik. De fleste mennesker jeg kjenner har liksom ventet på den rette, de parene jeg kjenner har vært hverandres første, kjæresten min har ventet med sex til han fant noen han stolte på og elsket dypt (og nå må han vente på meg, stakkar). Jeg bare føler det som om jeg har gjort noe forferdelig ekkelt og galt ved å ha hatt så mange seksualpartnere.

Det er ikke noe ekkelt eller galt i å ha hatt "mange" seksual-partnere. Det må være opp til hver enkelt å bestemme det selv, synes jeg. Hva andre gjør får være deres sak.

Det eneste jeg synes er galt når jeg tenker tilbake på fortiden min, er at jeg anså meg selv som så verdiløs at jeg ikke hadde noen rett til å sette krav til hvem jeg skulle være sammen med. Antall partnere har ikke noe å si i den sammenheng.

Mvh

[girlunknown]

jeg synes ikke det høres latterlig ut. hvorfor kan du ikke si det til han? hva med å skrive ut dette innlegget og gi det til ham som et lite 'brev' ? det har jeg gjort til kjæresten min. han forsto mer etter å ha lest det.

tenker på deg.