For noen kan det være attraktivt å være syk og innlagt i psykiatrien

[Anonymos]

26 minutes ago, AnonymBruker said:

Hva om man gjør det til tross for kraftig angst..

Anonymkode: 63518...35f

Det kommer an på korrelasjonen mellom hva pasienten forteller at han gjør og hva han faktisk gjør, siden innlegget dreier seg om å overdrive symptomer. Sier han at han er ute på skiturer, sydenturer osv og gjør det til tross for kraftig angst, ja da overdriver han ikke sykdommen. Sier han derimot at han har såpass sterk angst at han holder seg innenfor hele dagen, men likevel observeres i skiløypa og på sydenturer stadig vekk: Da er det grunn til å tro at han overdriver sykdommen.

[nachnoo]

Endelig en som har skjønt hva dette dreier seg om 😀

[FjellOgDalar]

Om en person føler at hen er nødt til å simulere eller overdrive sykdom, mener jeg det må være et symptom på noe som bør tas tak i. Kanskje ikke akkurat sykdom, men noe må åpenbart være galt i livet til noen som har det sånn. 

[AnonymBruker]

FjellOgDalar skrev (17 minutter siden):

Om en person føler at hen er nødt til å simulere eller overdrive sykdom, mener jeg det må være et symptom på noe som bør tas tak i. Kanskje ikke akkurat sykdom, men noe må åpenbart være galt i livet til noen som har det sånn. 

Ja, det kan bl a dreie seg om omsorgssvikt i barndommen. 

Anonymkode: b26fe...e23

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (8 timer siden):

Hvis livsførselen ikke samsvarer med det en forteller om egen sykdom. Om en forteller om depresjon så sterk at en stort sett ligger på sofaen og/eller angst så sterkt at en knapt kommer seg ut av huset, men personen stadig observeres i skiløypa, på treningsstudio eller på sydenturer, kan det tyde på at en overdriver plagene.

Uff det er litt ekkelt. Prøver å trene (blir mindre enn vanlig)tross moderat/alvorlig depresjon fordi jeg tror det hjelper meg å bli frisk. Prioriterer å bruke krefter på det. Har kanskje ikke energi til å dusje etterpå,  ikke dagen etter, jeg går med lue så ingen ser det fete håret, det ser ikke de som så meg på treningssenter. Så da håper jeg ikke folk ikke tror meg på det andre jeg oppgir av symptomer. 

Anonymkode: 5bc99...e8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Uff det er litt ekkelt. Prøver å trene (blir mindre enn vanlig)tross moderat/alvorlig depresjon fordi jeg tror det hjelper meg å bli frisk. Prioriterer å bruke krefter på det. Har kanskje ikke energi til å dusje etterpå,  ikke dagen etter, jeg går med lue så ingen ser det fete håret, det ser ikke de som så meg på treningssenter. Så da håper jeg ikke folk ikke tror meg på det andre jeg oppgir av symptomer. 

Anonymkode: 5bc99...e8d

Men jeg sier det også da. 

Anonymkode: 5bc99...e8d

[AnonymBruker]

8 hours ago, Adeie said:

Varme og sol forminsker angst og depresjoner. Så dra til syden er bra for den psykiske helse. 

Jeg er faktisk en roligere og gladere utgave av meg selv i syden, så for å holde meg oppegående, reiser jeg så ofte jeg kan.

 

Da tenker jeg du ikke er så veldig plaget av angst og depresjon i utgangspunktet. Når jeg var på det verste kom jeg meg ikke ut av huset engang.

Anonymkode: 35205...3f5

[Adeie]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Da tenker jeg du ikke er så veldig plaget av angst og depresjon i utgangspunktet. Når jeg var på det verste kom jeg meg ikke ut av huset engang.

Anonymkode: 35205...3f5

Da tenker du feil.

 Klarer jeg å gå på do, klarer jeg å sette meg på ett fly.

En av de turene mine ringte psykiateren meg daglig for å høre jeg levde. Det var første tur jeg da var på etter jeg ble veldig syk og ufør.

Panikkangst får jeg flere ganger pr uke. Men siden det bare er å sette seg ned der man er å bruke de pusteøvelser jeg har fått, ja så får de da bare komme. Hvorfor skal slikt stoppe meg?

Og om du måtte mene jeg ikke er syk nok, eller har angst nok. Eller at jeg ikke har BP nok, så får det være ditt problem. 

Din måte å være deprimert på din måte og ha angst på er faktisk ikke fasiten. 

Btw efexor har hjulpet mye på min daglige angst. Den er der, men jeg spyr ikke hver dag.

 

 

Endret onsdag kl 16:14 av Adeie

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Da tenker jeg du ikke er så veldig plaget av angst og depresjon i utgangspunktet. Når jeg var på det verste kom jeg meg ikke ut av huset engang.

Anonymkode: 35205...3f5

Jeg kom meg faktisk både ut av huset og på jobb da jeg var alvorlig deprimert. 

Det har vært flere her her på dol som har skrevet det du skriver her til meg også - de har ment at jeg ikke kunne vært alvorlig deprimert fordi jeg klarte å jobbe og ta meg av barna mine. 

Men for meg var det ikke noe alternativ den gangen - det var barna og omsorgen for dem som motiverte meg til å ikke isolere meg og bli arbeidsufør. Jeg følte at jeg måtte gjøre alt jeg kunne for å ta vare på dem og forsørge dem. 

Jeg sliter med helsa i dag også, og jeg vet at de fleste i min situasjon ville vært uføre (sagt av legen min). Men jeg klarer det fordi det å kunne stå i jobb betyr så mye for meg og fordi det er noe jeg virkelig har lyst til - akkurat som jeg klarte det den gangen hvor omsorgen for barna var det som motiverte meg til å ikke isolere meg og stå i jobb selv om alt strittet imot inni meg og så mørkt ut. 

Jeg har valgt å tro på at den som diagnostiserte meg var kompetent nok til det, idag er hen også sjef på dps. 

Anonymkode: b26fe...e23

[AnonymBruker]

1 minute ago, AnonymBruker said:

Jeg kom meg faktisk både ut av huset og på jobb da jeg var alvorlig deprimert. 

Anonymkode: b26fe...e23

Det var kraftig panikkangst som var hovedproblemet.

Anonymkode: 35205...3f5

[AnonymBruker]

13 minutes ago, Adeie said:

Da tenker du feil.

 Klarer jeg å gå på do, klarer jeg å sette meg på ett fly.

 

Det finnes alvorlighetsgrader av angst og depresjon. Noen er hardere rammet.

Anonymkode: 35205...3f5

[Sliten Snegle]

19 minutes ago, Adeie said:

Da tenker du feil.

 Klarer jeg å gå på do, klarer jeg å sette meg på ett fly.

 

 

Da klarer du sikkert å jobbe også.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Da tenker jeg du ikke er så veldig plaget av angst og depresjon i utgangspunktet. Når jeg var på det verste kom jeg meg ikke ut av huset engang.

Anonymkode: 35205...3f5

Feil. jeg hadde kraftig sosial angst i mange år før jeg fikk rett å god behandling. Jeg hadde angst overalt. Likevel var jeg ute, det var helt forfedelig, men man jo må være ute også. Jeg er heldigvis mye, mye bedre i dag. Før fikk jeg angst bare av å være i butikker og på bussen!

Anonymkode: 63518...35f

[Adeie]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det finnes alvorlighetsgrader av angst og depresjon. Noen er hardere rammet.

Anonymkode: 35205...3f5

Ja noen av oss har det tøffere enn andre. Men holdningen man har til det har alt å si. Så får du faktisk tro jeg er mildt rammet. 

 

Sliten Snegle skrev (3 minutter siden):

Da klarer du sikkert å jobbe også.

Det for du lov å mene. Nå er fakta noe annet.

[motiva2]

Anonymos skrev (8 timer siden):

Det kommer an på korrelasjonen mellom hva pasienten forteller at han gjør og hva han faktisk gjør, siden innlegget dreier seg om å overdrive symptomer. Sier han at han er ute på skiturer, sydenturer osv og gjør det til tross for kraftig angst, ja da overdriver han ikke sykdommen. Sier han derimot at han har såpass sterk angst at han holder seg innenfor hele dagen, men likevel observeres i skiløypa og på sydenturer stadig vekk: Da er det grunn til å tro at han overdriver sykdommen.

Men kan det ikke være at han som er ute på skiturer og sydentur osv. overdriver hvor mye det faktisk koster ham? Det er jo en slags status i å være den sterke som klarer ting på tross av all lidelsen. 

[AnonymBruker]

motiva2 skrev (16 minutter siden):

Men kan det ikke være at han som er ute på skiturer og sydentur osv. overdriver hvor mye det faktisk koster ham? Det er jo en slags status i å være den sterke som klarer ting på tross av all lidelsen. 

Hvorfor skulle han overdrive dette overfor behandleren sin? 

Anonymkode: b26fe...e23

[motiva2]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvorfor skulle han overdrive dette overfor behandleren sin? 

Anonymkode: b26fe...e23

Det er jo en måte å overrapportere symptomer på det også. For å få omsorg, behandling, sympati osv.

[frosken]

AnonymBruker skrev (På 15.4.2025 den 22.03):

https://subjekt.no/2024/06/05/for-noen-kan-det-vaere-attraktivt-a-vaere-syk-og-innlagt-i-psykiatrien/

"Rollen som syk kan gi privilegier og fordeler, som omsorg, oppmerksomhet, goder og fritid. Derfor bør helsevesenet være på vakt mot simulering av psykisk sykdom, skriver Kathrine Larsen.

Noen ganger er gevinsten ved lidelse så stor for enkelte mennesker at det er mer behagelig å forbli syk enn å prøve å bli frisk.

Enkelte kan ha skjulte motiver for å innta rollen som den syke, mens andre igjen later som om de er syke uten åpenbar grunn. Sykdom er derfor ikke bare en ulempe, men kan gi oss sekundærgevinster i form av omsorg, oppmerksomhet, goder og fritid.

Trøst og oppmerksomhet føles godt. Noen mennesker har lært at det bare er ved sykdom de får oppleve dette, og lever derfor av og for sin lidelse. Tilfriskningen kan da bli plagens rival (23). Noen ganger kan det gå så langt at sykdom blir vårt eneste våpen i kampen for å hevde oss i livet.

Simulering av lidelse, også kjent som Münchausens syndrom, eksisterer i beste velgående og er et kjent fenomen (2,6,7,8,26). Forskning viser at mellom 6 og 13 prosent av pasienter som er innlagt i psykiatrien, enten overdriver eller simulerer sine lidelser (8,25)."

Anonymkode: f36d1...6f6

Forfatteren av denne teksten har skrevet flere artikler om simulering, - jeg synes det er et påfallende fokus å ha dersom du jobber som psykiatrisk sykepleier. 

At sykdom _kan_ gi sekundærgevinster er usedvanlig gammelt nytt. Og at noen mennesker - av veldig ulike grunner - fremstiller sine vansker som mer omfattende enn hva de fleste andre ville ha beskrevet i en tilsvarende situasjon - er jo heller ikke nytt. Folk er forskjellige, også når de formidler sine vansker. 

Påstanden "Forskning viser at mellom 6 og 13 prosent av pasienter som er innlagt i psykiatrien, enten overdriver eller simulerer sine lidelser (8,25)." er for øvrig spekulativ, de oppgitte kildene gir ikke grunnlag for påstanden. Teksten er svak faglig sett, selv om hun til stadighet henviser til forskning - uten at det virker som om hun alltid forstår den forskningen hun viser til. 

[Worriesome Plenty 2]

Da jeg var tvangsinnlagt sa en av de andre på røykerommet at han skjønte ikke hvorfor jeg var der for jeg virket så normal. Han var der i 3 dager, jeg var i flere måneder. Ikke snakket jeg mye heller, i motsetning til han som var super sosial og hele tiden klaget på hvor syk han var. Denne pissekonkuransen så jeg mye av da jeg var innlagt. Det var om å gjøre å overtale de andre om hvem som var psykest evnt hadde det værst/ led mest. 

[Sokk]

frosken skrev (39 minutter siden):

Forfatteren av denne teksten har skrevet flere artikler om simulering, - jeg synes det er et påfallende fokus å ha dersom du jobber som psykiatrisk sykepleier. 

At sykdom _kan_ gi sekundærgevinster er usedvanlig gammelt nytt. Og at noen mennesker - av veldig ulike grunner - fremstiller sine vansker som mer omfattende enn hva de fleste andre ville ha beskrevet i en tilsvarende situasjon - er jo heller ikke nytt. Folk er forskjellige, også når de formidler sine vansker. 

Påstanden "Forskning viser at mellom 6 og 13 prosent av pasienter som er innlagt i psykiatrien, enten overdriver eller simulerer sine lidelser (8,25)." er for øvrig spekulativ, de oppgitte kildene gir ikke grunnlag for påstanden. Teksten er svak faglig sett, selv om hun til stadighet henviser til forskning - uten at det virker som om hun alltid forstår den forskningen hun viser til. 

Jeg merker at jeg trengte å se dette svaret i kveld. Takk for perspektiv.