Burde man få barn om man er ufør pga psykisk syk?

[AnonymBruker]

Eller burde jeg se på det som at jeg er for syk til å ha barn også? 

Anonymkode: 69b13...9a3

[AnonymBruker]

Det er krevende å ha barn, både fysisk og mentalt. Foreldre som ikke er psykisk syk blir ofte utslitt i perioder. Man må ha mentalt overskudd til å ta vare på barnet, seg selv og huset. Barnet skal følges opp på skole, lekser, fritidsaktiviteter osv. 

For å være ærlig så tenker jeg at hvis man klarer av alt dette, så stusser jeg litt på hvorfor man er 100% ufør. For har man så mye kapasitet så har man vel egentlig kapasitet til i hvert fall en deltidsjobb.

Anonymkode: e301d...d7b

[AnonymBruker]

Barn er krevende. Har man blitt ufør før man får barn ville jeg tenkt at da har man ikke den ekstra ressursen dom skal til.

Noen blir ufør etter de har fått barn, da blir barna iberegnet som endel av belastningen for at de får ufør.

Anonymkode: a2263...c7d

[AnonymBruker]

Mange sier at man ikke har kapasitet til å ta seg av barn om man er 100% ufør. Det er kanskje noe bastant.

Anonymkode: 4a3f4...c4e

[Worriesome Plenty 2]

Min mening som er at er man frisk nok til å bli forelder er man frisk nok til å jobbe. Med mindre man har en frisk partner med masse overskudd.

[Sokk]

Dette kommer ikke an på hvorvidt du er ufør på papiret eller hvilken diagnose du har på papiret. Det kommer an på virkeligheten: hvor syk er du, hvor mye energi har du, hvor robust er du, hvilken støtte har du rundt deg, og hvilke andre ressurser har du.

Det er ikke sånn at vi i dagens samfunn forbyr enkelte grupper å få barn (takk og pris).

Du må selv vurdere om dette er noe du har lyst til, om det vil være godt for barnet å deg som forelder, og om du synes det er lurt å få barn. Bare du kan bestemme.

Det er veldig krevende å få barn, både fysisk og psykisk. Graviditet og barseltid er en vanlig tid å bli innlagt på psykiatrisk. Det er da svært krevende for både mor og barn å bli adskilt. Søvnen blir ødelagt. Du får knapt noe egentid lenger. Noen trenger deg hele tiden. Du får konstant dårlig samvittighet. Du får muligheten til å føle deg utilstrekkelig absolutt hele tiden. Du får bekymringer ut av en annen verden. De koster masse penger. Du får en fulltidsjobb bare med å drive husholdningen, det blir veldig mye ekstra husarbeid og organiseringsarbeid.

Jeg elsker barna mine. Men jeg er adskilt fra dem mye pga samlivsbrudd. Det gjør veldig vondt. Å få barn førte min samboer og meg nærmere hverandre. Men det førte også til brudd. Barna mine er en kilde til mening i livet. En sjelden gang føler jeg på mestring i foreldrerollen. Jeg kan til en viss grad bare være meg selv med dem, noe jeg ikke kan med noen andre. Jeg kan tidvis føle på glede av å bare være sosial med dem, jeg tror det blir mer av dette etter hvert som de blir eldre (og mindre hjelpetrengende). Jeg kan føle på glede av f.eks å ta på dem søte klær, eller lære dem ting, eller å ta dem med på opplevelser.

Men for fysisk og psykisk helse har det vært negativt å få barn, ingen tvil. 

[Glitter]

Jeg klarer ingen av delene. Men håper det kan bli bedre. 

[AnonymBruker]

Min venninne ble ufør etter hun ble utsatt for et ran da hun jobbet i bank. Men hun fikk barn i ettertid og er en god mor og en oppegående og dyktig ungdom. 
Det er mange grader av psykisk syk og ufør. 
Jeg er frisk og er i jobb, men det å ha små barn var krevende. Du kan ikke tenke på egne behov med barn. De styrer døgnrytmen første årene. Og plutselig må du dra på sykehuset etter en lang dag på jobb fordi guttungen har fått en nobbi i øret. Får feberkramper osv. du må ha helse for å være foreldre. 

Anonymkode: d2a84...d49

[AnonymBruker]

Det finnes ikke noe fasitsvar på dette. 

Anonymkode: b0c1f...cc1