Hvor mye husker du fra barndommen?

[Siena]

Hvor mye husker du fra barndommen? Og hvorfor er det sånn at noen husker lite mens andre husker mye?

Jeg husker ganske så lite fra barndommen, har inntrykk av at jeg husker unormalt lite egentlig i forhold til andre. Jeg husker jo noe og har noen få minner, men har glemt mye også (som jeg nok burde ha husket). Ellers har jeg lurt litt på om de (fleste) minnene jeg har egentlig ikke er minner, men er basert på ting jeg har blitt fortalt og bilder. De fleste minnene mine er vel fra jeg var eldre enn 12 år. 

[Dorthe]

Jeg husker veldig mye. Litt fra før jeg fylte tre år og en del fra før jeg begynte på skolen. Husker navnet på alle i klassen min og alle lærerne fra barneskolen og husker klasserom.  Husker venninnene mine, foreldrene deres og husker mange episoder.

[Siena]

Dorthe skrev (2 minutter siden):

Jeg husker veldig mye. Litt fra før jeg fylte tre år og en del fra før jeg begynte på skolen. Husker navnet på alle i klassen min og alle lærerne fra barneskolen og husker klasserom.  Husker venninnene mine, foreldrene deres og husker mange episoder.

Det er egentlig ganske interessant hvor forskjell det er på folk og hvor mye en husker. Jeg har ingen minner fra før jeg begynte på skolen, tror kanskje første minnet mitt er fra jeg var ca 10 år. 

[Dorthe]

Siena skrev (13 minutter siden):

Det er egentlig ganske interessant hvor forskjell det er på folk og hvor mye en husker. Jeg har ingen minner fra før jeg begynte på skolen, tror kanskje første minnet mitt er fra jeg var ca 10 år. 

Jeg har en mann som husker veldig lite.  Han sier det er uforskammende kvalmt hvor mye jeg husker 😉. Fordelen med å huske mye tror jeg er at jeg ikke synes tiden går fort.  Jeg vet ikke om det har sammenheng, men jeg innbiller meg det 😁

[AnonymBruker]

Så og si ingenting.

Anonymkode: 1168a...3d1

[Lillemus]

Jeg husker jo noe, men samtidig er nok en god del av det ting jeg har blitt fortalt og sett på bilder. Mine første minner er nok fra da jeg var 2-3 år gammel, jeg husker at barnevogna mi ble solgt og at en mann kom på døren og hentet den, at vi flyttet opp i 3. etg og at jeg satt i sengen min mens to menn (sikkert to onkler av meg) bar den opp trappene.  Husker også at jeg satt på divanen på kjøkkenet hos mormor og morfar etter at jeg hadde vært ute i snøen og lekt, og spiste kjeks (serinakaker?) og varm melk. Dette må ha vært da jeg var 3 år for da døde min morfar.

[Nicklusheletida]

Vi flyttet inn i nybygd hus da jeg var 4 år. Jeg husker enkelte ting fra før vi flyttet, men mer som små glimt. Fra der jeg bodde fra 4 år, husker jeg veldig mye. Jeg hadde en fantastisk barndom med mange barn å leke med. Jeg har fortsatt venner fra den tiden. Bestevenninnen har fulgt meg fra vi var 2 år, fra tiden før vi flyttet til samme sted og samme gate. 

[stjernestøv]

Jeg husker veldig lite fra hele livet mitt, har alltid hatt dårlig hukommelse. Mye er glemt fra barna var små og, husker bare bruddstykker. 

[laban]

Jeg husker mer fra skoletiden og årene like før, enn mange av mine jevnaldrende venninner gjør.

Av det som kan tidfestes fra de aller tidligste årene, husker jeg noen glimt fra 2-3-årsalderen (typisk hendelser som var litt uvanlig/dramatiske) og mye fra da jeg var fire år og eldre. 

[erik123]

Jeg prøver å glemme alt, det var en grusom tid, som jeg ikke unner noen!!

[Ekstra]

Jeg husker mange glimt fra tidlig barndom, blant annet har jeg minner om et sted vi flyttet fra da jeg var drøyt to år. Jeg har et eldre søsken som husker mye mindre enn meg, underlig at det skal være slik forskjell, dette har vi snakket om flere ganger.

[Worriesome Plenty 2]

Jeg husker ganske mye fra 3-4 års alderen.

[Glitter]

Jeg har minner fra tre års alder, men totalt sett så husker jeg ikke mye. Moderat til lite vil jeg si. Har dårlig hukommelse nå også. 

@nachnoo er det slik at psykisk uhelse av ulik art kan påvirke hvor mye man husker? 

[morsan]

Jeg husker ganske mye. Fra ca 3-5-årsalderen er det mer glimt jeg husker enn lengre sammenhengende hendelser. Det er mer som å huske i form av lysbilder eller gifs, mens fra 5-6-årsalderen og oppover husker jeg mer som «film». Både barndomsvenner og søsken omtaler meg som en som husker godt og som tillegges stor troverdighet i det jeg husker.
 

Men også hos meg glemmes ting, selvsagt. Det var litt komisk da vi hadde 20-årsjubileum for grunnskolen og det var quiz om hvem som hadde gjort ditt og datt (en eller annen morsom eller pinlig historie) og en av dem var om meg, om noe jeg fullstendig hadde glemt. 😆 

[Grendel]

Jeg husker en del ting fra jeg var ganske liten og jeg tror det er fordi vi bodde flere ulike steder/land. Ulike steder og stemninger.

[Vhanja]

Jeg husker mye. Men så har jeg også et veldig nostalgisk forhold til min barndom så mimrer ofte.

[Siena]

Ville bare si takk for alle svar.