Hva er normalt?

[Gjest bipoline]

Kommer fra fest. Er kommet ganske tidlig hjem, ønsket egentlig å gå hjem for lenge siden. Alle stemmene bare summet rundt og jeg klarte ikke å skille. Orket ikke å forholde meg til det som ble sagt til meg; alt ble bare kaos i mitt hode.

Prøver å trøste meg selv med at det er helt normalt. Alle er slitne av og til. Jeg fungerer jo bedre nå enn på lenge, og det er jo ikke rart at det "renner over" innimellom. Men blir så redd for at det går utforbakke igjen. Jeg tåler jo så lite! Men hva er egentlig normalt? Hva er det forventet å tåle i en rehabiliteringsfase? Jeg orker ikke å gå på pynt, jeg vil leve livet igjen!!

[tropas]

Kjære bipoline

Jeg synes det virker helt normalt det du skriver om å være sliten. Jeg blir også sliten av å omgås mye mennesker på en gang, men kan ikke huske at det noen gang har vært noe varsel om en dårlig periode.

Men jeg kjenner godt til redselen du beskriver, og vet veldig godt hvordan jeg selv hele tiden leter etter signaler.

mvh

[Gjest bipoline]

Kjære bipoline

Jeg synes det virker helt normalt det du skriver om å være sliten. Jeg blir også sliten av å omgås mye mennesker på en gang, men kan ikke huske at det noen gang har vært noe varsel om en dårlig periode.

Men jeg kjenner godt til redselen du beskriver, og vet veldig godt hvordan jeg selv hele tiden leter etter signaler.

mvh

KJære tropas

Så godt å se ditt nick igjen, lenge siden sist?

Desverre er jeg nok nedi dumpa igjen - raste ned for noen dager siden. Men jeg er så redd for å bare falle og falle. Jeg har vært så mye dypere før. Natten i natt ble fæl, depressive og selvdestruktive tanker kvernet rundt og jeg måtte slå meg ut med en real psykococtail.

Har hittil klart å stå opp, kle på meg og spise frokost med familien. Ble dødssliten av det..... Men jeg vil ikke ende opp i sengen; det fører så lett til at jeg bare graver meg enda mer ned.

Uff; jeg har det så vondt nå og jeg finner ikke veien "ut i solen".

[Gjest calestia]

KJære tropas

Så godt å se ditt nick igjen, lenge siden sist?

Desverre er jeg nok nedi dumpa igjen - raste ned for noen dager siden. Men jeg er så redd for å bare falle og falle. Jeg har vært så mye dypere før. Natten i natt ble fæl, depressive og selvdestruktive tanker kvernet rundt og jeg måtte slå meg ut med en real psykococtail.

Har hittil klart å stå opp, kle på meg og spise frokost med familien. Ble dødssliten av det..... Men jeg vil ikke ende opp i sengen; det fører så lett til at jeg bare graver meg enda mer ned.

Uff; jeg har det så vondt nå og jeg finner ikke veien "ut i solen".

Herregud.. jeg skulle så innmari øsnke at jeg ikk ehadde den fjerneste ide om hva du pratet om..

Og at du aldri hadde forstått megom jeg sa det du har skrevet her..

Er så vanskelig det der.. å vite om du bare er sliten ..e eller om du er mer sliten enn du tåler.. eller om nedturen kommer..

jeg bomma denne gangen. trodde jeg var sliten . bare litt sliten, sidej jeg hadde gjort endel ting, rydda sakene til -en og sånt.

men nedturen kom raskere enn noensinne. På timen tror jeg . eller over natta..

plutselig hadde tankemønsteret mitt foranra seg helt. nå er jeg selv søkk borte i ett eller annet jeg vil ut av, men som deg, nekter jeg å legg emeg i senga, kommer jo ikk eopp igjen.,forsøker alt for å holde meg oppe, holde tankene fast på andre ting. men det er vasneklig nå, for ordne stokker seg fort, husker plutselig ikke. jeg vil ut herifra,

men må jeg bare vente..?

Men i går var heg hyper igjen . men er det ikke i dag. nå svinger det mer og mer, raskere og raskere,og vet rett og slett ikk eom jeg overlever dette. ( ingen planer om ikke å gjøre det, men jeg mister alt gang på gang.)

faen . nå ble det bare pjatt. igjen fra min side.

men du vet, og jeg vet, at det går over, om det så er for å begynne igjen..

Sett din lit til vitenskapen. en dag kan de jelpe. og kanskje kan de hjelpe mange.

Håper, håper.

klemmer

[tropas]

KJære tropas

Så godt å se ditt nick igjen, lenge siden sist?

Desverre er jeg nok nedi dumpa igjen - raste ned for noen dager siden. Men jeg er så redd for å bare falle og falle. Jeg har vært så mye dypere før. Natten i natt ble fæl, depressive og selvdestruktive tanker kvernet rundt og jeg måtte slå meg ut med en real psykococtail.

Har hittil klart å stå opp, kle på meg og spise frokost med familien. Ble dødssliten av det..... Men jeg vil ikke ende opp i sengen; det fører så lett til at jeg bare graver meg enda mer ned.

Uff; jeg har det så vondt nå og jeg finner ikke veien "ut i solen".

Trist å høre at det går dårlig, vet så altfor godt hvordan det føles. Vet det er tungt å slepe seg opp av senga, men tror det er viktig å klare det. Vet det ikke er lett, når jeg får det slik prøver jeg å sette meg små mål om gangen.

Senga kan være både en venn og en fiende i slike stunder. Det kan føles befriende å gjemme seg under dyna, på en annen side så har tankene en tedens til å kverne rundt om negative ting. Og tiden føles som om den sto stille.

Jeg har vært her inne litt under et annet nick, la igjen beskjed om dette på meldinger. Legger inn en ny melding til deg nå. Jeg måtte skifte nick av div. grunner.

Føler med deg og håper det vil snu fort. Etter regn kommer sol, det er bare snakk om tid.

mvh