Vet ikke hva jeg skal gjøre.

[Tuva.]

Jeg har visst en stund at mamma er utro, hun har siden jeg fant det ut klart å overbevise meg om å ikke si noe til pappa men jeg føler mer og mer på at det ødelegger både min psyke å holde det hemmelig samt at jeg ikke går ut selv og at jeg sliter med å stole på folk jeg møter. Andre som har vært i en slik eller lignende situasjon?

[Drømmeautomat]

Hvor gammel er du? Var det din mor selv som fortalte deg det, eller oppdaga du det selv?

[Tuva.]

Jeg ble 18 på våren i år og jeg forsto hva hun drev med mens jeg fortsatt var 15 så det begynner å bli en stund. 

[Drømmeautomat]

Det er ikke riktig av foreldre å belaste barn med hemmeligheter slik din mor har gjort overfor deg. Spesielt vanskelig blir det selvsagt fordi hun tvinger på deg et dilemma om hvem du skal være lojal mot. Hun har satt deg i en skikkelig lojalitetskonflikt.

Jeg håper du har noen du kan snakke med dette om, en venn eller en venninne, eller en voksen du stoler på. 

Det er ikke ditt ansvar å holde på denne hemmeligheten. 

[Tuva.]

Takk, jeg vet jo på en måte innerst inne at det hun gjør er feil og at hun ber meg om en sånn ting er nesten like feil, men nå har det gått lang tid, jeg forstår hva som skjer på en annen måte enn til å begynne med og jeg føler meg skamfull på hennes vegne. Jeg føler det er utrolig at ingen andre har skjønt hva hun holder på med.

[psykedeliker]

Det din mor driver med er psykisk utpressing, og det er ikke noe du trenger å godta bare fordi hun er moren din. Du kan snu hele situasjonen ved å si til din mor at det ikke er din jobb å dekke over hennes hemmeligheter, men at hun får sørge for at ingen spør deg om hva du har sett.

[Tuva.]

psykedeliker skrev (3 minutter siden):

Det din mor driver med er psykisk utpressing, og det er ikke noe du trenger å godta bare fordi hun er moren din. Du kan snu hele situasjonen ved å si til din mor at det ikke er din jobb å dekke over hennes hemmeligheter, men at hun får sørge for at ingen spør deg om hva du har sett.

Jeg tenkte det samme i starten men det er jammen ikke så lett når det går opp for en at jeg kan ha en avgjørende rolle i om det oppdages eller ei, og jeg har samtidig hatt et veldig bra til særlig mamma opp gjennom årene også.

[psykedeliker]

Tuva. skrev (5 minutter siden):

Jeg tenkte det samme i starten men det er jammen ikke så lett når det går opp for en at jeg kan ha en avgjørende rolle i om det oppdages eller ei, og jeg har samtidig hatt et veldig bra til særlig mamma opp gjennom årene også.

Nå tenker du akkurat slik din mor vil at du skal gjøre. Men tankemønstrene dine må du styre selv, uavhengig av hva det handler om.

[Tuva.]

psykedeliker skrev (13 timer siden):

Nå tenker du akkurat slik din mor vil at du skal gjøre. Men tankemønstrene dine må du styre selv, uavhengig av hva det handler om.

Ja jeg forstår jo at jeg er inne i et blindspor både tankemessig og følelsesmessig.

[Glitter]

For en vanskelig posisjon din mor har satt deg i. Min første tanke er at du bør si til din mor at du ikke holder det hemmelig mer. Så får hun mulighet til å fortelle din far om det selv. Evt får du gjøre det. 

Det siste er jeg usikker på da det jo egentlig ikke er ditt ansvar å si noe til din far. 

[Tuva.]

Glitter skrev (På 17.7.2025 den 17.54):

For en vanskelig posisjon din mor har satt deg i. Min første tanke er at du bør si til din mor at du ikke holder det hemmelig mer. Så får hun mulighet til å fortelle din far om det selv. Evt får du gjøre det. 

Det siste er jeg usikker på da det jo egentlig ikke er ditt ansvar å si noe til din far. 

Ja jo mer tid som går jo mer umulig føles det for min egen del, selv om min far bør kunne klare å håndtere slike nyheter så har jeg en gnagende følelse av at han ikke vil takle det, jeg er så svingstang i alt rundt hele greia nå at jeg må bare ta en avgjørelse på hva jeg gjør og hvordan før jeg mister helt grepet selv på meg og mitt.

[Glitter]

Tuva. skrev (6 timer siden):

Ja jo mer tid som går jo mer umulig føles det for min egen del, selv om min far bør kunne klare å håndtere slike nyheter så har jeg en gnagende følelse av at han ikke vil takle det, jeg er så svingstang i alt rundt hele greia nå at jeg må bare ta en avgjørelse på hva jeg gjør og hvordan før jeg mister helt grepet selv på meg og mitt.

Ja du bør i hvertfall ta en avgjørelse snart for ditt eget ve og vel.

[AnonymBruker]

"gnagende følelse" - Unnskyld, men er du virkelig 18 år? Tenker at en vanlig 18-åring av i dag ville brukt enklere og mindre voksne ord og uttrykk.

Anonymkode: ed6dc...0a1

[Glitter]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

"gnagende følelse" - Unnskyld, men er du virkelig 18 år? Tenker at en vanlig 18-åring av i dag ville brukt enklere og mindre voksne ord og uttrykk.

Anonymkode: ed6dc...0a1

Er vel ikke så voksen uttrykk å si gnagende følelse. 

[AnonymBruker]

Synes språkføringen i det hele vitner om 40+ --- men kan jo være en veldig moden tenåring.

Anonymkode: ed6dc...0a1

[Drømmeautomat]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Synes språkføringen i det hele vitner om 40+ --- men kan jo være en veldig moden tenåring.

 

Hvis flere på 40+ hadde agert og kommunisert som dagens 18-åringer ville verden vært et bedre sted.

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 22.7.2025 den 13.20):

Synes språkføringen i det hele vitner om 40+ --- men kan jo være en veldig moden tenåring.

Anonymkode: ed6dc...0a1

Språk og alder trenger ikke ha noen sammenheng. En person som f.eks. leser/skriver mye, vil utvikle språket mer (uavhengig av alder). Selv leste jeg kun voksenlitteratur fra 9-årsalder, og jeg leste fra 3-6 bøker i uken.

[AnonymBruker]

Sant. Men det er få unge som leser bøker i dag.

Anonymkode: ed6dc...0a1

[Eva Sofie]

Tuva. skrev (På 16.7.2025 den 15.17):

Jeg tenkte det samme i starten men det er jammen ikke så lett når det går opp for en at jeg kan ha en avgjørende rolle i om det oppdages eller ei, og jeg har samtidig hatt et veldig bra til særlig mamma opp gjennom årene også.

Hvordan går det med deg nå, ca. 10 dager senere? Jeg forstår det er krevende å bli satt i en slik lojalitetskonflikt - og det er ikke riktig av din mor å utsette deg for dette fra 15-årsalder. Det er helt forståelig at du opplever det slik du gjør. Barn/ungdommer skal ikke måtte ta ansvar for egne foreldres opplevelser og følelser.

 

Ettersom du er 18 år, kan du ta kontakt med Helsestasjon for ungdom (Helsenorge.no) og be om å få snakke med helsepersonell. Dette er et landsomfattende og gratis tilbud for unge mellom 13-23 år. Helsepersonell har taushetsplikt overfor dine foreldre og andre.

Endret 26. juli av Eva Sofie