Vet ikke hva jeg skal gjøre.

[Tuva.]

Jeg har visst en stund at mamma er utro, hun har siden jeg fant det ut klart å overbevise meg om å ikke si noe til pappa men jeg føler mer og mer på at det ødelegger både min psyke å holde det hemmelig samt at jeg ikke går ut selv og at jeg sliter med å stole på folk jeg møter. Andre som har vært i en slik eller lignende situasjon?

[Drømmeautomat]

Hvor gammel er du? Var det din mor selv som fortalte deg det, eller oppdaga du det selv?

[Tuva.]

Jeg ble 18 på våren i år og jeg forsto hva hun drev med mens jeg fortsatt var 15 så det begynner å bli en stund. 

[Drømmeautomat]

Det er ikke riktig av foreldre å belaste barn med hemmeligheter slik din mor har gjort overfor deg. Spesielt vanskelig blir det selvsagt fordi hun tvinger på deg et dilemma om hvem du skal være lojal mot. Hun har satt deg i en skikkelig lojalitetskonflikt.

Jeg håper du har noen du kan snakke med dette om, en venn eller en venninne, eller en voksen du stoler på. 

Det er ikke ditt ansvar å holde på denne hemmeligheten. 

[Tuva.]

Takk, jeg vet jo på en måte innerst inne at det hun gjør er feil og at hun ber meg om en sånn ting er nesten like feil, men nå har det gått lang tid, jeg forstår hva som skjer på en annen måte enn til å begynne med og jeg føler meg skamfull på hennes vegne. Jeg føler det er utrolig at ingen andre har skjønt hva hun holder på med.

[psykedeliker]

Det din mor driver med er psykisk utpressing, og det er ikke noe du trenger å godta bare fordi hun er moren din. Du kan snu hele situasjonen ved å si til din mor at det ikke er din jobb å dekke over hennes hemmeligheter, men at hun får sørge for at ingen spør deg om hva du har sett.

[Tuva.]

psykedeliker skrev (3 minutter siden):

Det din mor driver med er psykisk utpressing, og det er ikke noe du trenger å godta bare fordi hun er moren din. Du kan snu hele situasjonen ved å si til din mor at det ikke er din jobb å dekke over hennes hemmeligheter, men at hun får sørge for at ingen spør deg om hva du har sett.

Jeg tenkte det samme i starten men det er jammen ikke så lett når det går opp for en at jeg kan ha en avgjørende rolle i om det oppdages eller ei, og jeg har samtidig hatt et veldig bra til særlig mamma opp gjennom årene også.

[psykedeliker]

Tuva. skrev (5 minutter siden):

Jeg tenkte det samme i starten men det er jammen ikke så lett når det går opp for en at jeg kan ha en avgjørende rolle i om det oppdages eller ei, og jeg har samtidig hatt et veldig bra til særlig mamma opp gjennom årene også.

Nå tenker du akkurat slik din mor vil at du skal gjøre. Men tankemønstrene dine må du styre selv, uavhengig av hva det handler om.