AnonymBruker Skrevet 19. juli Skrevet 19. juli Når dere sier at dere tror på Gud – hva slags Gud mener dere da? Er det den kristne Gud, slik han ofte fremstilles – som en slags personlig skikkelse, en eldre mann med hvitt skjegg som sitter i himmelen og følger med på alt som skjer? En Gud som griper inn i verden, svarer på bønner og har en plan for hvert menneske? Eller tenker dere på Gud mer som en "kraft" – kanskje slik Einstein beskrev det? Han mente ikke på en personlig Gud, men mer som en form for intelligens eller orden som ligger bak naturens lover og universets struktur. En slags "upersonlig" Gud, som ikke nødvendigvis har vilje eller intensjon, men som likevel er grunnlaget for alt som finnes. (Han skrev også: "Bibelen er en samling av ærbødige, men likevel primitive legender, som er ganske barnslige". Han avviste også eksplisitt jødedommen som "primitiv overtro".) Eller kanskje noe helt annet? Noe mellom disse? En slags spirituell tilstedeværelse, men ikke nødvendigvis bundet til en spesiell religion? Anonymkode: 61038...a31 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 19. juli Skrevet 19. juli Da jeg var kristen så var det nok i begynnelsen ganske bibeltro, så utviklet det seg til smågodt-teologi, dvs jeg plikte det jeg likte fra kristendommen. Slik de fleste langvarig troende gjør. Så etter noen år ble det mørkt igjen. Kristendommen kan være en veldig mørk og okkult samt negativ religion. Gud er alt og du er ingenting. I følge Bibelen er han ikke noen snill gud. Anonymkode: fd244...479 0 Siter
stjernestøv Skrevet 19. juli Skrevet 19. juli (endret) Jeg tror Gud er lys og kjærlighet, en energi som gjennomstrømmer alt. Som en sol og strålene går inn i alle mennesker og alt levende selvfølgelig. Og egentlig alt, alt er energi. Endret 19. juli av stjernestøv 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.