Ble funnet etter 2 døgn ved Trollveggen.

[Nicklusheletida]

Jeg blir rørt av denne historien . Er så glad han ble funnet Tankene spinner videre til min egen litt skremmende opplevelse av hvor været kan snu på sekunder oppe på fjellet og du forstår at du må kjempe som besatt. 

Har du vært i en slik situasjon at du føler at du må kjempe som besatt ellers kan du miste livet ?

Min historie er bare barnematen i forhold til han som var ute i 2 døgn, men nok til at jeg ble veldig redd og fikk krefter jeg ikke trodde jeg hadde. 

Jeg skulle bare ta en liten skitur til en topp. Turen var ikke lang en gang. Hadde jeg gått tilbake samme vei, var den ikke på mer enn 6 km. Men på toppen bestemte jeg meg for å gå en ekstra rundtur. Det var fine løyper og fint vær. Men underveis snudde det fullstendig . Vinterstormene der oppe er tøffe. Jeg fikk den midt i fleisen på vei opp en svak, men lang bakke på retur.Jeg så ingen ting rett forran meg. Bare løypa rett ned. Jeg hadde to tanker i hodet. Stormen kom til å bli enda verre og løypene ville forsvinne i snøstormen. Selv om jeg var godt kjent, hjelper jo det lite når du ikke ser noe, så fikk voldsomt hastverk. Jeg kjempet mot en vegg og følte jeg ikke kom av flekken. Var så sliten. 

På hytta satt samboeren med brukket bein og ble redd for meg, da han så stormen utenfor og jeg ikke svarte telefonen. Jeg hadde jo ikke sagt i fra om at jeg tok en ekstra rundtur heller. Jeg hørte telefonen, men kunne ikke stoppe og ta av meg vottene. Da hadde jeg fryst i hjel. 

Nå var jo dette bare en liten fillehistorie som gikk veldig fint, men redselen husker jeg og sjokket over hvor fort været kan snu.

Bare noen tanker etter å ha lest VG. 

 

 

[Siena]

Jeg ble også rørt og glad det endte godt. Man setter ekstra pris på nødetatene og frivillige som står på og leter når man hører slike historier. Fin artikkel i VG også. 

Selv har jeg aldri vært i en slik situasjon, heldigvis.

[Vendi]

Nicklusheletida skrev (54 minutter siden):

Jeg blir rørt av denne historien . Er så glad han ble funnet Tankene spinner videre til min egen litt skremmende opplevelse av hvor været kan snu på sekunder oppe på fjellet og du forstår at du må kjempe som besatt. 

Har du vært i en slik situasjon at du føler at du må kjempe som besatt ellers kan du miste livet ?

Min historie er bare barnematen i forhold til han som var ute i 2 døgn, men nok til at jeg ble veldig redd og fikk krefter jeg ikke trodde jeg hadde. 

Jeg skulle bare ta en liten skitur til en topp. Turen var ikke lang en gang. Hadde jeg gått tilbake samme vei, var den ikke på mer enn 6 km. Men på toppen bestemte jeg meg for å gå en ekstra rundtur. Det var fine løyper og fint vær. Men underveis snudde det fullstendig . Vinterstormene der oppe er tøffe. Jeg fikk den midt i fleisen på vei opp en svak, men lang bakke på retur.Jeg så ingen ting rett forran meg. Bare løypa rett ned. Jeg hadde to tanker i hodet. Stormen kom til å bli enda verre og løypene ville forsvinne i snøstormen. Selv om jeg var godt kjent, hjelper jo det lite når du ikke ser noe, så fikk voldsomt hastverk. Jeg kjempet mot en vegg og følte jeg ikke kom av flekken. Var så sliten. 

På hytta satt samboeren med brukket bein og ble redd for meg, da han så stormen utenfor og jeg ikke svarte telefonen. Jeg hadde jo ikke sagt i fra om at jeg tok en ekstra rundtur heller. Jeg hørte telefonen, men kunne ikke stoppe og ta av meg vottene. Da hadde jeg fryst i hjel. 

Nå var jo dette bare en liten fillehistorie som gikk veldig fint, men redselen husker jeg og sjokket over hvor fort været kan snu.

Bare noen tanker etter å ha lest VG. 

 

 

Ja, fantastisk at han ble funnet og reddet! 

Hørtes ille ut det du opplevde også, og jeg er litt spent på hvordan det gikk for seg at du kom deg tilbake? Glad du gjorde det. 

[Nicklusheletida]

Vendi skrev (48 minutter siden):

Ja, fantastisk at han ble funnet og reddet! 

Hørtes ille ut det du opplevde også, og jeg er litt spent på hvordan det gikk for seg at du kom deg tilbake? Glad du gjorde det. 

Ved å gå så fort jeg klarte. Tror redselen gjorde at jeg fikk ekstra krefter. Jeg måtte skynde meg det jeg klarte, før skisporene føk igjen. 

[Sokk]

Nicklusheletida skrev (2 timer siden):

Jeg blir rørt av denne historien . Er så glad han ble funnet Tankene spinner videre til min egen litt skremmende opplevelse av hvor været kan snu på sekunder oppe på fjellet og du forstår at du må kjempe som besatt. 

Har du vært i en slik situasjon at du føler at du må kjempe som besatt ellers kan du miste livet ?

Min historie er bare barnematen i forhold til han som var ute i 2 døgn, men nok til at jeg ble veldig redd og fikk krefter jeg ikke trodde jeg hadde. 

Jeg skulle bare ta en liten skitur til en topp. Turen var ikke lang en gang. Hadde jeg gått tilbake samme vei, var den ikke på mer enn 6 km. Men på toppen bestemte jeg meg for å gå en ekstra rundtur. Det var fine løyper og fint vær. Men underveis snudde det fullstendig . Vinterstormene der oppe er tøffe. Jeg fikk den midt i fleisen på vei opp en svak, men lang bakke på retur.Jeg så ingen ting rett forran meg. Bare løypa rett ned. Jeg hadde to tanker i hodet. Stormen kom til å bli enda verre og løypene ville forsvinne i snøstormen. Selv om jeg var godt kjent, hjelper jo det lite når du ikke ser noe, så fikk voldsomt hastverk. Jeg kjempet mot en vegg og følte jeg ikke kom av flekken. Var så sliten. 

På hytta satt samboeren med brukket bein og ble redd for meg, da han så stormen utenfor og jeg ikke svarte telefonen. Jeg hadde jo ikke sagt i fra om at jeg tok en ekstra rundtur heller. Jeg hørte telefonen, men kunne ikke stoppe og ta av meg vottene. Da hadde jeg fryst i hjel. 

Nå var jo dette bare en liten fillehistorie som gikk veldig fint, men redselen husker jeg og sjokket over hvor fort været kan snu.

Bare noen tanker etter å ha lest VG. 

 

 

Dette høres ut som en skummel opplevelse. Jeg har også fått meg en sånn «vekker» av en opplevelse, selv om den nok var noe mindre dramatisk.

Jeg var på vei opp til Gaustatoppen med min eks. Jeg hadde akkurat «møtt veggen» på jobb og tanken var at en tur i friluft ville gjøre godt. Det siste mamma sa til min eks før vi reiste var: «nå må du love å ta godt vare på henne.» På vei opp til toppen ble det mer og mer tåke og fuktig i været, og vi hadde lite klær og liten sekk med oss fordi vi tok det som en treningstur. Alt ble vått. Min eks stakk fra meg og løp alene til toppen for å få bedre treningseffekt og mens jeg gikk der alene ble tåken tykkere, og jeg gikk feil i et kryss. Jeg ble veldig kald og våt, fingrene fungerte nesten ikke.

Etter at jeg hadde gått nedover ganske lenge forsto jeg at jeg måtte være på feil vei. Jeg var litt stressa for jeg hadde hørt at det finnes bratte partier på en alternativ sti. Jeg hadde mobildekning, men jeg kunne jo ikke forklare hvor jeg var, for jeg hadde aldri vært der før og jeg hadde ingen sikt. Til slutt fant jeg tilbake til der jeg hadde gått feil og litt opp i bakken møtte jeg også eksen og vi gikk til toppen i sterk vind. Vi var gjennomvåte og hadde ikke skiftetøy, så vi kjøpte t-skjorter på toppen, men det hjalp ganske lite for å få varmen i oss. Heldigvis gikk banen ned.

Nå har jeg en supertrang t-skjorte fra Gaustatoppen turisthytte som får meg til å fremstå ganske sporty, men som egentlig bare er et symbol på idioti.

I etterkant har jeg vært mye mer bevisst på å pakke fornuftig, mens min eks sa problemet bare var at jeg var i for dårlig form til å løpe ned fra fjellet før jeg ble kald (jeg var da i god nok form til å løpe maraton, så jeg var ikke i objektivt sett dårlig form). 

[Nicklusheletida]

Sokk skrev (20 minutter siden):

Dette høres ut som en skummel opplevelse. Jeg har også fått meg en sånn «vekker» av en opplevelse, selv om den nok var noe mindre dramatisk.

Jeg var på vei opp til Gaustatoppen med min eks. Jeg hadde akkurat «møtt veggen» på jobb og tanken var at en tur i friluft ville gjøre godt. Det siste mamma sa til min eks før vi reiste var: «nå må du love å ta godt vare på henne.» På vei opp til toppen ble det mer og mer tåke og fuktig i været, og vi hadde lite klær og liten sekk med oss fordi vi tok det som en treningstur. Alt ble vått. Min eks stakk fra meg og løp alene til toppen for å få bedre treningseffekt og mens jeg gikk der alene ble tåken tykkere, og jeg gikk feil i et kryss. Jeg ble veldig kald og våt, fingrene fungerte nesten ikke.

Etter at jeg hadde gått nedover ganske lenge forsto jeg at jeg måtte være på feil vei. Jeg var litt stressa for jeg hadde hørt at det finnes bratte partier på en alternativ sti. Jeg hadde mobildekning, men jeg kunne jo ikke forklare hvor jeg var, for jeg hadde aldri vært der før og jeg hadde ingen sikt. Til slutt fant jeg tilbake til der jeg hadde gått feil og litt opp i bakken møtte jeg også eksen og vi gikk til toppen i sterk vind. Vi var gjennomvåte og hadde ikke skiftetøy, så vi kjøpte t-skjorter på toppen, men det hjalp ganske lite for å få varmen i oss. Heldigvis gikk banen ned.

Nå har jeg en supertrang t-skjorte fra Gaustatoppen turisthytte som får meg til å fremstå ganske sporty, men som egentlig bare er et symbol på idioti.

I etterkant har jeg vært mye mer bevisst på å pakke fornuftig, mens min eks sa problemet bare var at jeg var i for dårlig form til å løpe ned fra fjellet før jeg ble kald (jeg var da i god nok form til å løpe maraton, så jeg var ikke i objektivt sett dårlig form). 

Skjønner at det satte en vekker i deg. Ufin x foressten. Har selv hatt tåke på vei til Gaustadtoppen, men ikke så ille at vi mistet sikten helt. Dessuten gikk vi i kø. Var veldig mange som gikk dit den dagen. 

[frosken]

Jeg hadde en litt skremmende opplevelse for noen år siden i fjellet. Jeg gikk fra hytte til hytte - og hadde valgt en rute som var lite brukt en av dagene. Akkurat den dagen kom det uventet mye vind og regn, og det kjentes ut som om jeg flere ganger var i ferd med å miste balansen pga vinden (og i så fall ville jeg kunne ha slått meg stygt).  Ble etter hvert søkk våt. Så ingen andre turgåere hele dagen - og det tok 12 timer innen jeg kom frem dit jeg skulle. Da var det i ferd med å bli helt mørkt. Jeg var uten mobildekning hele tiden.

Etter dette har jeg alltid sørget for både litt bedre planlegging av rute og å ha med "nødsekk" og hodelykt. 

[cilie]

Serien Reddet på TV2 anbefales. https://play.tv2.no/programmer/fakta/reddet/sesong-4

[Nicklusheletida]

cilie skrev (13 minutter siden):

Serien Reddet på TV2 anbefales. https://play.tv2.no/programmer/fakta/reddet/sesong-4

Jeg så akkurat på den

[Nicklusheletida]

frosken skrev (25 minutter siden):

Jeg hadde en litt skremmende opplevelse for noen år siden i fjellet. Jeg gikk fra hytte til hytte - og hadde valgt en rute som var lite brukt en av dagene. Akkurat den dagen kom det uventet mye vind og regn, og det kjentes ut som om jeg flere ganger var i ferd med å miste balansen pga vinden (og i så fall ville jeg kunne ha slått meg stygt).  Ble etter hvert søkk våt. Så ingen andre turgåere hele dagen - og det tok 12 timer innen jeg kom frem dit jeg skulle. Da var det i ferd med å bli helt mørkt. Jeg var uten mobildekning hele tiden.

Etter dette har jeg alltid sørget for både litt bedre planlegging av rute og å ha med "nødsekk" og hodelykt. 

Huff, dette hørtes skummelt ut. Da jeg var ung var jeg jo på mange turer alene i Trollheimen uten mobil, men aldri i 12 timer alene. Tenker du var glad da du kom frem

[frosken]

Nicklusheletida skrev (9 minutter siden):

Huff, dette hørtes skummelt ut. Da jeg var ung var jeg jo på mange turer alene i Trollheimen uten mobil, men aldri i 12 timer alene. Tenker du var glad da du kom frem

Veldig glad da jeg kom frem! Fikk tildelt soveplass på madrass i en gang, - hytta var allerede full av folk som hadde valgt klokere ruter enn meg den dagen. Klarte å karre til meg litt plass på en tørkesnor også - så neste dag var jeg i grunnen ganske klar for å gå videre:-) (Akkurat den siste påstanden er jeg imidlertid litt usikker på, mulig at jeg ble en ekstra dag på den hytta...)

[Glitter]

Har også opplevd den plutselige og tjukke tåken pluss regn på fjelltur. Ikke særlig kult. 

[påskelilje]

Da ungene var 8-13  år var mine foreldre,  de tre og jeg på telttur på fjellet, til et sted foreldrene mine pleide å telte. Stedet lå bare en times gange fra kjørevei, på høyfjellet. Vi hadde tre fantastiske dager der, med to overnattinger. Da vi skulle hjem den siste dagen, klarte vi å gå feil sti ganske med en gang,  så vi svingte for langt østover. Samtidig kom tåka rullende. 

Det var ganske skummelt. Vi klarte ikke orientere oss, og hadde ikke mer mat. Det eneste vi hadde var to poser med rett i koppen-kakao 😄 Så etter et par timer, rasjonerte jeg ut pulveret til alle seks, så vi fikk litt sukker i oss 😅

Vi hadde ikke kompass, men beveget oss forsiktig i den retningen vi trodde veien var, men det var ulendt og vondt å gå. Tåka lå en god stund, men etter hvert begynte den å lette. Plutselig hørte vi en bil!!! Og vi skjønte at vi ikke var så langt ifra veien. Så - etter fire timer i stedet for én - kom vi frem, mye lenger øst enn beregnet. Så da satte de andre seg ned, mens jeg hentet den ene bilen, kjørte min far til hans, og så fikk plukket opp de andre. 

[Grendel]

Jeg har vært ut for noe lignende som @Nicklusheletida. Vi skulle gå opp på en fjelltopp med fjellski. Det var strålende vær. Halvveis opp på toppen begynte det å blåse opp. Heldigvis og under tvil bestemte vi oss for å snu. Det ble veldig fort skikkelig kraftig vind og tett snøfokk. Vi måtte ta av skiene og bare gå mot vinden ned igjen. Det var sånn at skien nesten ble blåst ut av hendene våre. Når vi etter hvert tok på skiene skulle renne ned var alt hvitt. Vi så bare bakken noen få meter foran. Det er ganske ekkelt når det er bratt og det ikke er noen løype. Vi visst ville om vi fikk riktig vei eller om det var noen stup foran oss. Vi kom etter hvert av uværet og tilbake til blå himmel.

Jeg ver ikke akkurat hvor farlig det var. Det hadde vært ganske ille å miste en ski eller skade seg i alle fall.

Det skjedde veldig fort og var ikke varslet.

[morsan]

Jeg synes serien «Reddet» er veldig fin. Det er utrolig dramatiske historier! Og jeg blir litt rørt av at vi bor i et land der det settes alle kluter til av topp kvalifiserte folk for å redde andre. Kanskje særlig ettersom de som reddes typisk «bare» har vært på en fritidstur og ikke noe «matnyttig», og mange har kanskje heller ikke vært godt nok forberedt eller tatt alle nødvendige forholdsregler. Tanken på at samfunnet uansett stiller opp og hjelper og redder folk i nød synes jeg er en flott ting! 

Jeg har ikke selv opplevd mer skummelt på tur enn insekter, gnagsår, vrikket ankel og annet ordinære småting.

Det mest dramatiske jeg har opplevd var ikke turrelatert - det var en nattlig hotellbrann i et fjerntliggende utland, hvor brannvesenet kom dagen etter og skvettet vann på glørne. 🫣 Heldigvis var hotellet enetasjes, så alle kom seg uskadd ut derfra. 

[Nicklusheletida]

morsan skrev (26 minutter siden):

Jeg synes serien «Reddet» er veldig fin. Det er utrolig dramatiske historier! Og jeg blir litt rørt av at vi bor i et land der det settes alle kluter til av topp kvalifiserte folk for å redde andre. Kanskje særlig ettersom de som reddes typisk «bare» har vært på en fritidstur og ikke noe «matnyttig», og mange har kanskje heller ikke vært godt nok forberedt eller tatt alle nødvendige forholdsregler. Tanken på at samfunnet uansett stiller opp og hjelper og redder folk i nød synes jeg er en flott ting! 

Jeg har ikke selv opplevd mer skummelt på tur enn insekter, gnagsår, vrikket ankel og annet ordinære småting.

Det mest dramatiske jeg har opplevd var ikke turrelatert - det var en nattlig hotellbrann i et fjerntliggende utland, hvor brannvesenet kom dagen etter og skvettet vann på glørne. 🫣 Heldigvis var hotellet enetasjes, så alle kom seg uskadd ut derfra. 

Oj, det må ha føltes dramatisk ja. Godt dere kom uskadd ut.

Jeg er også glad for å bo i et land hvor det settes alle kluter til for å redde folk.  Jeg ble jo selv hentet med helikopter en gang i 2011, da jeg brakk beinet . Glad jeg ikke var alene da, for det opplevdes jo dramatisk å se en legg som slang til den ene siden for ikke å snakke om smertene.

Ellers skrev jeg et innlegg i september 2020 som jeg ikke får til å lime inn her. Det opplevedes også litt skummelt en stund, men egentlig ikke så veldig dramatisk, for vi hadde nok overlevd natta om vi ikke fant stien. 

Det i innlegget over opplevdes mye farligere. 

Når jeg tenker meg om, så har jeg flere opplevelser som var potensielt farlige. Når jeg var sammen med x-en var vi på en strabasiøs topptur.  Han var uredd eller uklok er vel en mer korrekt beskrivelse. Fant sine egne ruter og sta som han var måtte jeg følge etter. Det ble en lang tur med lite mat. I steden for å følge stien, gikk vi opp ei bratt ur med løse steiner og usikkert underlag. ( trollheimen) Veldig bratt.Jeg ville ikke gå ned samme vei, men han ga seg ikke. Jeg var så sint, så jeg ba han gå først og teste terrenget slik at han kunne daue i steden for meg  Tror du ikke at det plutselig kommer en stor stein rullende nedover i full fart rett mot meg da. Heldigvis så jeg det og fikk akkurat tatt et skritt til siden og gjemt meg bak en annen stor stein. Hadde jeg blitt truffet, hadde jeg ikke overlevd det og havnet i enden av fjellet. Vi brukte veldig mange timer på den turen. Husker jeg var helt ferdig da vi kom hjem og sultne. Min mor ( vi var der på besøk i ferien) var sur fordi vi kom for sent til middag. Hun ante ikke hva vi hadde vært gjennom, men det sørget jeg for at hun fikk vite. Lunta var så kort at jeg ba henne smelle igjen kjeften sin og være glad for at vi kom hjem i det hele tatt

Ellers har jeg lært meg å ta trygge valg nå. Liker fortsatt toppturer, men de skal føles trygge.

 

[Nicklusheletida]

Grendel skrev (På 30.7.2025 den 23.00):

Jeg har vært ut for noe lignende som @Nicklusheletida. Vi skulle gå opp på en fjelltopp med fjellski. Det var strålende vær. Halvveis opp på toppen begynte det å blåse opp. Heldigvis og under tvil bestemte vi oss for å snu. Det ble veldig fort skikkelig kraftig vind og tett snøfokk. Vi måtte ta av skiene og bare gå mot vinden ned igjen. Det var sånn at skien nesten ble blåst ut av hendene våre. Når vi etter hvert tok på skiene skulle renne ned var alt hvitt. Vi så bare bakken noen få meter foran. Det er ganske ekkelt når det er bratt og det ikke er noen løype. Vi visst ville om vi fikk riktig vei eller om det var noen stup foran oss. Vi kom etter hvert av uværet og tilbake til blå himmel.

Jeg ver ikke akkurat hvor farlig det var. Det hadde vært ganske ille å miste en ski eller skade seg i alle fall.

Det skjedde veldig fort og var ikke varslet.

Jeg synes jeg ser det hele levende for meg

Tenker på gamle dager, da vi ikke hadde mobil en gang. Alle skiturene jeg hadde i trollheimen helt alene uten mobil og uten å være redd. Kan ikke huske at noen gang var redd den gangen. Var for ung og dum antagelig. Jeg tenkte  på at jeg måtte holde avstand til der det kunne gå snøskred og jeg tenkte på at jeg ikke burde brekke skien, men var aldri redd . Nå hadde det vært helt utenkelig å dra på tur uten mobil. 

 

[morsan]

Nicklusheletida skrev (3 timer siden):

Oj, det må ha føltes dramatisk ja. Godt dere kom uskadd ut.

Jeg er også glad for å bo i et land hvor det settes alle kluter til for å redde folk.  Jeg ble jo selv hentet med helikopter en gang i 2011, da jeg brakk beinet . Glad jeg ikke var alene da, for det opplevdes jo dramatisk å se en legg som slang til den ene siden for ikke å snakke om smertene.

Ellers skrev jeg et innlegg i september 2020 som jeg ikke får til å lime inn her. Det opplevedes også litt skummelt en stund, men egentlig ikke så veldig dramatisk, for vi hadde nok overlevd natta om vi ikke fant stien. 

Det i innlegget over opplevdes mye farligere. 

Når jeg tenker meg om, så har jeg flere opplevelser som var potensielt farlige. Når jeg var sammen med x-en var vi på en strabasiøs topptur.  Han var uredd eller uklok er vel en mer korrekt beskrivelse. Fant sine egne ruter og sta som han var måtte jeg følge etter. Det ble en lang tur med lite mat. I steden for å følge stien, gikk vi opp ei bratt ur med løse steiner og usikkert underlag. ( trollheimen) Veldig bratt.Jeg ville ikke gå ned samme vei, men han ga seg ikke. Jeg var så sint, så jeg ba han gå først og teste terrenget slik at han kunne daue i steden for meg  Tror du ikke at det plutselig kommer en stor stein rullende nedover i full fart rett mot meg da. Heldigvis så jeg det og fikk akkurat tatt et skritt til siden og gjemt meg bak en annen stor stein. Hadde jeg blitt truffet, hadde jeg ikke overlevd det og havnet i enden av fjellet. Vi brukte veldig mange timer på den turen. Husker jeg var helt ferdig da vi kom hjem og sultne. Min mor ( vi var der på besøk i ferien) var sur fordi vi kom for sent til middag. Hun ante ikke hva vi hadde vært gjennom, men det sørget jeg for at hun fikk vite. Lunta var så kort at jeg ba henne smelle igjen kjeften sin og være glad for at vi kom hjem i det hele tatt

Ellers har jeg lært meg å ta trygge valg nå. Liker fortsatt toppturer, men de skal føles trygge.

 

Oi, skjønner det er dramatisk å se det brukne beinet sitt slik. Bra du ble hentet i helikopter! 
 

Og veldig skremmende med den steinen 😵 Mener å huske det var noe lignende i en av episodene i Reddet, med en kar som hadde fått stein i hodet og fastklemt/knust bein. Han overlevde og uten varige skader i hodet, men måtte amputere beinet. Jammen bra du ikke ble truffet. Uansvarlig av din ex å insistere på å gå akkurat der.