Ble funnet etter 2 døgn ved Trollveggen.

[Nicklusheletida]

Jeg blir rørt av denne historien . Er så glad han ble funnet Tankene spinner videre til min egen litt skremmende opplevelse av hvor været kan snu på sekunder oppe på fjellet og du forstår at du må kjempe som besatt. 

Har du vært i en slik situasjon at du føler at du må kjempe som besatt ellers kan du miste livet ?

Min historie er bare barnematen i forhold til han som var ute i 2 døgn, men nok til at jeg ble veldig redd og fikk krefter jeg ikke trodde jeg hadde. 

Jeg skulle bare ta en liten skitur til en topp. Turen var ikke lang en gang. Hadde jeg gått tilbake samme vei, var den ikke på mer enn 6 km. Men på toppen bestemte jeg meg for å gå en ekstra rundtur. Det var fine løyper og fint vær. Men underveis snudde det fullstendig . Vinterstormene der oppe er tøffe. Jeg fikk den midt i fleisen på vei opp en svak, men lang bakke på retur.Jeg så ingen ting rett forran meg. Bare løypa rett ned. Jeg hadde to tanker i hodet. Stormen kom til å bli enda verre og løypene ville forsvinne i snøstormen. Selv om jeg var godt kjent, hjelper jo det lite når du ikke ser noe, så fikk voldsomt hastverk. Jeg kjempet mot en vegg og følte jeg ikke kom av flekken. Var så sliten. 

På hytta satt samboeren med brukket bein og ble redd for meg, da han så stormen utenfor og jeg ikke svarte telefonen. Jeg hadde jo ikke sagt i fra om at jeg tok en ekstra rundtur heller. Jeg hørte telefonen, men kunne ikke stoppe og ta av meg vottene. Da hadde jeg fryst i hjel. 

Nå var jo dette bare en liten fillehistorie som gikk veldig fint, men redselen husker jeg og sjokket over hvor fort været kan snu.

Bare noen tanker etter å ha lest VG. 

 

 

[Siena]

Jeg ble også rørt og glad det endte godt. Man setter ekstra pris på nødetatene og frivillige som står på og leter når man hører slike historier. Fin artikkel i VG også. 

Selv har jeg aldri vært i en slik situasjon, heldigvis.

[Vendi]

Nicklusheletida skrev (54 minutter siden):

Jeg blir rørt av denne historien . Er så glad han ble funnet Tankene spinner videre til min egen litt skremmende opplevelse av hvor været kan snu på sekunder oppe på fjellet og du forstår at du må kjempe som besatt. 

Har du vært i en slik situasjon at du føler at du må kjempe som besatt ellers kan du miste livet ?

Min historie er bare barnematen i forhold til han som var ute i 2 døgn, men nok til at jeg ble veldig redd og fikk krefter jeg ikke trodde jeg hadde. 

Jeg skulle bare ta en liten skitur til en topp. Turen var ikke lang en gang. Hadde jeg gått tilbake samme vei, var den ikke på mer enn 6 km. Men på toppen bestemte jeg meg for å gå en ekstra rundtur. Det var fine løyper og fint vær. Men underveis snudde det fullstendig . Vinterstormene der oppe er tøffe. Jeg fikk den midt i fleisen på vei opp en svak, men lang bakke på retur.Jeg så ingen ting rett forran meg. Bare løypa rett ned. Jeg hadde to tanker i hodet. Stormen kom til å bli enda verre og løypene ville forsvinne i snøstormen. Selv om jeg var godt kjent, hjelper jo det lite når du ikke ser noe, så fikk voldsomt hastverk. Jeg kjempet mot en vegg og følte jeg ikke kom av flekken. Var så sliten. 

På hytta satt samboeren med brukket bein og ble redd for meg, da han så stormen utenfor og jeg ikke svarte telefonen. Jeg hadde jo ikke sagt i fra om at jeg tok en ekstra rundtur heller. Jeg hørte telefonen, men kunne ikke stoppe og ta av meg vottene. Da hadde jeg fryst i hjel. 

Nå var jo dette bare en liten fillehistorie som gikk veldig fint, men redselen husker jeg og sjokket over hvor fort været kan snu.

Bare noen tanker etter å ha lest VG. 

 

 

Ja, fantastisk at han ble funnet og reddet! 

Hørtes ille ut det du opplevde også, og jeg er litt spent på hvordan det gikk for seg at du kom deg tilbake? Glad du gjorde det. 

[Nicklusheletida]

Vendi skrev (48 minutter siden):

Ja, fantastisk at han ble funnet og reddet! 

Hørtes ille ut det du opplevde også, og jeg er litt spent på hvordan det gikk for seg at du kom deg tilbake? Glad du gjorde det. 

Ved å gå så fort jeg klarte. Tror redselen gjorde at jeg fikk ekstra krefter. Jeg måtte skynde meg det jeg klarte, før skisporene føk igjen. 

[Sokk]

Nicklusheletida skrev (2 timer siden):

Jeg blir rørt av denne historien . Er så glad han ble funnet Tankene spinner videre til min egen litt skremmende opplevelse av hvor været kan snu på sekunder oppe på fjellet og du forstår at du må kjempe som besatt. 

Har du vært i en slik situasjon at du føler at du må kjempe som besatt ellers kan du miste livet ?

Min historie er bare barnematen i forhold til han som var ute i 2 døgn, men nok til at jeg ble veldig redd og fikk krefter jeg ikke trodde jeg hadde. 

Jeg skulle bare ta en liten skitur til en topp. Turen var ikke lang en gang. Hadde jeg gått tilbake samme vei, var den ikke på mer enn 6 km. Men på toppen bestemte jeg meg for å gå en ekstra rundtur. Det var fine løyper og fint vær. Men underveis snudde det fullstendig . Vinterstormene der oppe er tøffe. Jeg fikk den midt i fleisen på vei opp en svak, men lang bakke på retur.Jeg så ingen ting rett forran meg. Bare løypa rett ned. Jeg hadde to tanker i hodet. Stormen kom til å bli enda verre og løypene ville forsvinne i snøstormen. Selv om jeg var godt kjent, hjelper jo det lite når du ikke ser noe, så fikk voldsomt hastverk. Jeg kjempet mot en vegg og følte jeg ikke kom av flekken. Var så sliten. 

På hytta satt samboeren med brukket bein og ble redd for meg, da han så stormen utenfor og jeg ikke svarte telefonen. Jeg hadde jo ikke sagt i fra om at jeg tok en ekstra rundtur heller. Jeg hørte telefonen, men kunne ikke stoppe og ta av meg vottene. Da hadde jeg fryst i hjel. 

Nå var jo dette bare en liten fillehistorie som gikk veldig fint, men redselen husker jeg og sjokket over hvor fort været kan snu.

Bare noen tanker etter å ha lest VG. 

 

 

Dette høres ut som en skummel opplevelse. Jeg har også fått meg en sånn «vekker» av en opplevelse, selv om den nok var noe mindre dramatisk.

Jeg var på vei opp til Gaustatoppen med min eks. Jeg hadde akkurat «møtt veggen» på jobb og tanken var at en tur i friluft ville gjøre godt. Det siste mamma sa til min eks før vi reiste var: «nå må du love å ta godt vare på henne.» På vei opp til toppen ble det mer og mer tåke og fuktig i været, og vi hadde lite klær og liten sekk med oss fordi vi tok det som en treningstur. Alt ble vått. Min eks stakk fra meg og løp alene til toppen for å få bedre treningseffekt og mens jeg gikk der alene ble tåken tykkere, og jeg gikk feil i et kryss. Jeg ble veldig kald og våt, fingrene fungerte nesten ikke.

Etter at jeg hadde gått nedover ganske lenge forsto jeg at jeg måtte være på feil vei. Jeg var litt stressa for jeg hadde hørt at det finnes bratte partier på en alternativ sti. Jeg hadde mobildekning, men jeg kunne jo ikke forklare hvor jeg var, for jeg hadde aldri vært der før og jeg hadde ingen sikt. Til slutt fant jeg tilbake til der jeg hadde gått feil og litt opp i bakken møtte jeg også eksen og vi gikk til toppen i sterk vind. Vi var gjennomvåte og hadde ikke skiftetøy, så vi kjøpte t-skjorter på toppen, men det hjalp ganske lite for å få varmen i oss. Heldigvis gikk banen ned.

Nå har jeg en supertrang t-skjorte fra Gaustatoppen turisthytte som får meg til å fremstå ganske sporty, men som egentlig bare er et symbol på idioti.

I etterkant har jeg vært mye mer bevisst på å pakke fornuftig, mens min eks sa problemet bare var at jeg var i for dårlig form til å løpe ned fra fjellet før jeg ble kald (jeg var da i god nok form til å løpe maraton, så jeg var ikke i objektivt sett dårlig form). 

[Nicklusheletida]

Sokk skrev (20 minutter siden):

Dette høres ut som en skummel opplevelse. Jeg har også fått meg en sånn «vekker» av en opplevelse, selv om den nok var noe mindre dramatisk.

Jeg var på vei opp til Gaustatoppen med min eks. Jeg hadde akkurat «møtt veggen» på jobb og tanken var at en tur i friluft ville gjøre godt. Det siste mamma sa til min eks før vi reiste var: «nå må du love å ta godt vare på henne.» På vei opp til toppen ble det mer og mer tåke og fuktig i været, og vi hadde lite klær og liten sekk med oss fordi vi tok det som en treningstur. Alt ble vått. Min eks stakk fra meg og løp alene til toppen for å få bedre treningseffekt og mens jeg gikk der alene ble tåken tykkere, og jeg gikk feil i et kryss. Jeg ble veldig kald og våt, fingrene fungerte nesten ikke.

Etter at jeg hadde gått nedover ganske lenge forsto jeg at jeg måtte være på feil vei. Jeg var litt stressa for jeg hadde hørt at det finnes bratte partier på en alternativ sti. Jeg hadde mobildekning, men jeg kunne jo ikke forklare hvor jeg var, for jeg hadde aldri vært der før og jeg hadde ingen sikt. Til slutt fant jeg tilbake til der jeg hadde gått feil og litt opp i bakken møtte jeg også eksen og vi gikk til toppen i sterk vind. Vi var gjennomvåte og hadde ikke skiftetøy, så vi kjøpte t-skjorter på toppen, men det hjalp ganske lite for å få varmen i oss. Heldigvis gikk banen ned.

Nå har jeg en supertrang t-skjorte fra Gaustatoppen turisthytte som får meg til å fremstå ganske sporty, men som egentlig bare er et symbol på idioti.

I etterkant har jeg vært mye mer bevisst på å pakke fornuftig, mens min eks sa problemet bare var at jeg var i for dårlig form til å løpe ned fra fjellet før jeg ble kald (jeg var da i god nok form til å løpe maraton, så jeg var ikke i objektivt sett dårlig form). 

Skjønner at det satte en vekker i deg. Ufin x foressten. Har selv hatt tåke på vei til Gaustadtoppen, men ikke så ille at vi mistet sikten helt. Dessuten gikk vi i kø. Var veldig mange som gikk dit den dagen. 

[frosken]

Jeg hadde en litt skremmende opplevelse for noen år siden i fjellet. Jeg gikk fra hytte til hytte - og hadde valgt en rute som var lite brukt en av dagene. Akkurat den dagen kom det uventet mye vind og regn, og det kjentes ut som om jeg flere ganger var i ferd med å miste balansen pga vinden (og i så fall ville jeg kunne ha slått meg stygt).  Ble etter hvert søkk våt. Så ingen andre turgåere hele dagen - og det tok 12 timer innen jeg kom frem dit jeg skulle. Da var det i ferd med å bli helt mørkt. Jeg var uten mobildekning hele tiden.

Etter dette har jeg alltid sørget for både litt bedre planlegging av rute og å ha med "nødsekk" og hodelykt. 

[cilie]

Serien Reddet på TV2 anbefales. https://play.tv2.no/programmer/fakta/reddet/sesong-4

[Nicklusheletida]

cilie skrev (13 minutter siden):

Serien Reddet på TV2 anbefales. https://play.tv2.no/programmer/fakta/reddet/sesong-4

Jeg så akkurat på den

[Nicklusheletida]

frosken skrev (25 minutter siden):

Jeg hadde en litt skremmende opplevelse for noen år siden i fjellet. Jeg gikk fra hytte til hytte - og hadde valgt en rute som var lite brukt en av dagene. Akkurat den dagen kom det uventet mye vind og regn, og det kjentes ut som om jeg flere ganger var i ferd med å miste balansen pga vinden (og i så fall ville jeg kunne ha slått meg stygt).  Ble etter hvert søkk våt. Så ingen andre turgåere hele dagen - og det tok 12 timer innen jeg kom frem dit jeg skulle. Da var det i ferd med å bli helt mørkt. Jeg var uten mobildekning hele tiden.

Etter dette har jeg alltid sørget for både litt bedre planlegging av rute og å ha med "nødsekk" og hodelykt. 

Huff, dette hørtes skummelt ut. Da jeg var ung var jeg jo på mange turer alene i Trollheimen uten mobil, men aldri i 12 timer alene. Tenker du var glad da du kom frem

[frosken]

Nicklusheletida skrev (9 minutter siden):

Huff, dette hørtes skummelt ut. Da jeg var ung var jeg jo på mange turer alene i Trollheimen uten mobil, men aldri i 12 timer alene. Tenker du var glad da du kom frem

Veldig glad da jeg kom frem! Fikk tildelt soveplass på madrass i en gang, - hytta var allerede full av folk som hadde valgt klokere ruter enn meg den dagen. Klarte å karre til meg litt plass på en tørkesnor også - så neste dag var jeg i grunnen ganske klar for å gå videre:-) (Akkurat den siste påstanden er jeg imidlertid litt usikker på, mulig at jeg ble en ekstra dag på den hytta...)